Iran

Introduksjon

I 2018 brøt USA atomavtalen med Iran og gjeninnførte sanksjoner mot landet. Dette til tross for at FN-kontrollører gjentatte ganger hadde bekreftet at Iran holdt seg til sin del i avtalen. Endringen i USAs politikk førte til en eskalering i konflikten mellom Iran og USA, der flere regionale og internasjonale stormakter er involvert.

Bakgrunn

I 2015 inngikk vetolandene i FNs sikkerhetsråd (Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA), sammen med Tyskland og EU, en avtale med Iran om landets atomprogram.

Bakgrunnen for atomavtalen var en frykt for at Iran skulle utvikle atomvåpen. FNs sikkerhetsråd hadde derfor tidligere innført sanksjoner mot Iran i et forsøk på å presse det iranske regimet til å avvikle det flere land mente var landets militære atomprogram.

Atomavtalen med Iran handler kort sagt om at sanksjonene som var innført mot Iran skulle opphøre i bytte med at Iran tillater innsyn i, og begrenser omfanget av, atomprogrammet sitt. Iran hevder at deres atomprogram uansett er til fredelige formål, altså til produksjon av atomenergi, ikke til atomvåpen.

Før atomavtalen ble inngått i 2015 var Iran allerede bundet av ikkespredningsavtalen. Den handler om å hindre spredning av atomvåpen i verden. Ikkespredningsavtalen gir Iran lov til å ha atomreaktorer for å produsere energi til fredelige formål, men forbyr Iran og andre medlemmer av avtalen mot å utvikle atomvåpen.

Trump blir president - USA endrer sin Iran-politikk

Da atomavtalen med Iran ble inngått i 2015 var det Barack Obama som var president i USA. Obamas etterfølger, Donald Trump, var fra starten av sin valgkamp tydelig på at han skulle fjerne eller reforhandle mange av Obama-administrasjonens vedtak og avtaler hvis han ble valgt til USAs neste president, noe han ble høsten 2016.

Trump fortsatte å være svært kritisk til Obamas avtaler også etter at han tok over som president i USA. Han var spesielt kritisk til atomavtalen med Iran. Det er derfor grunn til å tro at en av årsakene til at USA brøt atomavtalen med Iran handlet om Trumps politiske løfter om å være imot Obamas avtaler.

Den utløsende årsaken

I april 2018 presenterte Israels statsminister Benjamin Netanyahu det som skulle være nye avsløringer av Irans brudd på atomavtalen. Israel hevdet å ha fått tak i iranske dokumenter som beviste at Iran hadde hatt et hemmelig atomvåpenprogram i flere år. Dokumentene ble kjent som Amad-arkivet.

Iran på sin side avviste Israels påstander ved å si at «avsløringene» var en gammel sak som FNs atomenergibyrå IAEA allerede hadde behandlet. Irans utenriksminister, Muhammed Javad Zarif, kalte Natanyahus presentasjon «et barnslig stunt» og et forsøk på å påvirke Donald Trump til å trekke USA ut av atomavtalen.

I mai 2018 valgte Trump-administrasjonen å bryte atomavtalen med Iran. USA gjeninnførte deretter sanksjoner mot landet. Dette var en utløsende årsak til at konflikten mellom USA og Iran eskalerte.

USAs begrunnelse for å bryte atomavtalen

Trump-administrasjonens begrunnelse for å trekke seg ut at atomavtalen var at avtalen kun varer i 15 år og at den ikke ville hindre Iran i å skaffe seg atomvåpen. Trump viste også til de israelske avsløringene om Iran (Amad-arkivet) i sin begrunnelse, nemlig at Irans atompolitikk allerede var i strid med avtalen.

USA kritiserte samtidig Iran for å støtte terrorisme og militsgrupper i ulike land i Midtøsten, og definerte den iranske hæren som en terrororganisasjon. USA beskyldte også Iran for å være en trussel mot internasjonal skipsfart som seiler i regionen.

Trump-administrasjonen mente at grensen var nådd og at det derfor var på tide å konfrontere Iran på den harde måten for at landet skulle endre sin politikk.

FNs atomenergibyrå IAEA mottok informasjonen som Israel tok fra Iran om landets atomprogram, men IAEA ga ikke uttrykk for at Iran hadde brutt reglene.

Andre lands forhold til USA, Iran og atomavtalen

Lederne i Israel og Saudi-Arabia har vært pådrivere for USAs harde linje mot Iran, både fordi USA er en viktig alliert for dem, og fordi de anser Iran for å være en fiende.

