Latvia

Geografi

Latvia har et relativt flatt landskap med store lavlandsområder, men også åser, særlig i øst. Landet har en kystlinje på rundt 500 kilometer langs Østersjøen og Rigabukten. Den lengste elven er Daugava, som har utspring i Russland og renner gjennom Belarus og Latvia før den munner ut i Rigabukten.

Klimaet i Latvia varierer mellom kystområdene og områdene lenger inn i landet. Ved Østersjøen er vintrene gjerne mildere og somrene kjøligere enn i øst, der forskjellene mellom sommer- og vintertemperaturene er større. Det faller nedbør gjennom året. Industri og militærbaser fra sovjettiden førte til forurensning av vann og jord enkelte steder. Latvia arbeider med å forbedre vannkvaliteten, avfallshåndteringen og luftkvaliteten.

Historie

Området som i dag er Latvia, har vært bebodd i flere tusen år. På 1200-tallet tok tyske korsfarere kontroll over store deler av området, og i 1282 ble Riga medlem av Hansaforbundet, et handelsforbund av byer. På 1500- og 1600-tallet ble området delt mellom Polen-Litauen og Sverige. Etter flere kriger tok Russland gradvis kontroll over hele dagens Latvia. På 1800-tallet vokste en latvisk nasjonal bevegelse fram, samtidig som russiske myndigheter forsøkte å spre russisk språk og kultur.

Latvia erklærte seg selvstendig i 1918. Sovjet-Russland anerkjente selvstendigheten i 1920, men okkuperte Latvia i 1940. Nazi-Tyskland tok kontroll over landet i 1941, før Sovjetunionen igjen overtok mot slutten av andre verdenskrig. Under sovjetisk styre ble mange latviere arrestert, deportert eller drept. I 1988 ble Folkefronten dannet for å arbeide for selvstendighet. Latvia gjenopprettet sin selvstendighet i 1991 og ble medlem av FN samme år. I 2004 ble landet medlem av både EU og NATO.

Samfunn og politikk

Latvia er en demokratisk republikk. Presidenten er statsoverhode, mens statsministeren leder regjeringen. Presidenten velges av nasjonalforsamlingen for fire år og kan sitte i maksimalt to perioder på rad. Regjeringen må ha støtte fra nasjonalforsamlingen. Latvia har hatt mange koalisjonsregjeringer, der flere partier samarbeider om å styre landet. Uenighet mellom partiene har noen ganger ført til politisk uro. Korrupsjon er fortsatt en utfordring, men valgene regnes som frie og rettferdige.

Latviske statsborgere har i hovedsak de samme politiske rettighetene, uavhengig av etnisk bakgrunn. Likevel har den russiske og russisktalende minoriteten møtt kritikkverdige begrensninger, særlig knyttet til språk og utdanning. Noen innbyggere har status som ikke-statsborgere og kan derfor ikke stemme ved nasjonale valg. Kvinner og LHBT+-personer kan oppleve diskriminering, trakassering og vold. Samtidig har Latvia innført nye rettigheter for likekjønnede par gjennom en ordning for registrerte partnerskap.

Økonomi og handel

Etter selvstendigheten fra Sovjetunionen i 1991 gikk Latvia fra planøkonomi til markedsøkonomi. Omstillingen var vanskelig. Industriproduksjonen falt, mange mistet jobben, og prisene steg kraftig. Landet fikk økonomisk støtte fra blant annet Det internasjonale pengefondet (IMF) og EU, mot at det gjennomførte økonomiske reformer og innstramminger. Latvia opplevde sterk økonomisk vekst fram til finanskrisen i 2008. Krisen rammet landet hardt, men økonomien tok seg gradvis opp igjen. I 2011 ble det internasjonale låneprogrammet avsluttet.

I dag er Latvia en liten og åpen markedsøkonomi. EU-landene er de viktigste handelspartnerne. Trevarer, elektrisk utstyr og mineralprodukter er blant de viktigste eksportvarene. Handelen med Russland har falt betydelig etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Latvias økonomi påvirkes av utviklingen i internasjonal handel, investeringer og energipriser.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr i år et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). Latvia er medlem av Sikkerhetsrådet i to år, 2026-2027. Avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her. 

Utenrikspolitikk og forhold til andre land i Sikkerhetsrådet

Latvia er et europeisk land som er medlem av både EU og NATO. Landet har et svært nært forhold til USA og de andre europeiske landene. Latvia er sterkt kritisk til Russland på grunn av Russlands angrepskrig i Ukraina.

Latvia samarbeider med Kina hovedsakelig økonomisk, men forholdet er kjølig på grunn av politiske uenigheter.

Tips

Som Latvia vil dere være tydelige på at internasjonal lov må respekteres. Latvia vil støtte en sterk FN-rolle i Sudan og kreve at alle overgrep blir fordømt. Dere kan samarbeide tett med USA, Storbritannia og Frankrike.

Den humanitære situasjonen

Latvia er dypt bekymret for Sudans humanitære krise. Landet mener at Sikkerhetsrådet må handle raskt for å få fram nødhjelp og beskytte sivile. Latvia vil støtte klare krav om at Sudans parter må gi humanitære organisasjoner full tilgang.

Burde man gripe inn militært?

Latvia støtter FN-operasjoner som beskytter sivile, men vil at styrken må være godt planlagt og realistisk. Landet vil trolig være positiv til en FN-styrke dersom voldsnivået fortsetter å øke.

Straffeforfølgelse

Latvia er svært opptatt av ansvarlighet. Alle som har begått krigsforbrytelser i Sudan må etterforskes og straffes i henhold til internasjonal lov.

Våpenembargo

Latvia støtter en streng våpenembargo og mener at den bør gjelde hele Sudan. Landet vil også støtte sanksjoner mot land eller grupper som bryter embargoen. Latvia mener at en embargo bare fungerer hvis Sikkerhetsrådet er tydelig og samlet.

Fredsforhandlinger

Latvia støtter inkluderende fredsforhandlinger og mener at FN bør lede prosessen. Kvinner og representanter for sivilsamfunnet bør være med i forhandlingene.

Valg og styresett

Latvia mener at overgang til et demokratisk styresett er viktig, men først når krigen er over. Sudan må få en sivil overgangsregjering og deretter planlegge valg i samarbeid med FN.