Slik vil USA-valget påvirke FN

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

«Fremtiden tilhører ikke globalister. Fremtiden tilhører patrioter,» sa USAs president Donald Trump da han talte til FNs generalforsamling høsten 2019. Ifølge Trump, er verden delt mellom de som ønsker selvstyrerett og de som er opptatt av å kontrollere andre. Dersom Trump blir gjenvalgt denne høsten, vil dette ha store konsekvenser for arbeidet som legges ned i FN, organisasjonens økonomi og samarbeidet mellom verdens land.

En rekke analytikere og samfunnsvitere, blant dem Ian Bremmer som leder den anerkjente tenketanken Eurasia Group, mener verden vil se mer av «Amerika først» tankegangen som Trump har hatt med seg under hele sin presidentperiode.

– Han er ikke så interessert i internasjonalt samarbeid. Vi kommer nok til å se at USA melder seg formelt ut av Parisavtalen og Verdens helseorganisasjon. Forholdet til de viktigste alliansepartnere i Europa vil bli dårligere, sier Bremmer til Aftenposten.

USAs FN-politikk under Trump

Trump annonserte allerede før sommeren at han er så misfornøyd med hvordan Verdens helseorganisasjon (WHO) har jobbet under koronapandemien, at han vil melde USA ut av WHO. Dette vil i så fall tre i kraft i juli til neste år.

Trump-administrasjonen har også trukket USA ut fra:

• FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) . President Trump begrunner utmeldingen i 2018 med at det skal forekomme fordommer mot Israel i organisasjonens arbeid.
• FNs befolkningsfond (UNFPA) som jobber med seksuell og reproduktiv helse. Ifølge Trump, hadde organisasjonen støttet ufrivillige aborter og steriliseringer i Kina, noe UNFPA selv avviser.
• FNs menneskerettighetsråd: Årsaken til utmeldingen, var at president Trump var uenig i FNs resolusjoner mot Israel og at rådets arbeid, ifølge Trump-administrasjonen, har vært preget av overdreven kritikk av Israel.
• FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA): I president Donald Trumps budsjettforslag for 2021, er også den siste rest av amerikansk støtte til palestinske flyktninger fjernet.

I 2018 brøt også USA atomavtalen med Iran (JCPOA) og gjeninnførte sanksjoner mot landet. Dette til tross for at FN-kontrollører gjentatte ganger hadde bekreftet at Iran holdt seg til sin del i avtalen.

USA er den største bidragsyteren til FN og skal etter avtalen betale over 20 prosent av FNs årlige driftskostnader. Per oktober 2020 skylder USA milliarder til verdensorganisasjonen.

Biden – en gave til FN?

Det er ventet at en valgseier til Joe Biden 3. november, vil kunne føre til en helt annen holdning til FN fra USA. Biden er kjent som en sterk støttespiller av FN. Han er ikke ukritisk til FN, men er kjent for sin støtte til multilateralismen. Han har tidligere uttalt at han støtter FN, ikke bare fordi det er bra for hele verden, men også fordi det er i USAs egeninteresse å gjøre dette. Et slikt budskap er viktig for å få skape forståelse blant amerikanerne for hvorfor det er viktig å støtte opp under FN, også økonomisk.

Det er ventet at Biden vil omgjøre flere av avgjørelsene Trump-administrasjonen har foretatt i sin periode. Blant annet har Biden lovet at USA skal forbli medlem av WHO dersom han vinner valget.

– Amerikanere er tryggere når Amerika deltar i å styrke den globale helsen. På min første dag som president vil jeg vende tilbake til WHO og gjenopprette vårt lederskap på verdensscenen, skrev Biden på Twitter i juli.

Et mer gjenkjennelig USA

Flere mener et USA under Biden vil være en tung aktør i internasjonale organisasjoner som deltar aktivt i klimakampen. Et nytt fokus fra USA vil også være tydelig i kampen mot global, økonomisk ulikhet.

Journalist og forfatter Tove Gravdal mener Bidens administrasjon vil trekke USA militært ut fra en rekke land. Hun mener også at bistand som innebærer støtte til familieplanlegging og abort, gjenopptas. Ifølge Gravdal, blir USA gjenkjennelig igjen, og utenrikspolitikken vil ligge nært den vi ble kjent med under president Obama.

- En Biden-seier vil føre til at politiske ledere i Europa puster lettet ut. Da kan de igjen regne med USA som alliert i kampen for menneskerettigheter og demokratiske verdier. Problemet er at USA er en varig svekket stormakt, og det skyldes ikke bare Donald Trump, sier Gravdal i sitt innlegg i Bistandsaktuelt fra september i år.

Biden og internasjonal handel

Gravdal mener også at samarbeidet med europeiske land vil styrkes under Biden, mens rivaliseringen med Kina fortsetter. Det er Ian Bremmer enig i. Han mener til og med handelskrigen med Kina kan eskalere under Biden, med ny kritikk av Kina.

Forholdet mellom USA og Kina har blitt markant dårligere siden 2017, etter flere runder med straffetoll og sanksjoner mot kinesiske selskaper. Ifølge Foreign Policy, vil USAs forhold til handelspartnere i andre land ikke være førsteprioritet for Joe Biden, dersom han vinner valget i neste uke. Han har ved flere anledninger sagt at han ikke ønsker å gå inn i nye handelsavtaler internasjonalt før større nasjonale investeringer gjennomføres, slik at amerikanske arbeidsplasser og lønn til amerikanske arbeidere er sikret. Dette understrekes også i Bidens nylig lanserte plan for arbeidslivet "Made in America". Biden oppfordrer blant annet til å alltid velge amerikanske varer og tjenester, "Buy American".

Bidens arbeidslivspolitikk vil kunne skape fortsatte gnissinger i USAs forhold til handelspartnere i andre land og Verdens handelsorganisasjon (WTO). Det er imidlertid ventet at Biden også vil støtte multilateralt samarbeid på dette feltet. Mens president Trump ved flere anledninger har truet med å trekke USA ut av WTO, vil Joe Biden støtte opp under organisasjonen, og har lovet å jobbe for å bedre USAs forhold til handelspartnere internasjonalt.