De andre landene i atomavtalen med Iran er svært kritiske til at USA brøt avtalen. De har forsøkt å kompensere for USAs sanksjoner mot Iran for å redde atomavtalen og unngå krig.

Partene

• Iran – Det islamistiske regimet i Iran har siden revolusjonen i 1979 hatt et konfliktfylt forhold til USA, Israel og Saudi-Arabia. Landet har et omstridt atomprogram, og har stor innflytelse i regionen gjennom tette bånd til en rekke militære grupper, både i Irak, Syria, Jemen og Libanon.
• USA – USA var blant landene som støttet atomavtalen med Iran i 2015, og det var USA som ensidig brøt avtalen i 2018. Trump-administrasjonen gjeninnførte sanksjoner mot Iran, med ulike signaler om hva som er de nøyaktige målene med sanksjonene.
• Israel – Israel ser på Iran som sin fiende. Den israelske regjeringen har lenge vært opptatt av å fremstille det iranske atomprogrammet som en trussel for Israel. Israel har selv atomvåpen og er en viktig alliert til USA.
• Saudi-Arabia – Er erkefienden til Iran, både maktpolitisk og ideologisk. Begge regimene er islamistiske, men med ulike retninger. Saudi-Arabia er sunnimuslimsk og Iran er sjiamuslimsk.
• Storbritannia – Medlem av atomavtalen med Iran. Storbritannia er en gammel imperiemakt i regionen og har lang historie med innblanding i Iran.
• Russland - Medlem av atomavtalen med Iran, og er blant Irans nærmeste allierte i landets konflikt med USA.
• Kina, Frankrike, Tyskland og EU – Medlemmer av atomavtalen med Iran. Kritiske til USAs sanksjoner og ønsker å bevare atomavtalen.

Irans reaksjon på USAs konfronterende politikk

Som en reaksjon på at USA brøt atomavtalen og gjeninnførte sanksjoner mot Iran, varslet de iranske myndighetene at de kom til bryte enkelte punkter av atomavtalen. De kom blant annet til å anrike større mengder uran, og til en høyere prosent anrikning enn det som er tillat i avtalen.

Anriket uran er et viktig stoff for utviklingen av både atomenergi og atomvåpen. Irans valg om å anrike uran opp til 60 prosent har ført til bekymring internasjonalt, siden det er langt over det som er nødvendig for produksjon av atomenergi, som bare krever i underkant av 4 prosent anrikning.

Irans utenriksminister, Muhammed Javad Zarif, hevdet at overskridelsen ikke var brudd på atomavtalen. Det står skrevet i avtalen at dersom en av partene trekker seg, slik USA tydelig gjorde i 2018, så har Iran rett til å øke beredskapslageret for uran. Zarif påpekte at Iran fremdeles var medlemmer til avtalen, og kom til å fortsette samarbeidet sitt med IAEA.

Konflikten i 2021-2023

I 2021 tok Joe Biden over som president i USA, med løfter om å endre USAs Iran-politikk slik den var ført under Trump.

USAs posisjon

USAs posisjon med Biden som president, er at de gjerne kommer tilbake til atomavtalen fra 2015, men på betingelse om at Iran retter seg etter alt innholdet i avtalen først, slik som å kvitte seg med uranet som overskrider nivåene i avtalen.

I tillegg ønsker Biden å utvikle en ny avtale som skal legge begrensninger på missilprogrammet til Iran, og hindre Iran fra å støtte militære grupper i regionen, som Hizbollah i Libanon, Hamas på Gazastripen, og houthiene i Jemen.

Irans posisjon

I 2021 fikk også Iran ny president, Ebrahim Raisi. Han er kjent for å være hardere mot USA enn sin forgjenger.

Irans posisjon er at de gjerne følger alle sine forpliktelser i avtalen – slik som å redusere mengden anriket uran – men vil ikke gjøre det før etter at USA har avviklet alle sanksjonene mot dem og returnert til atomavtalen.

Begge partene krever altså at den andre endrer sin politikk først. Det er samtidig uklart nøyaktig hva partene forventer av hverandre, nøyaktig hva de så forplikter å gjøre selv, og hvordan alt dette skal gjennomføres.

IAEA konkluderte i september 2021 at Iran hadde økt sine lagre av høyanriket uran kraftig etter at atomavtalen ble lagt på is.

Forsøk på forhandlinger

Forhandlingene mellom USA og Iran ble påbegynt i 2021. Etter at forhandlingene møtte veggen i september 2022, har prosessen stoppet opp.

