For første gang står 45 000 kvinner, menn og barn i Sahel-regionen i fare for å oppleve katastrofale sult-nivåer. De er nå «ett skritt» unna hungersnød, sa Verdens matvareprogram (WFP) i en pressemelding. Flertallet av disse – eller 42 000 mennesker – bor i Burkina Faso og Mali, hvor voldelig uro i enkelte områder har hemmet humanitær hjelp.

De samlede effektene av konflikt, klimasjokk, covid-19-pandemien og høye matvarepriser fortsetter å drive opp sult og underernæring i regionen.

Antall mennesker uten regelmessig tilgang til trygg og næringsrik mat forventes å nå 48 millioner mellom juni til august, ifølge den siste analysen fra Cadre Harmonisé – som er et tidlig varslingsverktøy som brukes av humanitære aktører.

Hjerteskjærende situasjon

Dette representerer en firedobling over de siste fem årene, og resultatene bekrefter en langsiktig trend mot en geografisk utvidelse av matsikkerhet.

— Den økende matsikkerhets- og ernæringssituasjonen i Vest-Afrika er hjerteskjærende, sa WFPs regiondirektør, Chris Nikoi. 

— Massive investeringer er avgjørende for å styrke kapasiteten til lokalsamfunn og enkeltpersoner – slik at de bedre kan tåle sjokk – samtidig som man prioriterer lokale og langsiktige løsninger for matproduksjon, mattransformasjon og mattilgang for sårbare grupper, la han til.

Underernæring hos barn øker

WFP sammen med FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), FNs barnefond (UNICEF) og FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA), trapper opp sin oppfordring om større støtte til regjeringer i regionen.

De nye tallene viser at 16,5 millioner barn under fem år står overfor akutt underernæring i år, inkludert nesten fem millioner som står i fare for alvorlig akutt underernæring (der barna er for tynne i forhold til høyden).

Tallene representerer en svimlende 83 prosent økning i global akutt underernæring, sammenlignet med gjennomsnittet fra 2015 til 2022.

Vanskeligere å hjelpe nå

Konflikt og befolkningsforflytning gir også næring til krisen, og fører til redusert tilgang til viktige helse-, ernærings- og vann- og sanitærtjenester, samt sosial beskyttelse.

— Økende usikkerhet og konflikt betyr at sårbarheten øker i regionen, og det blir vanskeligere å hjelpe lokalsamfunn i isolerte områder, sier UNICEFs regiondirektør Marie-Pierre Poirier.

Tilgang til mat, samt mattilgjengelighet, er fortsatt en stor bekymring til tross for forbedret nedbør i fjor.

Uakseptabel situasjonen vil bli verre

Vest- og Sentral-Afrika er avhengige av matimport. Men, valutasvekkelse og høy inflasjon fører til at prisen for matimport stiger. Situasjonen utfolder samtidig som regjeringer sliter med store finanspolitiske begrensninger og makroøkonomiske utfordringer.

Det er også bekymring for at begrensninger på sesongmessige bevegelser av storfe, og høye konsentrasjoner av husdyr i enkelte områder, kan føre til ytterligere forverring av pastorale og sikkerhetsmessige forhold.

Robert Guei, FAOs subregionale koordinator for Vest-Afrika, sa at den fortsatte forverringen av mat- og ernæringssituasjonen er «uakseptabel».

Til tross for økningen i kornproduksjon, er tilgang til mat for folk flest fortsatt utfordrende ettersom markedene har blitt forstyrret på grunn av usikkerhet og høye matpriser, la han til.

— Denne trenden vil trolig fortsette å forverre mat- og ernæringssituasjonen, og derfor må vi umiddelbart ta tak i de grunnleggende årsakene til denne krisen – på en samordnet måte, sa han. Det er på tide med tiltak for å øke landbruksproduksjonen for å oppnå matsuverenitet i vår region.

Støtte til regionale myndigheter trengs

FN-organisasjonene appellerte igjen til internasjonale utviklings- og humanitære partnere, og privat sektor, om å trappe opp støtten til sentrale myndigheter.

— Denne mat- og ernæringskrisen har en multisektoriell innvirkning på levekårene til berørte befolkninger i regionen, i områder som allerede opplever humanitære kriser og i alle vest- og sentralafrikanske land, sa Charles Bernimolin, leder for OCHAs regionskontor. 

— Det som trengs nå er en kollektiv opptrapp av multisektorielle tilnærminger, basert på behovene uttrykt av befolkningen som setter vest- og sentralafrikanske kvinner, menn og barn i sentrum, la Bernimolin til.