Introduksjon
Konflikten står mellom lokale styresmakter i regionen Tigray på den ene siden, og de etiopiske sentralmyndigheter på den andre. Den handler om land, maktpolitikk, og identitet. Konflikten eskalerte etter at Abiy Ahmed tok over som statsminister i 2018, og det brøt ut i krig mellom partene i 2020.
Bakgrunn
Ledelsen i Tigray-regionen har i flere tiår hatt mye makt i Etiopia. Tigrayfolkets frigjøringsfront (TPLF) dominerte Etiopias politikk i 27 år, fra den forrige borgerkrigen i landet ble avsluttet i 1991, til Abiy Ahmed ble statsminister i 2018.
TPLF styrte Etiopia gjennom en koalisjon av flere politiske partier, som var basert på etnisk tilhørighet. De regjerte Etiopia med veldig hard hånd. Korrupsjon og menneskerettighetsbrudd skapte mye misnøye i befolkningen.
Misnøyen mot TPLF-regimet, i tillegg til at Tigray-ledelsen var vant med mye makt i Etiopia, ble et viktig grunnlag for konflikten som oppstod da TPLFs dominans endret seg i april 2018 fordi Abiy Ahmed ble statsminister.
Konflikten eskalerer med Abiy som statsminister
Abiy Ahmed (som vanligvis blir kalt bare Abiy) styrket sin maktposisjon som statsminister da han etablerte et landsdekkende koalisjonsparti, Velstandspartiet (Prosperity Party), i desember 2019.
TPLF, som hadde mistet sin nasjonale maktposisjon, var likevel innstilt på å beholde den lokale makten ved å sikre sterkt selvstyre i Tigray. TPLF motsatte seg Abiy-regjeringens forsøk på å overføre mer lokal makt til de sentrale myndighetene. Denne maktkampen gjorde at konflikten eskalerte.
Den utløsende årsaken
Konflikten mellom TPLF og Abiy-regjeringen tilspisset seg høsten 2020. De nasjonale parlamentsvalgene ble utsatt på grunn av koronapandemien, og statsminister Abiy fikk forlenget sin regjeringsperiode uten valg. TPLF derimot gjennomførte et lokalvalg i Tigray, der de fikk flertall.
Nasjonalforsamlingen, støttet av Abiy-regjeringen, fordømte og annullerte regionvalget i Tigray, og nektet å anerkjenne det nyvalgte lokale TPLF-dominerte lederskapet. Sentralmyndighetene innførte også økonomiske sanksjoner mot TPLF, noe ledelsen i TPLF tolket som en krigserklæring.
Den 3. november 2020 angrep spesialsoldater fra TPLF flere av landets nordlige militærleirer, og stjal militærutstyr fra den etiopiske hæren. Abiy sa at et slikt angrep på det nasjonale militæret var å «krysse den siste røde linjen» og at han ikke hadde noe annet valg enn å sende regjeringsstyrkene inn i Tigray «for å redde landet og regionen». Dette ble den utløsende årsaken til at konflikten brøt ut i krig.
Borgerkrig
Abiy-regjeringen sendte militærstyrkene inn i Tigray 4. november 2020 i et målrettet angrep på TPLF-ledelsen, som holdt til i Tigrays hovedstad Mekele. Militæroffensiven eskalerte raskt til å bli en større krig, der sivile tigrayere ble offer for vold, overgrep og fordrivelse (etnisk rensing).
Militærstyrker fra nabolandet Eritrea deltok også i krigføringen i Tigray, på Abiy-regjeringens side. Det samme gjorde krigere fra Tigrays naboregionen, Amhara.
TPLF var på defensiven i flere måneder, men slo tilbake og gjenerobret Mekele og store deler av Tigray sommeren 2021. Regjeringsstyrkene trakk seg tilbake og konflikten ble mer fastlåst i en krig uten utsikter for en løsning.