I november 2022 bekreftet Iran at de hadde begynt å anrike 60 prosent rent uran. Derfra er det enkelt for Iran å anrike videre til 90 prosent, som er den renhetsgraden som trengs for å lage atombomber. USA og Israel ble deretter enige om å gjennomføre en felles militærøvelse, der de skal simulere et angrep på Iran.

Forhandlingene bør lykkes før oktober 2023

Partene i konflikten må forholde seg til at i oktober 2023 går FNs restriksjoner på Irans raketter, såkalte ballistiske missiler, ut på dato. De ballistiske rakettene kan bære atomladninger over lengre distanser og bidrar derfor til å øke atomvåpentrusselen.

Den eneste måten å unngå at restriksjonene går ut på dato, er å gjeninnføre FN-sanksjonene. Det vil sannsynligvis føre til at Iran trekker seg fra ikkespredningsavtalen. Hvis Iran trekker seg fra ikkespredningsavtalen, kan det vurderes av USA og Israel som et tilstrekkelig grunnlag for krig, ifølge International Crisis Group.

Drivkrefter i konflikten

Selv om flere av partene ikke ønsker krig, kan den likevel utløses ved et uhell eller ved hjelp av krigshissere på begge sider.

Iran støtter militsgrupper og politiske bevegelser i land som Irak, Syria, Libanon og Jemen. Disse kan bidra til økt konflikt mellom USA og Iran, blant annet ved å angripe amerikanske mål i regionen. Gruppene Iran støtter er også ofte i konflikt med USAs allierte i regionen, slik som Israel og Saudi-Arabia.

Drivkrefter for USA

USAs nære forhold til Israel, Saudi-Arabia og andre fiender av Iran kan bidra til å opprettholde konflikten. USA har lenge ført en utenrikspolitikk som handler om å bekjempe internasjonal terrorisme, og beskylder samtidig Iran for å være en «ledende sponsor av terrorisme». USA har offisielt definert den iranske hæren som en terrororganisasjon.

Den mektige militærindustrien i USA har uttrykt at konflikten med Iran har gitt økt etterspørsel etter amerikanske våpen. Denne industrien er en viktig del av USAs økonomi og kan fungere som en drivkraft for å opprettholde konflikten med Iran. På en annen side er det økonomiske interesser for USA i å dempe konflikten med Iran og avvikle sanksjonene, da dette kan åpne for handel mellom de to landene.

Drivkrefter for Iran

Det iranske regimets ideologi er en viktig del av konfliktbildet. Regimets ideologi er en blanding av iransk nasjonalisme og sjiamuslimsk islamisme, med tydelig motstand mot vestlige stormakters innblanding i regionen.

Siden det iranske regimets ideologi delvis handler om at USA, Israel og Saudi-Arabia er landets fiender, kan det være krefter i Iran som ser seg tjent med å opprettholde konflikten. Det øker også sannsynligheten for at den iranske befolkningen i større grad stiller seg bak regimet når det kommer ytre press fra landets fiender. På en annen side er styresmaktene i Iran opptatt av å få avviklet sanksjonene, som har rammet økonomien i landet hardt.

Drivkrefter for Israel

Israel og Iran har lenge vært rivaler som kjemper om makt og innflytelse i Midtøsten. Israel uttrykker frykt for at Iran skal bruke atomvåpen mot dem.

Israel har sagt at de ikke er redd for å handle på egen hånd, og at de kommer til å sørge for at Iran aldri får utviklet atomvåpen. Det gjennomføres til stadighet sabotasjeangrep mot det iranske atomprogrammet, inkludert drap av viktig personell. Det er sterk mistanke om at Israel står bak slike angrep.

Iran ser på det som hyklersk at USA, Israel og andre peker på Iran som atomtrusselen når det er Israel som er det eneste landet i Midtøsten som har atomvåpen.

Underliggende årsaker

USA har helt siden 1950-tallet sett på Iran som et viktig land i en strategisk viktig region, først og fremst på grunn av landet og regionens store oljeforekomster.

USA og Iran har en lang og konfliktfylt historie som påvirker landenes forhold i dagens konfliktsituasjon. Det handler blant annet om at Iran ledes av et islamistisk regime som kom til makten gjennom en revolusjon i 1979. Revolusjonen handlet blant annet om et oppgjør med amerikansk innblanding i Irans politikk.

Hvorfor handlet den iranske revolusjonen om USA?

I årene før revolusjonen i 1979 stod USA på diktaturets side i Iran. Det ble tydeliggjort for den iranske befolkningen etter at USA og Storbritannia planla og støttet et statskupp mot Irans første demokratiske valgte statsminister Muhammed Mossadeq i 1953.

