Reform FN80
FN80 er navnet på FNs store reformplan. Initiativet ble lansert i mars 2025, samme år som FNs 80-årsjubileum. Derfor navnet FN80.
Målet med en reform er å endre en organisasjon og gjøre den bedre. FN har hatt flere reformer gjennom historien.
Hvorfor reformere FN?
Forestill deg at FN er et stort maskineri som prøver å skape fred, bekjempe fattigdom, stoppe klimaendringene og forsvare folkeretten. I tillegg prøve å få alle dens medlemsland til å gjøre det samme.
Over tid har dette maskineriet blitt veldig stort. Det er i utgangspunktet en bra ting, fordi store utfordringer krever ofte store løsninger.
Problemet er at et stort maskineri også kan bli for komplisert. Da brukes ikke ressursene best mulig, og tid og penger går tapt til unødvendige ting.
Derfor er det et mål for FN å handle raskere i møte med kriser og globale utfordringer, og samtidig være mer kostnadseffektiv, som vil si at organisasjonen får brukt pengene på best mulig vis.
Hva er spesielt med akkurat denne reformen?
Slike reformplaner er ikke noe nytt i FNs historie. Det som er nytt med FN80-initiativet er at FN har fått veldig dårlig råd på kort tid, først og fremst fordi USA har innført store kutt i sine bidrag.
USAs harde FN-politikk har skapt en akutt situasjon for FN. Det har oppstått et stort behov for en kraftfull reform som er tilpasset mindre budsjetter.
Men å gjøre FN mer handlekraftig og kostnadseffektiv er ikke det samme som å bare kutte i FNs budsjetter. FN80-reformen har likevel som mål å klare begge deler.
Hvilke endringer forventes å komme med FN80‑reformen?
1. Vurdere pengebruken
FN80-reformen har som mål å gjøre FN mer effektivt i måten organisasjonen jobber på. Dette betyr å forenkle rutiner, kutte ned på unødvendig byråkrati og finne smartere måter å bruke pengene på. For eksempel vurderer FN om visse administrative oppgaver kan samles på ett sted, eller flyttes til land der det er billigere å drive. Målet er å få mest mulig ut av de ressursene organisasjonen har.
2. Vurdere oppgavene
Reformen handler også om å gå gjennom de mange oppgavene som FN har fått av medlemslandene gjennom årene. Mange av disse oppgavene ble gitt for lenge siden, men er kanskje ikke like relevante i dag. Andre overlapper med hverandre, eller er vanskelige å gjennomføre. FN ønsker nå å rydde opp. Målet er å finne ut hva som fungerer bra, hva som bør forbedres, og hva som kan avsluttes. På den måten kan FN fokusere mer på de oppgavene som faktisk gir resultater.
3. Vurdere organiseringen
Det siste handler om hvordan FN er organisert. I dag består FN av mange ulike deler og programmer som ofte jobber hver for seg. Dette gjør at arbeidet noen ganger blir dårlig koordinert. FN vurderer derfor å slå sammen noen enheter, gjøre om på ansvarsområder, og endre hvordan ulike programmer samarbeider. Målet er å få et FN som henger bedre sammen, slik at organisasjonen kan jobbe raskere, mer effektivt – og levere bedre for menneskene som trenger det mest.
Reform av FNs sikkerhetsråd
FNs generalforsamling har vedtatt en resolusjon som sier at beslutninger om reform og utvidelse av Sikkerhetsrådet må fattes med to tredels flertall av FNs 193 medlemsland. Problemet er at vetoretten til de fem faste medlemmene i Sikkerhetsrådet kan brukes også mot vedtak som handler om endring av Sikkerhetsrådet. Denne regelen gjør reform av Sikkerhetsrådet spesielt vanskelig.
En utvidelse av antallet medlemmer i Sikkerhetsrådet er en mye debattert reform. Store deler av Generalforsamlingen skal være innstilt på å utvide Sikkerhetsrådet med fem til tolv nye medlemmer. En slik reform vil kunne gjøre Sikkerhetsrådet mer representativt og demokratisk, men neppe mer effektivt.
Spørsmålet er også hva som skal være kriteriet for utvelgelse av nye medlemmer: Skal det være maktposisjon, som var det viktigste kriteriet i 1945? Eller skal andre hensyn vektlegges mer, så Sikkerhetsrådet blir mer representativt? Da kan for eksempel hvilken region landet ligger i, eller landets folketall eller kultur og religion, vektlegges mer.
Siden 1946 har de fem faste medlemslandene i Sikkerhetsrådet tatt i bruk vetoretten 270 ganger.
Historiske FN-reformer
2017
Da Antonio Guterres ble FNs generalsekretær i 2017, varslet han omfattende reformer av FN-systemet allerede i sin innsettelsestale. Begrunnelsen da var at FN hadde vokst seg stort og til dels svært byråkratisk.
Ved Guterres’ første generalforsamling i 2017 gjennomførte han, sammen med USAs president Donald Trump, et møte for å fremme FN-reform. 128 land stilte seg bak en erklæring på ti punkter for «et FN for det 21 århundre».
Guterres vektla reform på spesielt tre områder:
- fredsbevarende operasjoner
- utviklingsarbeidet
- FN-administrasjon
2006
FNs menneskerettighetsråd ble opprettet i 2006 som en erstatning for FNs menneskerettighetskommisjon. Dette var en del av daværende generalsekretær Kofi Annans plan for å styrke FNs menneskerettighetsarbeid. Rådet ligger under Generalforsamlingen og foretar hvert år en vurdering av menneskerettssituasjonen i 48 land, kalt Universal Periodic Review (UPR).
Både den tidligere kommisjonen og det nåværende rådet er blitt kritisert for at land som selv bryter menneskerettighetene, har mulighet til å sitte i rådet. Mange mener det er paradoksalt at for eksempel Saudi-Arabia, Kina og Russland kan være med på å irettesette andre land for brudd på menneskerettighetene.
2005
Etter den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003, hevdet mange at FN hadde utspilt sin rolle som konfliktløser, fordi organisasjonen ikke klarte å forhindre det folkerettsstridige angrepet.
I 2005 ga daværende FNs generalsekretær Kofi Annan ut en rapport om reformer for å møte nye trusler. Rapporten het "In Larger Freedom" og handlet om utvikling og sikkerhet. Rapporten omhandlet kampen mot terrorisme og understreket nødvendigheten av kollektive svar på kollektive trusler.
Rapporten vektla også betydningen av økonomisk utvikling i fattige land og bekjempelse av hiv/aids. Revitalisering av FNs sekretariat i New York sto sentralt.
1997
Det var en omfattende reformplan i 1997, også da under Kofi Annan som FNs generalsekretær. Rapporten om reform het "Fornyelse av FN: Et program for reform" (“Renewing the United Nations: A Programme of Reform”).
Den første fasen i reformprogrammet omfattet tiltak som generalsekretæren selv kunne gjennomføre, som å effektivisere og forenkle sekretariatets arbeid og redusere de administrative utgiftene. Den andre delen omhandlet grunnleggende og langsiktige reformer som krevde medlemslandenes godkjennelse, som for eksempel reform av Det økonomiske og sosiale råd (ECOSOC).
I Norge ble Stortingsmeldingen "FN på terskelen til et nytt århundre – om reform av de forente nasjoner", lagt fram i 1997.