I desember 2021, trakk TPLF seg ut av Amhara- og Afar-regionen. Tilbaketrekningen skjedde etter at regjeringen hadde gjennomført intensive luftangrep i Afar og Tigray.
Krigen skapte en humanitær krise, der det var stor fare for en alvorlig sultkatastrofe.
Partene i konflikten
- TPLF (Tigrayfolkets frigjøringsfront) – som både er et politisk parti, lokale makthavere i Tigray-regionen, og en opprørsgruppe. TPLF dominerte etiopisk politikk i perioden 1991-2018.
- Etiopias nasjonale myndigheter – som holder til i hovedstaden Addis Ababa, ledes av statsminister Abiy Ahmed, og kontrollerer regjeringsstyrkene.
- Eritrea – nabolandet som har sendt militærstyrker inn krigen i Tigray, og er alliert med Etiopias nasjonale myndigheter mot TPLF.
- Lokale krigere fra Amhara – både soldater og frivillige krigere fra Tigrays naboregionen Amhara har deltatt i krigen mot TPLF.
Underliggende årsaker
Misnøyen mot Tigrays mangeåringe dominans i etiopisk politikk er en viktig underliggende årsak til Abiy-regjeringens sentraliseringspolitikk. TPLFs mangeårige maktposisjon, og frykten for å miste denne makten, er samtidig en underliggende årsak til TPLFs krasse opposisjonspolitikk.
Maktforholdene har endret seg, men ikke fullstendig – og begge sidene i konflikten er villige til å bruke vold for å oppnå sine mål. Konflikten handler sånn sett om maktpolitikk og historiske endringer av maktposisjoner.
Krigen er samtidig en konflikt mellom lokalmakt og sentralmakt, der land og identitet spiller en viktig rolle.
Tigrays dominans i Etiopias politiske styring har vært for udemokratisk og for lite representativ. Etiopia er et multietnisk land, der tigrayene kun utgjør seks prosent av den totale befolkningen. TPLF mener at Tigray uansett har rett på en stor grad av selvstyre. I Tigray er tigrayene i flertall.
Drivkrefter i konflikten
Etter at TPLF viste at de kunne slå tilbake angrepene mot dem sommeren 2021, har Abiy-regjeringen forsøkt å mobilisere landet i en utvidet krig i Tigray. Abiy oppfordret alle borgere med kapasitet til å delta i krigføringen mot TPLF. Krigen hadde da spredt seg inn i Tigrays naboregioner, Afar og Amhara.
Ordbruken Abiy brukte for å mobilisere flere krigere, ble i økende grad preget av hatretorikk knyttet til tigrayfolkets etniske identitet. Angrep på etniske minoriteter ble også rapportert som et økende problem i Etiopia.
At konflikten mellom TPLF og Abiy-regjeringen har fått preg av å være en etnisk konflikt, har gjort utsiktene for å skape en stabil, enhetlig stat vanskeligere, siden Etiopia er multietnisk og fragmentert.
Forsøk på fred
I mars 2022 innførte regjeringen i Etiopia en ensidig våpenhvile på ubestemt tid. Dette for at nødhjelp skulle nå frem til de rammede områdene. I juni samme år opprettet statsministeren en kommisjon som skulle jobbe med fredsforhandlinger.
Etter fem måneder med våpenhvile, blusset konflikten opp igjen i august, med harde kamper rundt byen Kobo og i grenseområdene til Tigray. Hver side beskylder den andre for å være ansvarlige for å bryte våpenhvilen.
Slike brudd på våpenhvilen truet håpet om å få til en varig fredsavtale, og FN uttrykte dyp bekymring for at krigføringen ville forverre den eksisterende humanitære krisen.
En varig fredsavtale?
