FN har mange roller å fylle i dagens verden, med en rekke ulike typer arbeidsoppgaver. For å forstå hva FN er, kan det hjelpe å se verdensorganisasjonen på disse tre forskjellige måtene:
1) FN er møteplass for medlemslandene
FN har i dag 193 medlemsland. Lederne for disse landene møtes hvert år i FN-bygningen i New York. FN er på den måten et sted der land møtes for å diskutere, kritisere hverandre, eller forsøke å bli enige om hvilke regler som skal gjelde i internasjonal politikk. FN fungerer da som en møteplass for medlemslandene og er en viktig arena for internasjonalt samarbeid. FN som møteplass er ikke noe mer enn hva medlemslandene får til sammen.
FN som møteplass har endret seg over tid. Da FN ble til i 1945 var det kun 51 medlemsland. I tiårene etter andre verdenskrig fikk FN mange nye medlemsland som følge av at mange tidligere kolonistater ble selvstendige. De nye medlemmene var med på å forme FN ved å ta opp andre saker i FNs generalforsamling, slik som kolonialisme, ulikhet og rettferdig handel.
FNs generalforsamling – der alle medlemslandene er representert med én stemme hver – er det tydeligste eksempelet på hvordan FN fungerer som en møteplass i internasjonal politikk. Et annet eksempel er FNs sikkerhetsråd, som også møtes i FN-bygningen i New York.
Det er ikke bare FNs hovedorganer som fungerer som møteplass for medlemslandene. FNs menneskerettighetsråd er et annet eksempel. Her møtes 47 medlemsland. Disse velges av Generalforsamlingen. Menneskerettighetsrådet ligger i Genève i Sveits.
En annen organisasjon som også holder til i Genève er Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). ILO er en av FNs særorganisasjoner. Her er ikke bare myndighetene representert, men også arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner fra alle medlemslandene.
2) FN er én og flere organisasjoner
Det kan noen ganger være litt uklart hva man mener når man snakker om FN. I tillegg til å være en møteplass er FN en organisasjon med egne ansatte og egne ledere. FN som organisasjon er også del av et større FN-system bestående av mange organisasjoner, som ofte har FN i navnet sitt.
Toppsjefen i FN som organisasjon bærer tittelen FNs generalsekretær. Generalsekretæren utnevnes av FNs generalforsamling etter anbefaling fra Sikkerhetsrådet, normalt for fem år om gangen. Generalsekretæren leder blant annet FNs sekretariat, som utfører det daglige arbeidet som er pålagt av Generalforsamlingen og de andre hovedorganene.
I tillegg har FN mange organisasjoner, fond og programmer med egne ansatte, egne ledere og egne arbeidsområder. Disse kalles ofte FN-systemet eller FN-familien. Eksempler på noen av de eldste organisasjonene i FN er FNs barnefond (UNICEF) og FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO).
3) FN er dommer og skaper av internasjonale lover og regler
24. oktober 1945 regnes som dagen da FN ble opprettet. Det var denne dagen FNs grunnlov – FN-pakten – offisielt trådte i kraft. FN-pakten la grunnlaget for nye kjøreregler i internasjonal politikk i kjølvannet av andre verdenskrig. Dette dokumentet er blant de aller viktigste i folkeretten.
Etter at FN ble til i 1945 har verdensorganisasjonen opprettet en rekke konvensjoner og andre internasjonale avtaler. Prinsippet om menneskerettigheter ble nevnt i FN-pakten, og i 1948 ble disse mer konkrete gjennom Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Denne erklæringen var en milepæl i menneskerettighetenes historie, og fikk stor betydning for folkeretten og FNs arbeid i årene som kom.
FN bidrar derimot gjennom resolusjoner, traktater, konvensjoner, sedvanerett og andre prosesser til utviklingen av folkeretten. FN beskriver selv organisasjonen som en plattform hvor stater blant annet forhandler fram internasjonale lover, traktater og avtaler.
Bestemmelser og avtaler i FN, gjennom resolusjoner, traktater og konvensjoner, utgjør på ulike måter de reglene som til sammen kalles folkeretten. Disse reglene sier blant annet hva medlemslandene kan og ikke kan gjøre.
