Livet på jorden er avhengig av havet. Temperaturen, kjemien, strømningene og livet i havet, er det som gjør det mulig for mennesker å puste og leve. Mer enn halvparten av oksygenet vi puster inn kommer fra havet.
Klikk på et delmål for å lese mer om det under
-
Delmål 14.1)
Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, inkludert marin forsøpling og utslipp av næringssalter
-
Delmål 14.2)
Innen 2020 forvalte og beskytte økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig måte for å unngå betydelig skadevirkninger, blant annet ved å styrke økosystemenes motstandsevne og ved å iverksette tiltak for å gjenoppbygge dem, slik at havene kan bli sunne og produktive
-
Delmål 14.3)
Begrense mest mulig og sørge for håndtering av konsekvensene av havforsuring, blant annet gjennom styrket vitenskapelig samarbeid på alle nivåer
-
Delmål 14.4)
Innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere uttaket av fiskebestandene, få slutt på overfiske og ulovlig, urapportert og uregulert fiske og ødeleggende fiskemetoder, og iverksette vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for å gjenoppbygge fiskebestandene på kortest mulig tid, i det minste til de nivåene som kan gi høyest mulig bærekraftig avkastning ut fra bestandenes biologiske særtrekk
-
Delmål 14.5)
Innen 2020 bevare minst 10 prosent av kyst- og havområdene, i samsvar med nasjonal rett og folkeretten og på grunnlag av den beste vitenskapelige kunnskapen som er tilgjengelig
-
Delmål 14.6)
Innen 2020 forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske, avskaffe subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske, og dessuten unngå å innføre nye tilsvarende subsidier, samtidig som man erkjenner at en hensiktsmessig og effektiv særskilt og differensiert behandling av utviklingslandene og de minst utviklede landene bør være en integrert del av Verdens handelsorganisasjons forhandlinger om fiskerisubsidier* *Samtidig som det tas hensyn til de pågående forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon, Doha-runden og erklæringen fra ministermøtet i Hongkong.
-
Delmål 14.7)
Innen 2030 sikre at de økonomiske fordelene ved bærekraftig bruk av havets ressurser, blant annet gjennom bærekraftig forvaltning av fiskeri, akvakultur og turistnæring, i større grad kommer små utviklingsøystater og de minst utviklede landene til gode
-
Delmål 14.a)
Styrke vitenskapelig kunnskap, bygge opp forskningskapasitet og overføre marin teknologi – og samtidig ta hensyn til kriterier og retningslinjer fra Den mellomstatlige oseanografiske kommisjon for overføring av marin teknologi – med sikte på å bedre tilstanden i havet og øke det marine artsmangfoldets bidrag til utviklingen i utviklingslandene, særlig i små utviklingsøystater og de minst utviklede landene
-
Delmål 14.b)
Gi fiskere som driver småskala fiske, tilgang til marine ressurser og markeder
-
Delmål 14.c)
Styrke bevaring og bærekraftig bruk av havene og de marine ressursene ved å implementere folkeretten slik den er reflektert i FNs havrettskonvensjon, som utgjør rettsgrunnlaget for bevaring og bærekraftig bruk av havene og de marine ressursene, slik det framgår av punkt 158 i FN-rapporten «The Future We Want»
Havet dekker tre fjerdedeler av jordens overflate og inneholder hele 97 prosent av alt vann på planeten. Det er en viktig kilde til naturressurser som mat, medisiner og biodrivstoff, og spiller en nøkkelrolle i å bryte ned avfall og forurensning.
Havet er sentralt i det globale karbonkretsløpet. Det tar opp, lagrer, transporterer og frigir CO2, og absorberer omtrent en fjerdedel av menneskeskapte utslipp.
Milliarder av mennesker og dyr er avhengige av havet. Derfor er det avgjørende å styrke innsatsen for å beskytte det. Vi må stanse overfiske, redusere forsøpling og forurensning, og verne sårbare arter og økosystemer som korallrev.
Hvordan ligger verden an?
Havet står overfor betydelige utfordringer som skyldes menneskelig aktivitet, blant annet økt forsuring, synkende fiskebestander, stigende temperaturer og utbredt forsøpling. Alle disse faktorene kan ødelegge habitater, redusere det biologiske mangfoldet og true kystsamfunn og marine økosystemer.
- Til tross for økt innsats for å bevare havet, er kun litt over åtte prosent av havet klassifisert som marine verneområder – langt unna målet om 30 prosent innen 2030.
- Andelen overfiskede bestander øker med omtrent én prosent årlig, noe som understreker behovet for mer effektiv fiskeriforvaltning.
- Ulovlig, urapportert og uregulert fiske utgjør opptil 26 millioner tonn fisk årlig – rundt 15 prosent av den globale fangsten – og er fortsatt en stor trussel mot bærekraften i verdens fiskerier. Det undergraver marine økosystemer, matsikkerhet og økonomier.
- I 2024 nådde varmeinnholdet i havet sitt høyeste nivå på 65 år med målinger, og videreførte en åtte år lang periode med rekordhøy oppvarming.
Økende mengder avfall i verdenshavene har store miljømessige og økonomiske konsekvenser. Hvert år havner anslagsvis fem til tolv millioner tonn plast i havet, noe som fører til kostnader på rundt 13 milliarder dollar – blant annet til opprydding og tap i fiskeri og andre næringer. Nesten 90 prosent av plasten som finnes på havbunnen består av engangsprodukter som plastposer.
