Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) er FNs organisasjon for arbeidsliv. I ILO møtes representanter fra medlemslandenes myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner for å utforme internasjonale regler for arbeidslivet.
ILOs øverste beslutningsorgan er Den internasjonale arbeidskonferansen (ILO-konferansen), som avholdes i Genève en gang i året.
På ILO-konferansen diskuterer medlemmene det globale arbeidslivet og setter standarder for videre arbeid. En del av dette arbeidet kommer til uttrykk gjennom erklæringer som konferansen vedtar.
Hensikten med erklæringene er å skissere konteksten og retningen for ILOs arbeid, og understreke de politiske visjonene medlemslandene og partene i arbeidslivet deler.
Andre verktøy for å sette internasjonale standarder for arbeidslivet er konvensjoner og anbefalinger som vedtas på konferansen. Her finner du alle ILOs konvensjoner
ILOs sju erklæringer
ILOs 100-årserklæring om framtidas arbeidsliv (2019)
Denne erklæringen ble vedtatt i forbindelse med ILOs 100-årsjubileum. Målet med erklæringen er å styrke trepartssamarbeidet og ILOs ledende rolle for sosial rettferdighet og anstendig arbeid.
Sentrale temaer i erklæringen er:
- bærekraft
- organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger
- rettferdige omstillinger til morgendagens arbeidsliv
- offentlig sektors betydning som arbeidsgiver og tjenesteyter
ILOs 100-årserklæring om framtidas arbeidsliv (2019)
Erklæringen om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering (2008)
Sosial sikkerhet er et tema som får stadig mer relevans og høyere prioritet i ILO. I 2008-erklæringen settes full sysselsetting i sentrum av den økonomiske politikken, sammen med en aktiv sosialpolitikk og dialog mellom partene i arbeidslivet. Viktigheten av å respektere og beskytte arbeidstakernes grunnleggende rettigheter understrekes.
Erklæringen om fundamentale prinsipper og arbeidsrettigheter (1998)
I erklæringen er det utarbeidet en oppfølgingsordning for å styrke gjennomføringen av ILOs konvensjoner om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet. Ifølge erklæringen skal ILOs medlemsland rapportere tilbake om oppfølgingen av ILOs kjernekonvensjoner, uavhengig av om landene har ratifisert dem eller ikke. Ordningen om rapportering for alle er et forsøk på å virkeliggjøre prinsippene, også der konvensjonene ikke er ratifisert.
Erklæringen ble endret i 2022. Da ble det lagt til et femte grunnleggende prinsipp om arbeidsmiljø. Slik ser de fem prinsippene ut:
- organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger
avskaffelse av alle former for tvangsarbeid
effektiv avskaffelse av barnearbeid
eliminering av diskriminering i arbeidslivet
et trygt og sunt arbeidsmiljø.
Erklæringen om fundamentale prinsipper og arbeidsrettigheter (1998)
Erklæring om likestilling mellom kvinner og menn (1975)
Denne erklæringen (Declaration on Equality of Opportunity and Treatment for Women Workers) ble vedtatt av den internasjonale arbeidskonferansen i anledning FNs internasjonale kvinneår. Erklæringen fremmer like muligheter og lik behandling for kvinnelige arbeidere, med sikte på å bekjempe kjønnsdiskriminering.
Erklæring om apartheid-politikken i Sør-Afrika (1964)
Erklæringen ble enstemmig vedtatt på ILO-konferansen i 1964, sammen med et program for å avskaffe apartheid i arbeidslivssaker i Sør-Afrika. I 1990 holdt den senere presidenten Nelson Mandela en tale hvor han takket ILO for denne støtten og for andre praktiske tiltak mot apartheid.
Philadelphia-erklæringen (1944)
ILO vedtok Philadelphia-erklæringen under andre verdenskrig, 10. mai 1944. Erklæringen styrket ILOs opprinnelige sosiale mandat gjennom å bekrefte ILOs kjerneprinsipper, slik som:
- at arbeid ikke er en vare
- at ytringsfrihet og organisasjonsfrihet er essensielle for vedvarende utvikling
- at fattigdom hvor som helst (anywhere) utgjør en trussel mot velstand overalt (everywhere)
- at kampen mot fattigdom krever en pågående bestrebelse fra alle land, og kontinuerlig internasjonalt samarbeid gjennom sosial dialog og trepartssamarbeid
Erklæringen gjentar også troen på at varig fred kun kan oppnås gjennom sosial rettferdighet. Det inkluderer prinsippet om at alle mennesker har rett til å søke velferd og utvikling under forhold som ivaretar deres frihet og verdighet, økonomisk sikkerhet og like muligheter.
ILOs trepartserklæring om flernasjonale selskaper og sosialpolitikk (1977)
I tillegg til de erklæringene som ILO-konferansen har vedtatt, har styret i ILO vedtatt en trepartserklæring om flernasjonale selskaper og sosialpolitikk. Prinsippene som er nedfelt i denne erklæringen er ment å veilede flernasjonale selskaper, regjeringer og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner på følgende områder:
- sysselsetting
- opplæring
- arbeidsvilkår
- levevilkår
- forholdet mellom partene i arbeidslivet.
Veiledningen bygger på prinsipper i konvensjoner og anbefalinger innen internasjonalt arbeidsliv. Erklæringen ble vedtatt på et styremøte i 1977 og har blitt endret flere ganger i ettertid. Erklæringen blir ofte kalt "trepartserklæringen" eller «MNE-erklæringen», der MNE står for multinational enterprises, altså "flernasjonale selskaper" på engelsk.
Til grunn for veiledningen ligger også ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet og oppfølgingen av denne, som er allment anerkjent som avgjørende for å nå målet om anstendig arbeid for alle.