| Vedtatt: | 28.07.1951 |
| Trådt i kraft: | 22.04.1954 |
| Last ned fulltekst: | |
| Les mer på engelsk: | Convention relating to the status of refugees |
Flyktningkonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling 8. juli 1951, og trådde i kraft 22. april 1954.
Per 8. november 2024 har 146 land ratifisert avtalen. USA og India er blant de 48 medlemslandene i FN som ikke har sluttet seg til konvensjonen.
Konvensjonens historie
Flyktningkonvensjonen ble utarbeidet av FN i kjølvannet av andre verdenskrig. Ødeleggelsene etter krigen var enorme, og millioner av mennesker var på flukt. Det fantes da ikke et godt system for å ivareta menneskerettighetene til flyktninger.
Målet med flyktningkonvensjonen var derfor å definere flyktningers rettigheter, og at landene skulle forplikte seg til å følge dem.
I begynnelsen gjaldt konvensjonen kun for europeere som hadde flyktet før 1951, som i praksis var de som var på flukt på grunn av andre verdenskrig.
I 1967 ble det vedtatt en tilleggsprotokoll til flyktningkonvensjonen. Den sa at reglene i konvensjonen skulle gjelde for alle, uansett når de flyktet og hvor de flyktet fra.
Sammen utgjør flyktningkonvensjonen og tilleggsprotokollen de viktigste folkerettslige reglene for staters behandling av flyktninger.
Hva inneholder flyktningkonvensjonen?
Flyktningkonvensjonen inneholder en definisjon av hvem som kan regnes som flyktninger. Den sier at alle mennesker har rett til å søke beskyttelse i et annet land, og at flyktninger ikke kan returneres til et land der de vil bli forfulgt.
Videre spesifiserer flyktningkonvensjonen noen av rettighetene til flyktninger etter at de har fått opphold i et land. Disse overlapper med generelle menneskerettigheter, og innebærer blant annet retten til:
- arbeid
- utdanning
- organisasjonsfrihet
- tilgang til rettssystemet.
Tilleggsprotokollen fra 1967 sier at statene er forpliktet til å samarbeide med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
Hva inneholder flyktningkonvensjonen IKKE?
Flyktningkonvensjonen forplikter ikke stater til å ta imot flyktninger, men hjelper dem å definere hvem som skal regnes som en flyktning. Derfor er det opp til hver enkelt stat å vurdere om en asylsøker går inn under definisjonen i flyktningkonvensjonen, og dermed har krav på beskyttelse.
I dag tolker ulike stater regelverket i konvensjonen på forskjellige måter. Konvensjonens krav om at et menneske må krysse en internasjonalt anerkjent grense for å kunne kalles en flyktning, gjør at mange som er på flukt fra krig og konflikt i dag ikke beskyttes av konvensjonen.
Palestinske flyktninger som får beskyttelse av FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) er ikke beskyttet av flyktningkonvensjonen. Det er fordi konvensjonen ikke gjelder for flyktninger som allerede får hjelp av en annen FN-organisasjonen enn UNHCR. Det betyr ikke at palestinske flyktninger ikke er ekte flyktninger.