| Vedtatt: | 09.05.1992 |
| Trådt i kraft: | 21.04.1994 |
| Last ned fulltekst: | |
| Les mer på engelsk: | United Nations Framework Convention on Climate Change |
Per 8. november 2024 har 197 land, i tillegg til EU, sluttet seg til konvensjonen. Dette inkluderer alle medlemslandene i FN, pluss observatørstatene Palestina og Vatikanstaten, i tillegg til landene Cookøyene og Niue (som ikke er FN-medlemmer).
Konvensjonen har som mål å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som vil hindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.
Konvensjonen ble vedtatt på Rio-konferansen
Klimakonvensjonen var en av tre viktige konvensjoner som ble vedtatt under miljø- og utviklingskonferansen i Rio de Janeiro i 1992. De to andre var konvensjon om biologisk mangfold og FNs konvensjon mot ørkenspredning.
Under Rio-konferansen ble landene også enige om:
- Agenda 21, en omfattende handlingsplan for å oppnå bærekraftig utvikling verden over
- Rio-erklæringen om miljø og utvikling
- Skogprinsippene, en erklæring om prinsipper for bærekraftig forvaltning av skog.
Konvensjonene skal bidra til videre arbeid med bærekraftig utnyttelse av verdens ressurser. Dette innebærer mer enn bare å slutte å forurense – landene må også tenke langsiktig og bruke ressursene på en slik måte at de ikke ødelegges for fremtidige generasjoner.
Legger grunnlaget for senere klimaavtaler
I likhet med de andre konvensjonene fra Rio-konferansen er klimakonvensjonen svært generell. Den stiller få detaljerte krav til medlemslandene. Årsaken til dette er at hovedformålet med konvensjonen er å danne et felles utgangspunkt for senere å vedta mer forpliktende avtaler.
I 1997 vedtok medlemslandene den mer forpliktende Kyotoprotokollen, som påla industriland å kutte klimagassutslipp. Men da tidsfristen for kutt gikk ut i 2012, var ikke forpliktelsene fulgt opp. I tillegg klarte ikke medlemslandene å bli enige om videre forpliktelser.
I 2015 vedtok verdens land Parisavtalen, som er den første folkerettslig bindene avtalen som forplikter alle land som slutter seg til avtalen, å iverksette klimatiltak.
Hvordan følges klimakonvensjonen opp?
Så godt som alle land har sluttet seg til klimakonvensjonen. I 2021 er 197 land medlemmer av konvensjonen. Det betyr at de har forpliktet seg til å følge reglene som står i den.
Hvert år arrangeres klimatoppmøter for alle som har signert klimakonvensjonen. Disse kalles "Conference of the Parties", eller COP. COPene er klimakonvensjonens øverste organ. Det er på disse møtene de internasjonale klimaforhandlingene finner sted. I tillegg arrangeres det møter i ulike undergrupper gjennom hele året.
Et eget sekretariat jobber i det daglige for å legge til rette for klimaforhandlinger, og følge opp vedtakene landene kommer frem til.
Rike og fattige land
I FNs klimakonvensjon blir verdens land delt inn i to grupper:
- Industrialiserte land (Anneks I-land)
- Utviklingsland (Ikke-Anneks I-land)
Når en snakker om "rike" og "fattige" land i klimasammenheng, er det ofte denne inndelingen en mener. Dette på tross av at virkeligheten har endret seg mye siden klimakonvensjonen ble undertegnet i 1992. I dag er det flere land som regnes som utviklingsland som i virkeligheten er rikere enn landene i gruppe 1.