Å sikre internasjonal fred og sikkerhet har alltid vært FNs hovedoppgave. 

Fred er en forutsetning for å skape bærekraftig utvikling. Dessverre har utviklingen innenfor dette bærekraftsmålet gått i feil retning. Antallet mennesker på flukt er rekordhøyt, og konflikter og væpnet vold hindrer utviklingen i mange land.

Klikk på et delmål for å lese mer om det under

  • Delmål 16.1)

    Betydelig redusere alle former for vold og dødelighet knyttet til vold i hele verden

  • Delmål 16.2)

    Stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vold og tortur mot barn

  • Delmål 16.3)

    Fremme rettsstaten nasjonalt og internasjonalt, og sikre likhet for loven, rettsikkerhet og rettsvern for alle

  • Delmål 16.4)

    Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon av ulovlige finans- og våpenstrømmer, gjøre det enklere å spore opp og returnere stjålne eiendeler og bekjempe alle former for organisert kriminalitet

  • Delmål 16.5)

    Betydelig redusere korrupsjon og bestikkelser i alle former

  • Delmål 16.6)

    Utvikle effektive, ansvarlige og åpne institusjoner på alle nivåer

  • Delmål 16.7)

    Sikre lydhøre, inkluderende, deltakelsesbaserte og representative beslutningsprosesser på alle nivåer

  • Delmål 16.8)

    Utvide og styrke utviklingslandenes deltakelse i institusjoner for global styring

  • Delmål 16.9)

    Innen 2030 sikre juridisk identitet for alle, blant annet gjennom fødselsregistrering

  • Delmål 16.10)

    Sikre allmenn tilgang til informasjon og beskytte grunnleggende friheter, i samsvar med nasjonal lovgivning og internasjonale avtaler

  • Delmål 16.a)

    Styrke relevante nasjonale institusjoner, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid, med sikte på å bygge kapasitet på alle nivåer, særlig i utviklingsland, for å forebygge vold og bekjempe terrorisme og kriminalitet

  • Delmål 16.b)

    Fremme og håndheve ikke-diskriminerende lover og politikk for bærekraftig utvikling

Myndigheter, sivilsamfunn og lokalsamfunn må samarbeide for å finne varige løsninger på konflikt og utrygghet. Å styrke rettsstaten og fremme menneskerettigheter er avgjørende i dette arbeidet. Det er også viktig å redusere flyten av ulovlige våpen, bekjempe korrupsjon og sikre inkluderende deltakelse.

Hvordan ligger verden an?

Verden er fortsatt langt unna å oppnå målet om fredfulle, rettferdige og inkluderende samfunn. Ved inngangen av 2025 var 123 millioner mennesker rundt om i verden tvunget på flukt, blant annet på grunn av krigene i Ukraina, Sudan og Palestina og andre dødelige konflikter.

  • I 2024 mistet nesten 50 000 mennesker livet i konflikter – én hvert 12. minutt.
  • Menneskerettighetsforkjempere og journalister utsettes fortsatt for betydelig risiko. Antallet drepte journalister økte med 11 prosent i 2024, og konfliktområder er særlig utsatte.
  • Den globale drapsraten falt fra 5,9 per 100 000 innbyggere i 2015 til 5,2 i 2023. Fortsetter utviklingen som nå, vil den gå ned med om lag 25 prosent innen 2030 – langt under målet om en reduksjon på 50 prosent.
  • Tilliten til styresmaktene er fortsatt svak, og mange opplever å ikke bli hørt i politikken. Data fra 83 land viser at bare 44 prosent mener at de politiske systemene er lydhøre og at deres stemme teller i beslutninger.

Tilgang til rettferdig rettsbehandling er en grunnleggende menneskerett. Likevel sitter nesten én av tre innsatte globalt (3,7 millioner mennesker) i fengsel uten rettskraftig dom. Enkelte regioner har gjort fremskritt, mens andre har gått tilbake.

Omtrent fire ganger så mange barn og kvinner ble drept i 2023–2024 som i foregående toårsperiode. De fleste dødsfallene skjedde i Gaza. Dette viser hvor langt vi har igjen for å oppnå global fred og sikkerhet. Trenden må snus, konflikter må ta slutt, og sivile må beskyttes i tråd med folkeretten.