Kilde: FNs bærekraftsmålsrapport 2025
Hva må verden gjøre?
For å ta vare på havet må vi forvalte det på en bærekraftig måte. Det betyr å regulere fisket bedre, ta hensyn til hele økosystemet og beskytte sårbare områder.
I tillegg må vi redusere plast og annen forurensning, kutte klimagassutslipp, sørge for bedre kontroll og håndheving av regler, samt styrke kunnskapen om havet gjennom forskning. Dette krever mer investeringer, samarbeid mellom land og nye partnerskap på tvers av samfunnet.
Noe går i riktig retning. Innsatsen for å beskytte sårbare havområder har økt, og flere områder er allerede vernet mot fiske og annen skadelig aktivitet.
Kilde: FNs bærekraftsmålsrapport 2025
Hva gjør Norge?
Hva gjør Norge bra?
Norge har mange reguleringer og systemer for å sikre god forvaltning av havområdene. Den økologiske kvaliteten i norske kystvann og i store deler av de norske havområdene er generelt god, men klimaendringer og økt havtemperatur kan gi nye utfordringer.
Overvåkingen av den økologiske og kjemiske tilstanden i norske kystvann har blitt betydelig styrket de siste årene. Det er også innført tiltak for å forhindre og redusere marin forsøpling og spredning av mikroplast til havet, men dataene er fortsatt begrenset.
Fiskeriforvaltningen i Norge har gått fra å styre én fiskebestand om gangen til å se flere bestander og hele økosystemet i sammenheng, med utgangspunkt i det miljørettslige «føre-var-prinsippet» (å ta hensyn til potensielle skader før de inntreffer). Vi har også en egen havstrategi som skal hjelpe oss med bærekraftig utvikling av fiskeriene og havområdene.
Kilder: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no) / Regjeringens havrapport
Hva gjør Norge ikke så bra?
Fisketrålere i norske farvann skader havbunnen og får med seg en del tilleggsfangst de ikke er ute etter. Dette rammer også truede arter.
Havbruksnæringens negative virkninger på det marine miljøet er fortsatt betydelige, med stadig økende utslipp av næringsstoffer og bruk av kjemiske sprøytemidler for å takle lakselus. Fiskeri og akvakultur er fortsatt store kilder til plastforurensning.
Norge har bare beskyttet rundt 4,5 prosent av sine hav- og kystområder, og har en lang vei å gå for å nå målene i FNs naturavtale. Det finnes få soner der det er forbudt å fiske. Bare en liten andel av korallrevene har noen form for beskyttelse, og det er kun mot bunntråling.
Et annet problem er at den biologisk verdifulle iskantsonen har blitt åpnet opp for olje- og gassvirksomhet. Myndighetene har også tillatt dumping av gruveavfall i norske fjorder de siste årene, noe som ødelegger de lokale økosystemene.
Forurensning fra industri, transport og byområder, forblir en stor utfordring. Til tross for flere tiltak, er også avrenning av jord, næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruket fortsatt et problem.
Hva gjør Norge internasjonalt?
Norge spiller en viktig rolle i arbeidet med å opprette globale regler for marin forsøpling. Vi støtter også initiativer som jobber med å rydde havet og kystområder for søppel.
Norge har tatt initiativ til et internasjonalt havpanel for bærekraftig havøkonomi, med forpliktende samarbeid. Bistand til land i det globale sør er en del av strategien, i tillegg til å bekjempe fiskerikriminalitet.
Videre deltar Norge aktivt i fiskerikomiteen i FNs matvareorganisasjon (FAO), i arbeidsprogrammet til Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) og gjennom Blue Justice-initiativet, som hjelper land med å bekjempe organisert kriminalitet i den globale fiskerinæringen, i tråd med Københavnerklæringen.
Norge er også en bidragsyter til FNs havforskningskommisjon og havforskningstiåret.
Kilde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)
Hva kan du gjøre?
Velg sjømat som er fanget bærekraftig
Du som forbruker kan bidra til et mer bærekraftig fiske og havbruk ved å ta et bevisst valg når du spiser fisk eller skalldyr. Enten du spiser på en restaurant eller handler fra en butikk, ikke glem å spørre de som jobber der om sjømaten deres blir produsert og fanget på en bærekraftig måte.
Minimer plastbruk
Plast i havet er et stort problem. Det skader dyreliv, både i havet og langs kysten. Du kan bidra ved å redusere plastbruken din, og eventuelt ved å kjøpe gjenbrukbare produkter. Pass også på at plastavfall havner i søpla. Hvis ikke ender det ofte i havet.
Hold vannet rent
Ren natur betyr rent vann. Ikke hell ut farlige kjemikaler, som maling og vaskemidler, i naturen eller vasken. Rusk og rask, som Q-tips, tamponger og tanntråd, skal kastes i søpla – ikke i do.
Rydd en strand
Hvert år havner flere millioner tonn søppel i havet. Plukk opp rusk og rask du finner ute, og delta på strandryddedager. Kanskje kan du organisere en ryddedag selv?
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig. Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti, en fagforening eller en ideell organisasjon.
De gode, varige løsningene er som regel et resultat av kunnskap, samarbeid, og målrettet organisering. Vær en aktiv medborger! Bli med å nå bærekraftsmålene!