I årene før og etter statskuppet støttet USA og Storbritannia den iranske diktatoren, sjah Muhammed Reza Phavlavi. Revolusjonen i 1979, som fjernet sjahen fra makten, ble derfor sett på av mange iranere som en frigjøring fra britisk og amerikansk imperialisme. Denne historien gjør det ekstra vanskelig for iranere å stole på at USA bryr seg om den iranske befolkningen i deres Iran-politikk.

Tilsvarende formet den iranske revolusjonen den amerikanske befolkningens syn på Iran som en fiende av USA, spesielt som følge av at amerikanske borgere ble holdt som gisler i Iran i over ett år. Forholdet mellom USA og Iran ble ytterligere forverret da USA støttet Irak under Irak-Iran-krigen på 1980-tallet. (Les mer om den konfliktfylte historien mellom USA og Iran i tidslinjen nederst i artikkelen).

Andre staters interesser i konflikten

Europeiske land har økonomiske og strategiske interesser som peker i begge retninger. USA er EU-landenes viktigste allierte og representerer et stort marked for europeiske selskaper, i motsetning til Iran. Samtidig er Europa interessert i å unngå krig med Iran.

Stormakter som Tyskland og Frankrike har ikke den samme konfliktfylte historien med Iran som USA (og til dels også Storbritannia) har.

Mange europeiske land, som ikke har den militære styrken som USA har, er opptatt av å respektere atomavtalen med Iran fordi det er en internasjonal avtale med tydelig forankring i FNs sikkerhetsråd. Å bryte avtalen vil bidra til å undergrave betydningen av FN og folkeretten.

Russland er det landet som tydeligst er på Iran sin side i konflikten, og har hatt tette forbindelser med Iran i mange år. Kina vil også bevare atomavtalen og er kritisk til USAs sanksjoner mot Iran, men forsøker i større grad å trå varsomt.

Krigen i Ukraina kan også påvirke konflikten med Iran, siden den har tatt mye av USA og Europas oppmerksomhet etter Russlands storskala invasjon i Ukraina 24. februar 2022. Men det er fortsatt uklart om og på hvilken måte Ukraina-krigen eventuelt vil påvirke landenes Iran-politikk.

FNs rolle i konflikten

Etter at atomavtalen med Iran ble inngått, ble avtalen enstemmig vedtatt av FNs sikkerhetsråd 20. juli i resolusjon 2231 (2015). Avtalen innebar at sanksjonene mot Iran, som Sikkerhetsrådet vedtok første gang i 2006, skulle avvikles.

De fleste av FNs sanksjoner mot Iran ble avsluttet 16. januar 2016. FNs generalsekretær António Guterres uttrykte at atomavtalen med Iran var et godt eksempel på internasjonalt samarbeid og diplomati.

Iran tar saken til Den internasjonale domstolen i Haag

Etter at USA brøt atomavtalen med Iran i 2018 og gjeninnførte sanksjoner mot landet, tok Iran saken med til Den internasjonale domstolen (ICJ), FNs høyeste juridiske organ.

I oktober 2018 krevde ICJ at USA skulle lette på de økonomiske sanksjonene mot Iran, med henvisning til at den iranske befolkningen har behov for tilgang på mat og humanitære produkter.

FNs atomenergibyrå IAEA

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) er en selvstendig internasjonal organisasjon med tett tilknytning til FN. Som en oppfølging av ikkespredningsavtalen, er IAEAs oppgave å kontrollere at atomvåpen ikke spres til nye stater. Ifølge Ikkespredningsavtalen har Iran lov til å utvikle atomenergiproduksjon til fredelige formål, men har ikke lov til å skaffe seg atomvåpen. Atombyrået har lenge fulgt Irans atomprogram.

FNs sanksjoner mot Iran siden 2006 var basert på IAEAs rapportering om at det iranske atomprogrammet ikke holdt seg innenfor FNs regelverk. Etter at atomavtalen ble inngått i 2015 hadde IAEA en rekke inspeksjoner i Iran og konkluderte med at Iran hadde fulgt sine forpliktelser i tråd med avtalen og FNs sikkerhetsråds resolusjon 2231.

I 2019 varslet Iran at de kom til å bryte deler av atomavtalen, som følge av at USA brøt avtalen først. Iran ville likevel fortsette samarbeidet med IAEA.

Norges rolle i konflikten

Norge støtter de europeiske landenes forsøk på å opprettholde atomavtalen med Iran. Norge er også imot USAs sanksjoner mot Iran og mener det er viktig å unngå at konflikten eskalerer ytterligere.

Skrevet av: Jonas Iversen, kommunikasjonsrådgiver, FN-sambandet.