Kilde: FNs bærekraftsmålrapport 2025

Ny krig brøt ut mellom Israel og palestinerne 7. oktober 2023. Minst 70 000 palestinere er drept, mange av dem kvinner og barn. Foto: UNRWA

Hva gjør Norge?

Hva gjør Norge bra?

Norge har lenge hatt et levedyktig demokrati med relativt små forskjeller. Rettsstaten står sterkt, og landet kjennetegnes av høy grad av tillit, gode velferdsordninger og et velorganisert arbeidsliv.

Norge har også en lav draps- og voldsrate. I 2025 ble det registrert 18 drapssaker med 19 ofre i landet.

Sivilsamfunnet i Norge består av et mangfold av organisasjoner. Det er generelt god dialog og godt samarbeid mellom myndighetene og sivilsamfunnet.

Kilde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)

Hva gjør Norge ikke så bra?

Selv om drapsraten i Norge er relativt lav i internasjonal sammenheng, er partnerdrap og vold i nære relasjoner likevel en utfordring. I 2025 utgjorde partnerdrap litt over en fjerdedel av drapene i Norge.

Norge har også utfordringer med å forebygge diskriminering og redusere hatefulle ytringer og rasisme. Rundt én av fem i befolkningen opplever diskriminering, men andelen er betydelig høyere blant personer med innvandrerbakgrunn.

Norge mangler en tydelig definisjon av statsløshet i lovverket og en egen prosedyre for å gi statsløse permanent opphold. Dette har blitt kritisert for å ikke fullt ut være i tråd med FNs konvensjon om begrensning av statsløshet.

Det norske finanssystemet er sårbart for hvitvasking og ulovlige pengetransaksjoner, og Økokrim har pekt på skatte- og avgiftsunndragelser som en sentral trussel mot finansieringen av velferdsstaten.

Hva gjør Norge internasjonalt?

Norge deltar aktivt i internasjonale initiativ for å bekjempe skatteunndragelse, korrupsjon, hvitvasking og ulovlige pengetransaksjoner. Norge er også en viktig aktør i konfliktforebygging, konfliktløsning og fredsbygging. 

I tillegg gir Norge finansiell støtte til sivilt samfunn og uavhengig journalistikk, samt FN og andre organisasjoner som arbeider med antikorrupsjon, uavhengige domstoler, finansiell åpenhet, ansvarlighet og integritet.

Norge prioriterer arbeid for demokrati og menneskerettigheter i sin utenrikspolitikk, med særlig vekt på kvinners rettigheter og deltakelse i samfunnsliv.

Kilde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)

Journalister i konfliktrammet område
Journalister kan spille en viktig rolle for å sikre allmenn tilgang til informasjon, og for å beskytte grunnleggende friheter. Dette er spesielt viktig i land som er preget av konflikt, undertrykkelse eller korrupte institusjoner. Foto: UNESCO.

Hva kan du gjøre?

Hev stemmen din 

Si ifra dersom du ser noen som helst form for diskriminering. Å endre holdninger i samfunnet er viktig for å bli kvitt rasisme, dårlig behandling av kvinner og diskriminering generelt. Alle er like mye verdt uansett kjønn, etnisitet, hudfarge, legning, kulturell og sosial bakgrunn eller funksjonsevne.

Sørg for at skolen din er inkluderende 

Hvordan ser det ut på skolen din? Er det et miljø som inkluderer og behandler alle rettferdig? Vær oppmerksom på hvorfor det er så viktig å fortsette å jobbe med å inkludere.  

Sørg for at arbeidsplassen din tar samfunnsansvar 

Oppmuntre arbeidsplassen din til å ta samfunnsansvar og jobbe med sivilsamfunnet og lokale initiativer for å oppnå globale mål.  Vær en pådriver for at arbeidsplassen bruker «etiske» produkter, der sosiale forhold, klima og miljø er ivaretatt i produksjonen.

Bruk stemmeretten din og engasjer deg 

Sett deg inn i politikk og finn ut hvilke saker som er viktigst for deg. Demokratiet gjør det mulig for oss å påvirke hvilke ledere vi vil at skal styre landet og lokalsamfunnet vårt. Stem ved skole-, lokal-, fylkestings- og stortingsvalg. Du kan også engasjere deg ved å melde deg inn i et politisk parti eller en organisasjon. 

Ressurser