FN-rollespill

Innkallelse til møte i FNs sikkerhetsråd

Til: Medlemmer av Sikkerhetsrådet, Sudan

Det er med dyp bekymring for utviklingen i Sudan at det innkalles til møte i Sikkerhetsrådet. Situasjonen i Sudan er kraftig forverret, siden krigen brøt ut i april 2023. Landet preges av væpnet konflikt mellom den sudanske hæren og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF). I tillegg har over halvparten av befolkningen akutt behov for humanitær hjelp, og det er utbredt fattigdom og manglende utvikling. Millioner av mennesker står overfor hungersnød.

På møtets agenda står disse hovedpunktene:

1. Hva kan gjøres for å få slutt på kamphandlingene i landet?
   1. Er det aktuelt å gripe inn militært?
   2. Hva bør gjøres med land som selger våpen til partene, til tross for at det er forbudt?
   3. Kan FN eller andre få til fredsforhandlinger mellom regjeringen og RSF?
   4. Er situasjonen så alvorlig at R2P må vurderes?
2. Bør militære ledere anklages for krigsforbrytelser?
   1. Er handlingene så grove at internasjonale domstoler skal involveres?
   2. Eller er det lettere å få til fred hvis de militære lederne slipper anklage fra internasjonale domstoler?
3. Hvordan sørge for humanitær hjelp til Sudan?
   1. Hvordan sikre trygg frakt av nødhjelp inn til Sudan?
   2. Må konflikten dempes før man kan sende inn nødhjelp?
4. Hvordan få til en overgang fra militært styre til en sivil regjering?

I tillegg til Sikkerhetsrådets medlemmer er også Sudan invitert som gjest til møtet. Sudan har talerett, men ikke stemmerett. Landene blir bedt om å forberede seg godt til møtet.

Med vennlig hilsen

Presidentskapet

Handlinger som settes i verk av Sikkerhetsrådet vil alltid koste penger for FN og FNs medlemsland. Evnen og viljen til å bidra økonomisk, varierer fra land til land. Her er noen eksempler på mulige handlinger Sikkerhetsrådet kan bestemme seg for. Antall dollartegn viser om alternativet koster mye eller lite. Det går også an å foreslå andre handlinger enn disse. 

A) Fordømmelse  

Fordømmelse regnes som en svak reaksjon fra Sikkerhetsrådet. Det blir ofte vedtatt hvis rådets medlemmer ikke klarer å bli enige om noe mer virkningsfullt, samtidig som de ikke vil framstå som helt handlingslammet. Det er vanligvis konkrete handlinger som fordømmes, som for eksempel bruk av ulovlige våpen, brudd på våpenhvileavtaler, drap på sivile, etc.  

B) Innkalling til forhandlinger 

Det står i FN-pakten at fredelige alternativer til konfliktløsning alltid skal prøves først. FNs sikkerhetsråd kan kalle inn partene i en konflikt til forhandlinger, eller utnevne spesialutsendinger for å mekle. Dersom man vil foreslå å kalle inn til forhandlinger må man være tydelig på hvem partene som innkalles er, og hva det skal forhandles om.  

C) Sending av fredsbevarende styrker ($$$) 

Sikkerhetsrådet kan vedta å sende fredsbevarende styrker til et land, dersom landet samtykker til det. I Sudan har dette foreløpig ikke vært aktuelt fordi Sudans myndigheter er part til konflikten og ikke har ønsket bistand med mindre den gis utelukkende til deres side av konflikten.  

D) Etterforsking av brudd på menneskerettighetene ($$) 

Det er myndighetene i hvert enkelt land som har ansvar for å ivareta menneskerettighetene til egen befolking. Dersom det foreligger mistanker om menneskerettighetsbrudd i en konflikt, kan FNs sikkerhetsråd bestemme at saken må undersøkes nærmere av en uavhengig part. 

I Sudan har den Internasjonale straffedomstolen startet undersøkelser av krigsforbrytelser i Darfur. Det kan likevel være aktuelt å foreslå at det internasjonale samfunnet bør ta en enda større rolle i å undersøke og dokumentere lovbrudd, for eksempel ved at det opprettes en ekstern kommisjon ledet av FN.  

E) Bistand i en valgprosess ($$) 

Gjennomføring av et politisk valg kan være en viktig del av veien ut av konflikt. Dersom myndighetene i et land ønsker det, kan FN bistå før, under og/eller etter en valgprosess. En politisk FN-operasjonen (UNITAMS) har vært sendt til Sudan for å bistå med å gjennomføre valg etter at president Bashir ble styrtet i 2019. Men Sudan ba i 2023 Sikkerhetsrådet om å avvikle UNITAMS. Sikkerhetsrådet kan vurdere om FN bør innta en ny rolle i Sudan, slik som å bistå med forberedelse til- og praktisk gjennomføring, eller overvåking av et eventuelt valg. 

F) Sanksjoner (straffetiltak overfor en stat eller gruppe) ($$$) 

Sikkerhetsrådet kan vedta sanksjoner mot både land og enkeltpersoner. Målet er å hindre partene i å fortsette konflikten – uten å gripe inn med militære midler. Eksempler på sanksjoner er: 

• å forby handel med eksportartikler som et regime eller opprørsgruppe er avhengig av 

• at enkeltpersoner får inn-/utreiseforbud 

• å fryse midler statsledere har i utenlandske banker 

I Sudan-konflikten kan dette være særlig relevant som straff mot land som støtter partene i konflikten med våpen, til tross for at dette ikke er lov. 