Etter to år med krig i Etiopia kunne Den afrikanske union (AU) melde om at partene hadde inngått en fredsavtale. En spesialutsending fra AU, Nigerias tidligere president Olusegun Obasanjo, spilte rollen som mekler. Han sa til pressen 2. november 2022 at Etiopias regjering og Tigray-myndighetene har blitt enige om en fredsavtale. Den inkluderer følgende:
- en organisert, smidig og samordnet avvæpning
- gjenoppretting av lov og orden og offentlige tjenester
- uhindret tilgang til humanitær hjelp
Drøye to måneder etter at fredsavtalen ble inngått, overga TPLF tunge våpen, som stridsvogner og raketter, til regjeringsstyrkene. Dette er en veldig positiv utvikling på konflikten, og gir håp om en varig fred i Etiopia.
Blant de utfordrende spørsmålene som gjenstår, som ikke ble avklart i fredsavtalen, er:
- Vil de eritreiske styrkene trekke seg ut av Etiopia?
- Blir det et oppgjør med de overgrepene som ble begått mot sivilbefolkningen gjennom krigen?
- Hva blir statusen til Vest-Tigray (grenseområdet mellom Tigray og Amhara, som begge regionene mener tilhører dem)?
I tillegg har konfliktnivået økt mellom de to største etniske gruppene i landet, Amhara og Oromo. Blant de stridende partene er Amhara-militsgruppen Fano og Oromo Liberation Army (OLA), som kjemper på hver sin side. Begge sider er anklaget for dødelig vold og overgrep, og det meldes om massakrer i Oromia-regionen. Konflikten blir beskrevet som en ond sirkel av hevnaksjoner.
Den humanitære situasjonen
FN har anklaget regjeringen i Etiopia for å blokkere livsviktig nødhjelp til krigsherjede områder. Den etiopiske regjeringen har derimot skyldt på at det er TPLF som har hindret nødhjelpen.
Krigen har ført til stor matmangel, der deler av sivilbefolkningen har sultet i hjel. Krigen økte faren for en enorm sultkatastrofe. Det var tegn på at dette skyltes en bevisst bruk av sult som en taktikk i krigføringen.
Alle partene i konflikten beskyldes for brudd på menneskerettighetene. Det har blant annet blitt rapportert at etiopiske og eritreiske styrker, i tillegg til regionale krigere, har begått overgrep, voldtekt, utenomrettslige henrettelser og massakrer mot sivile i Tigray. Tusenvis av mennesker fra Tigray har også flyktet fra Etiopia, spesielt til Sudan, og millioner har blitt internt fordrevne.
FNs rolle
FNs sikkerhetsråd har diskutert krigen i Etiopia flere ganger, men har ikke blitt enig om kraftfulle tiltak. Russland og Kina har vært de mest skeptiske til at omverden skal blande seg inn i Etiopia. De har lagt ned veto mot resolusjonsforslag i Sikkerhetsrådet med begrunnelse om at Tigray-konflikten tilhører Etiopias interne ansvar.
FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), sammen med Etiopias menneskerettighetskommisjon (EHRC), har undersøkt beskyldninger om alvorlige overgrep og menneskerettighetsbrudd i Tigray begått av alle parter i konflikten. Undersøkelsesrapporten fokuserer på menneskerettighetsbrudd begått fra november 2020 til juni 2021.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er blant FN-organisasjonene som jobber med nødhjelp i Etiopia, med et spesielt ansvar for menneskene som har måttet flykte fra sine hjem.
Kilder
International Crisis Group [1, 2, 3], Human Rights Watch, Council on Foreign Relations, VG, Bistandsaktuelt [1, 2, 3, 4, 5], Independent, Politico, Institute for Foreign Affairs and Trade, FNs høykommissær for menneskerettigheter - OHCHR-EHRC Tigray-rapport, Associated Press, UN News, BBC [1, 2], Reuters, Al-Jazeera, Responsible Statecraft, Klassekampen (13.1.2023).
Skrevet av: Jonas Iversen, kommunikasjonsrådgiver, FN-sambandet.