Liberia

Geografi

Liberia har en kyst med sandstrender, sumper og laguner. Lenger inn i landet går landskapet over i skogkledde høydedrag, platåer og lave fjell. Flere store elver renner gjennom landet og ut i Atlanterhavet. Klimaet i Liberia er tropisk, med høy luftfuktighet og varme temperaturer året rundt. Regntiden varer vanligvis fra mai til oktober eller november, mens den tørre årstiden preges av tørre vinder fra Sahara.

Avskoging er et stort miljøproblem i Liberia, blant annet som følge av hogst. Landet har rikelig med ferskvann, men mange innbyggere mangler tilgang til rent drikkevann. Mangelfulle systemer for avfallshåndtering, kloakk og sanitærforhold skaper også helseproblemer, særlig på landsbygda.

Historie

Lite er kjent om Liberias eldste historie, men området var bebodd av flere folkegrupper lenge før portugisiske sjøfarere kom på 1400-tallet og knyttet området til Europa økende handel. På 1800-tallet ble Liberia etablert som et område for frie afroamerikanere og tidligere slaver fra USA. I 1822 ble en bosetting etablert der hovedstaden Monrovia ligger i dag. Liberia ble en selvstendig republikk i 1847. Landet ble sterkt påvirket av USA. En liten gruppe bosettere fikk stor politisk og økonomisk makt, mens mange av folkegruppene som allerede bodde der, ble holdt utenfor. William Tubman var president fra 1944 til 1971. Han arbeidet for økonomisk utvikling og utvidet den politiske deltakelsen, men store forskjeller besto.

I 1980 tok Samuel Doe makten i et statskupp. I 1989 startet Charles Taylor et væpnet opprør, og Liberia ble rammet av en blodig borgerkrig. En ny borgerkrig brøt ut i 1999. Til sammen mistet rundt 250 000 mennesker livet, og mange måtte flykte. En fredsavtale i 2003 bidro til å avslutte krigen. FN og andre internasjonale organisasjoner hjalp landet med å skape fred og gjenoppbygge samfunnet. FNs fredsbevarende styrke var i Liberia fra 2003 til 2018.

Samfunn og politikk

Liberias politiske system er inspirert av USA. Landet har en president som både er statsoverhode og regjeringssjef, en lovgivende forsamling med to kamre, og en høyesterett. Presidenten velges for seks år og kan sitte i maksimalt to perioder. I 2005 ble det holdt presidentvalg etter borgerkrigene. Ellen Johnson Sirleaf vant valget og ble innsatt i 2006. Hun var Afrikas første demokratisk valgte kvinnelige statsoverhode og satt til 2018.

Grunnloven garanterer blant annet ytringsfrihet og pressefrihet, men disse rettighetene har ikke alltid blitt respektert i praksis. Borgerkrigene førte til store ødeleggelser og traumer. Mange barn ble tvunget til å delta i krigene, og mange mennesker har hatt behov for hjelp til å bearbeide vonde opplevelser. Fra 2014 til 2016 ble Liberia hardt rammet av ebolaepidemien. Skoler og andre virksomheter ble stengt for å begrense smitten. Om lag 4 800 mennesker døde av sykdommen i Liberia.

Økonomi og handel

Liberia har store naturressurser, blant annet jernmalm, gull, diamanter og naturgummi. Likevel er landet blant de fattigste i verden. Krig, politisk uro, korrupsjon og dårlig infrastruktur har hindret økonomisk utvikling. Mange av inntektene fra naturressursene kommer heller ikke hele befolkningen til gode.

I 2014 ble økonomien rammet av ebolaepidemien og fallende råvarepriser. Liberia har fortsatt økonomiske utfordringer og er avhengig av utenlandske investeringer, lån og bistand. Det internasjonale pengefondet (IMF) gir fortsatt økonomisk støtte til Liberia.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr i år et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). Liberia er medlem av Sikkerhetsrådet i to år, 2026-2027. Avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespillet her. 

Utenrikspolitikk og forhold til andre land i Sikkerhetsrådet

Liberia har et nært forhold til USA og samarbeider godt med andre afrikanske land. Landet har selv opplevd borgerkrig og humanitær krise, og vet hvor viktig FN kan være for å skape fred. Liberia er opptatt av menneskerettigheter, fredsbygging og støtte til sivile i konfliktområder.

Liberia har et begrenset forhold til Russland og Kina.

Tips

Som Liberia kan dere bruke landets egen historie: Kriger ødelegger samfunn i generasjoner. Dere vil derfor kreve at volden i Sudan stopper så raskt som mulig, og at sivile får den beskyttelsen de trenger.

Den humanitære situasjonen

Liberia er svært bekymret for at millioner av sudanesere mangler mat, rent vann og trygghet. Landet mener at Sudan må åpne grensene for nødhjelp og samarbeide tettere med FN.

Burde man gripe inn militært?

Liberia har selv hatt FN-styrker i landet og vet hvor viktig slike styrker kan være. Liberia vil støtte en fredsbevarende FN-styrke i Sudan, hvis mandatet handler om å beskytte sivile og støtte en politisk løsning.

Straffeforfølgelse

Liberia mener at alle overgrep i teorien bør etterforskes og straffeforfølges, men mener at Sikkerhetsrådet ikke burde ha en fastlåst stilling til dette temaet, hvis det i for stor grad kan ødelegge for mulige fredsavtaler.

Våpenembargo

Liberia støtter en nasjonal våpenembargo, men vil legge mest vekt på at embargoen må være praktisk gjennomførbar. Landet vet fra egen historie at våpen ofte kommer inn via lange og ubevoktede grenser. Liberia mener derfor at Sikkerhetsrådet bør investere i samarbeid med lokale myndigheter og naboland, heller enn bare å innføre nye straffetiltak.

Fredsforhandlinger

Liberia har sterk tro på forhandlinger, men vet også hvor vanskelig det er å få parter som misliker hverandre til å møtes. Liberia mener at fredsforhandlingene bør starte med humanitære spørsmål – stopp i angrep på sivile, tilgang for nødhjelp – fordi dette er områder der det er lettere å få enighet. Deretter kan man gå videre til politiske spørsmål. Liberia ønsker at FN skal samarbeide tett med Den afrikanske union (AU), og at sudanesiske kvinner må ha en sentral plass i prosessen.

Valg og styresett

Liberia mener at Sudan må ha en sivil overgangsregjering som får tid til å bygge opp landet før valg. Liberia vil understreke at landet selv brukte lang tid på å bygge demokratiske institusjoner etter sin borgerkrig, og anbefaler at prosessen ikke forhastes. FN kan bistå med opplæring, observasjon og støtte til lokalvalg før nasjonale valg.