G) Militær maktbruk for å beskytte sivile (R2P) ($$$$) 

Sikkerhetsrådet har etter R2P-prinsippet ansvar for å beskytte et lands sivilbefolkning dersom landet selv kan eller vil gjøre det. På møtet kan det tenkes at land trekker frem rapporter om forbrytelser mot sivile begått av begge parter i konflikten – altså også av regjeringshæren. Det kan være et argument for at Sudans myndigheter ikke evner å beskytte sivilbefolkningen slik at omverdenen er nødt til å gripe inn.  

Dette alternativet innebærer i praksis krigføring, og er derfor i kategorien siste utvei for Sikkerhetsrådet. Maktbruken kan være i form av både luft- og bakkestyrker. 

Rollen som delegat

I tillegg til å forsøke å finne en løsning på konflikten, er det en rekke andre hensyn delegatene må ta. For noen kan det kan være viktig å ikke tråkke nære allierte på tærne ved å gå sterkt imot deres ønsker. Men det viktigste er likevel å fremme sitt lands syn, så ikke la dere hemme helt av større alliansepartnere.

Noen land er prinsipielt imot at verdenssamfunnet blander seg inn i ting som skjer innenfor et lands grenser. Det er derfor viktig å sette seg så godt som mulig inn i sitt lands interesser og allianser på forhånd. Bruk gjerne strategidokumentet til å legge en plan for hvordan dere skal opptre i rollespillet. Det er lurt å diskutere mye med de andre landdelegasjonene underveis i spillet, for å overbevise dem om at deres forslag er det beste for alle parter.

Kleskode

Rammene rundt et FN-rollespill er viktig. Derfor bør alle kle seg pent. Spillet blir ofte mest vellykket hvis elevene har på noe annet enn det de går med hver dag på skolen.

Åpningstale

Rollespillet starter med at én delegat fra hvert land holder en åpningstale på maks to minutter. Det er viktig at dere har forberedt denne på forhånd. Det viktigste med åpningstalen er å klargjøre hva deres land mener er det viktigste å ta tak i, i konflikten. Det ligger mye makt i å kunne styre debatten inn mot den vinklingen dere mener er mest fornuftig. Når alle landene har holdt åpningsinnlegget, er det viktig at delegatene følger opp med å diskutere hverandres innlegg og ulike syn på konflikten.

Debatten etter åpningsinnleggene er svært viktig i Sikkerhetsrådets arbeid. Det kan derfor være lurt å notere hva de andre sier i sine åpningstaler. Et annet triks kan være å ha planlagt flere argumenter og korte innlegg på forhånd slik at dere kan starte debatten med en gang.

Resolusjon

Målet med møtet i Sikkerhetsrådet er at dere skal foreslå resolusjoner som kan bli stemt over, og i beste fall vedtatt. For at en resolusjon skal bli vedtatt må flest mulig (minst 9) av landene stemme for, samtidig som ingen av de fem faste medlemslandene stemmer imot. Hvis de gjør det blir ikke forslaget vedtatt, selv om det har flertall.

Det er landene i Sikkerhetsrådet som fremmer resolusjonene. Lag gjerne forslag til resolusjon på forhånd, slik at dere tidlig i rollespillet har noen konkrete punkter dere kan presentere for de andre landene.

Alle land skal etter tur holde en åpningstale fra talerstolen når møtet starter. Det er viktig at talen er forberedt på forhånd, slik at dere får frem budskapet deres under rollespillet.

Åpningstalen kan skrives på flere måter, avhengig av hvilket land dere representerer og hva budskapet deres er. Her er et forslag til hvordan oppsettet til talen kan ha, men det er mulig å bruke andre varianter også.

Talen skal ha en varighet på ca 2 minutter.

Innledende del:

• Begynn med en formell hilsen til Sikkerhetsrådet. For eksempel
  • Ærede meddelegater.
  • Ærede president. Ærede forsamling.
• Fortsett med å kommentere viktigheten av temaet og møtet. Hvorfor er dette et viktig møte for Sikkerhetsrådet og/eller for deres land?

Operativ del:

• Forklar hva deres land mener om konflikten.
• Hva mener deres land er det viktigste å ta tak i? Hvorfor?
• Hvilke handlingsalternativer ser deres land som aktuelle? Hvorfor?

Avsluttende del:

• Gjenta viktigheten av møtet i Sikkerhetsrådet.
• Takk for oppmerksomheten.

I FN-rollespillet skal alle landene samarbeide om å lage en resolusjonstekst. Mye av tiden på rollespilldagen går med til akkurat dette. Utgangspunktet til diskusjonen er et resolusjonsutkast, som ligger til nedlastning her på nettsiden. Der er det skrevet inn mange punkter, men disse må jobbes med under møtet. Mange av landene vil være sterkt uenig i noen av punktene.

Delegatene kan foreslå endringer til resolusjonsutkastet:

• De kan foreslå å fjerne et helt punkt.
• De kan foreslå å endre deler av teksten på et punkt.
• De kan foreslå helt egne punkter som ikke står der fra før.

Når det kommer et forslag til endring, så går vi til avstemning på forslaget. Alle land med stemmerett må stemme enten for eller mot forslaget. I denne typen avstemning gjelder ikke vetoretten, og det er simpelt flertall som avgjør. Sudan har ikke stemmerett.

Når rollespillet går mot slutten, vil vi da ha en fullstendig resolusjonstekst foran oss. Det siste vi gjør er å stemme over om Sikkerhetsrådet skal vedta denne resolusjonen eller ikke. Den vedtas eller forkastes som en helhet. I denne siste avstemningen er det vanlige avstemningsregler, hvor fem land har vetorett, og det kreves minst ni positive stemmer for å få resolusjonen vedtatt.

Artikkel om FNs sikkerhetsråd