Vedtatt:11.12.1997
Trådt i kraft:16.02.2005
Last ned fulltekst:
Les mer på engelsk: Kyoto Protocol

Kyotoprotokollen ble vedtatt i desember 1997 i byen Kyoto i Japan. Den ble gyldig først 16. februar 2005 etter at 55 stater hadde ratifisert avtalen (protokollen).

Per 8. november 2024 har 191 land, i tillegg til EU, sluttet seg til avtalen. Det er kun Andorra, Canada og USA som blant FNs medlemsland ikke har forpliktet seg til å følge protokollen.

Kyotoprotokollen er et tillegg til FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC), også kalt klimakonvensjonen.

Innholdet i Kyotoprotokollen

Kyotoprotokollen inneholder konkrete tall og tidsfrister for kutt i klimagassutslipp for industriland. Den var den første forpliktende klimaavtalen.

Kravene til kutt varierer fra land til land – de landene som i avtalen kalles utviklingsland er ikke forpliktet til å kuttes sine klimagassutslipp. Protokollen gjør det også mulig for landene å handle med klimakvoter.

Kritikk mot Kyotoprotokollen

Avtalen har fått kritikk for ikke å være ambisiøs nok. I tillegg har den blitt kritisert for fordelingen av utslippsreduksjoner mellom land.

Målestokken for utslippsreduksjonene er satt til 1990, noe som favoriserer enkelte land, mens andre kommer dårlig ut. Land i det tidligere Sovjetunionen hadde for eksempel en industri som forurenset svært mye på dette tidspunktet, samtidig som avanserte land som Japan for lengst hadde gjennomført kraftige kutt i utslippene.

Land som historisk har stått for moderate utslipp, som India, Brasil og Kina, omfattes ikke av kravene i avtalen, til tross for at utslippene i disse landene har økt kraftig. Avtalen omfatter dessuten ikke internasjonal skips- og flytrafikk.

USAs manglende deltagelse gjør at mange anser avtalen som feilslått, ettersom landet alene står for en betydelig del av verdens totale utslipp av skadelige klimagasser. Canada var fram til 2012 en del av Kyoto-protokollen, men valgte å trekke seg.

Veien videre etter Kyotoprotokollen

Kyotoprotokollen var egentlig tidsavgrenset, og skulle vare fram til 2012. Da det ble klart at verdens land ikke kom til å bli enige om en mer omfattende klimaavtale innen det, ble den forlenget til 2020. (Kyoto 2).

Parisavtalen, som er forpliktende for både rike og fattige land, har tatt over for Kyotoprotokollen som den viktigste folkerettslige avtalen om klima.

Rike og fattige land

I FNs klimakonvensjon blir verdens land delt inn i to grupper:

  1. Industrialiserte land (Anneks I-land)
  2. Utviklingsland (Ikke-Anneks I-land)

Når en snakker om "rike" og "fattige" land i klimasammenheng, er det ofte denne inndelingen en mener. Dette på tross av at virkeligheten har endret seg mye siden klimakonvensjonen ble undertegnet i 1992. I dag er det flere land som regnes som utviklingsland som i virkeligheten er rikere enn landene i gruppe 1.

Se hvilke land som tilhører hvilken gruppe her