| Vedtatt: | 10.12.1982 |
| Trådt i kraft: | 16.11.1994 |
| Ratifisert av Norge: | 24.06.1996 |
| Last ned fulltekst: | Havrettskonvensjonen |
| Les mer på engelsk: | United Nations Convention on the Law of the Sea |
Per 8. november 2024 har 169 land, i tillegg til EU, sluttet seg til konvensjonen.
Havrettskonvensjonen sørger for felles regler for bruk av havet
Etter hvert som stater begynte å gjøre krav på ressursene i og under havet, ble det nødvendig å etablere noen skriftlige regler for hvem som kunne gjøre hva. Havrettskonvensjonen inneholder de viktigste av disse reglene.
I konvensjonen står det hvem som har krav på ressursene, hvem som har lov til å bestemme (jurisdiksjon) over hvilke deler av havet, og hvilke regler som gjelder på åpent hav, altså den delen av havet som ikke er tilknyttet noe land.
Fiskeri- og oljenæringen har vært avgjørende for at Norge har blitt et rikt land. Det er på grunn av reglene i havrettskonvensjonen at det er internasjonal enighet om at fisken og olja i og under havet utenfor Norge, tilhører Norge.
Disse reglene er spesielt viktig for små land som er avhengig av en strek og tydelig folkerett, for å sikre at større lands militærmakt er det som bestemmer. Havrettskonvensjonen er derfor en svært viktig internasjonal avtale.
Havet deles inn i soner
Havrettskonvensjonen har definert fem ulike soner, som har ulik jurisdiksjon. Her bruker vi Norge som eksempel for å forklare:
Indre farvann: Norge har suverenitet, og norsk lov gjelder.
Territorialfarvannet: Norge har suverenitet, norsk lov gjelder, men andre lands skip har lov til å kjøre gjennom. De har imidlertid ikke lov til å fiske, true Norge eller drive militærøvelser.
Den tilstøtende sonen: Norge har ikke suverenitet, men har lov til å kontrollere skip for å hindre at de begår lovbrudd på norsk territorium. (For eksempel at de bryter regler om toll, skatt, immigrasjon eller helse).
Den økonomiske sonen: Norge har suverene rettigheter til å utforske og bruke ressursene i sonen. (For eksempel fisk eller olje). Andre stater kan imidlertid bruke sonen, de har bare ikke lov til å utnytte ressursene. Norsk lov gjelder ikke.
Åpent hav: Ingen land har jurisdiksjon, alle land kan ferdes fritt. (Men alle må være ansvarlige – det er ikke lov med forurensning, overfiske, eller å hindre andre land å ferdes fritt.)
Den internasjonale havrettsdomstolen
Verdens land er ofte uenige om saker som har med havet og havressursene å gjøre. Hvis to land ikke blir enige, er det Den internasjonale havrettsdomstolen som behandler saken. Domstolen ble etablert i 1996, og har hovedsete i Hamburg.