Hva gjør Verdensbanken?
Verdensbanken arbeider for fattigdomsbekjempelse og økt levestandard for de fattigste. Organisasjonen bidrar økonomisk til prosjekter i utviklingsland som fører til mindre fattigdom og mer bærekraftig utvikling. Prosjektene som blir støttet av Verdensbanken er ofte relatert til utdanning, helse, miljø, infrastruktur og politisk styre (eksempelvis korrupsjonsbekjempelse).
I tillegg forsker banken på fattigdom og utvikling, og utgir årlige rapporter om hvordan det står til økonomisk og sosialt i verden.
Verdensbanken og bærekraftsmålene
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
Verdensbanken deltok i formuleringen og utviklingen av bærekraftsmålene, og organisasjonens arbeid er derfor tett knyttet opp mot målene.
Alle målene henger sammen og sikter på å sikre bærekraftig utvikling i verden. Verdensbanken jobber spesifikt med fattigdomsbekjempelse og bærekraftig økonomisk vekst i utviklingsland, og derfor er det spesielt mål nummer én, å få slutt på ekstrem fattigdom, som er sentralt i Verdensbankens arbeid.
Verdensbankens historie
Før dannelsen av FN i juni 1945, bidro en rekke møter og arrangementer til å legge grunnlaget for den kommende organisasjonen. Et av disse arrangementene var Bretton Woods-konferansen som ble holdt i USA i 1944. Her møttes 44 nasjoner for å skape rammene for internasjonalt økonomisk samarbeid og gjenoppbygging etter krigen.
Konferansen resulterte i dannelsen av to institusjoner: Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. Målet med Verdensbankens arbeid var opprinnelig å tilrettelegge økonomisk for gjenoppbyggingen av Europa etter andre verdenskrig.
Etter å ha blitt vedtatt i 1944, ble Verdensbanken opprettet 27. desember 1945 og startet sitt arbeid den 25. juni 1946.
I 1947 overtok Marshallhjelpen gjenoppbyggingsarbeidet etter krigen i Europa, og Verdensbanken gikk over til å finansiere infrastrukturprosjekter rundt om i verden innen sektorer som kraft, vanningssystemer og transport. Banken satte også i gang et bistandsprogram for utviklingsland.
Gjennom årenes løp utvidet Verdensbanken seg til flere sektorer, som finansiering av skolegang, sanitæranlegg og miljøtiltak.
På 1970-tallet levde over 40 % av menneskene i utviklingsland i absolutt fattigdom. I 1973 fastslo derfor organisasjonen at hovedmålet for Verdensbanken skal være å "akselerere økonomisk vekst og å redusere fattigdom".
Hvordan er Verdensbanken organisert og finansiert?
Verdensbankens hovedkontor er i Washington D.C. i USA. I tillegg har de over 130 kontorer rundt om i verden.
Verdensbanken er delt inn i fem forskjellige underorganisasjoner med hvert sitt ansvarsområde:
- Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD) arbeider med økonomisk utvikling og tilbyr rådgivende virksomhet i forbindelse med utviklingsprosjekter.
- Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) gir lavrentelån til medlemslandene og direkte pengestøtte til de fattigste landene.
- Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC) gir råd og investerer i privat sektor.
- Det multilaterale garantiinstituttet (MIGA) arbeider med forsikringstjenester.
- Det internasjonale senteret for løsning av investeringstvister (ICSID) avgjør investeringstvister.
Sammen arbeider disse underorganisasjonene for å bygge bærekraftige løsninger som reduserer fattigdom og øker økonomisk vekst.
Verdensbanken styres etter innskudd, det vil si at medlemslandene bidrar økonomisk til banken. Hvert lands bidrag er basert på hvor stor del av verdensøkonomien det landet representerer. Dette bestemmer også hvor stor betydning landets stemme har i Verdensbankens styre. Store land med en stor økonomi betaler derfor mer til Verdensbanken og har en tyngre stemme i styret enn små land.
Medlemslandene i Verdensbanken og deres ledelse
Verdensbanken har 189 medlemsland. For å bli medlem i Verdensbanken må et land først være medlem av Det internasjonale pengefondet (IMF).
Medlemslandene er representert av en guvernørforsamling som består av representanter fra medlemslandenes regjeringer (vanligvis en finansminister). Forsamlingen er beslutningstakeren i Verdensbanken. Forsamlingen møtes én gang i året på årsmøtet.
Til daglig ledes Verdensbanken av et styre på 25 medlemmer hvor de fem største bidragsyterne velger en representant fra egen regjering, og resten velges ut til å representere hver sin gruppe av land.
Norge har vært med i Verdensbanken siden opprettelsen i 1944. Norge, sammen med de andre nordiske og baltiske landene, deler én representant i Verdensbankens styre.
Styret ledes av en president som velges for fem år. Verdensbankens president har alltid vært en amerikaner. Tilsvarende er IMF alltid ledet av en europeer. David Robert Malpass fra USA har vært Verdensbankens leder siden 2019.
Kritikk mot Verdensbanken
Før et land kan få lån hos Verdensbanken, må det levere en strategi for hvordan det skal redusere fattigdommen i landet. Verdensbanken har blitt kritisert for å stille urimelige krav til landenes strategier, og for at kravene de stiller ikke ivaretar landenes suverenitet og egen politikk.
En annen del av kritikken går på at flere av lånene som Verdensbanken har gitt, har gått til diktatorer som har brukt pengene til å berike seg selv. FN-organisasjoner som UUNCTAD og UNRISD har kritisert Verdensbankens politikk.