FN bidrar derfor til å utvikle, tydeliggjøre og håndheve internasjonale regler, men har ikke en generell myndighet til å straffe stater som bryter folkeretten. Likevel kan vi forenklet si at FN spiller rollen som en slags dommer i internasjonal politikk – noen som påpeker hva som er rett og galt.
Land kan anklage andre land for å bryte folkeretten ved å melde saken inn til Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ). Da kan dommere vurdere om folkeretten ble brutt eller ikke. Men domstolen kan ikke straffe land med makt eller sette noen i fengsel. FNs sikkerhetsråd derimot kan vedta maktbruk mot andre land, men det er først og fremst for å sikre internasjonal fred og sikkerhet.
FNs arbeidsoppgaver:
Når vi snakker om hva FN jobber med, kan vi dele arbeidet inn i tre kjerneområder: a) fred og sikkerhet; b) bærekraftig utvikling; og c) menneskerettigheter.
a) FN, fred og sikkerhet
FNs sikkerhetsråd har hovedansvar for FNs arbeid med å bevare internasjonal fred og sikkerhet. Det kan godkjenne bruk av militærmakt for å beskytte fred og sikkerhet i verden som siste utvei. Sikkerhetsrådet kan også kalle inn partene i en konflikt til forhandlinger, eller utnevne spesialutsendinger for å mekle. Sikkerhetsrådet kan også bestemme at det skal settes inn FNs fredsbevarende styrke i et konfliktområde.
FNs fredsarbeid handler også om nedrustning og kontroll av bestemte våpentyper, slik som atomvåpen. I tillegg jobber FN med å bekjempe voldelig ekstremisme og internasjonal terrorisme.
- Les mer om FN, fred og sikkerhet
- Les mer om atomvåpen og nedrustning
- Les mer om ekstremisme og terrorisme
b) FN og bærekraftig utvikling
FN har helt siden 1945 vært opptatt av utviklingsarbeid. Mange av FNs organisasjoner, fond og programmer jobber med utviklingsrelaterte temaer. Disse rapporterer til Det økonomiske og sosiale rådet (ECOSOC), som er ett av FNs hovedorganer. ECOSOC har ansvaret for koordineringen i FNs arbeid med økonomiske og sosiale spørsmål.
Siden 1970-tallet har klima, miljø og naturvern blitt en større del av FNs arbeid. Utvikling har i økende grad blitt forstått som bærekraftig utvikling, som handler både om økonomi, sosiale forhold og klima og miljø. FN har flere organisasjoner og programmer som arbeider med klima- og miljøspørsmål.
Det økende fokuset på bærekraftig utvikling bidro til at FNs medlemsland vedtok FNs bærekraftsmål i 2015. Det er 17 mål som fungerer som verdens felles arbeidsplan for blant annet å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet, stoppe klimaendringene og tapet av biologisk mangfold innen 2030.
Selv om ordet demokrati ikke er nevnt i bærekraftsmålene, så støtter FN opp om demokratiske prosesser, og mener at demokrati er viktig for å oppnå bærekraftsmålene.
Demokrati er en grunnleggende byggestein for fred, bærekraftig utvikling og menneskerettigheter.
- Antonio Guterres, FNs generalsekretær
c) FN og menneskerettigheter
Menneskerettigheter var nevnt allerede i FN-pakten fra 1945, og Verdenserklæringen for menneskerettigheter ble vedtatt i 1948. På 1970-tallet fikk menneskerettighetene økt praktisk betydning internasjonalt og har blitt en viktig del av folkeretten og FNs arbeid.
FN har spilt en sentral rolle i utviklingen av internasjonale menneskerettigheter, blant annet gjennom vedtak av en rekke menneskerettighetskonvensjoner.
FN opprettet FNs menneskerettighetsråd i 2006. Verdensorganisasjonen har også en egen høykommissær for menneskerettigheter. I tillegg jobber de aller fleste av FNs mange organisasjoner delvis eller indirekte med menneskerettigheter.
I dag arbeider FN med menneskerettigheter på følgende måter:
- Lager regler og passer på at de holdes
- Sørger for at alle land møtes for å bevare og styrke menneskerettighetene
- Overvåker menneskerettighetssituasjonen i verden
- Sikkerhetsrådet kan tillate bruk av militærmakt for å beskytte menneskerettighetene i en konflikt.