| Vedtatt: | 01.07.1968 |
| Trådt i kraft: | 05.03.1970 |
| Ratifisert av Norge: | 05.02.1969 |
| Last ned fulltekst: | Ikkespredningsavtalen norsk |
| Les mer på engelsk: | Treaty on the non-proliferation of nuclear weapons (engelsk) |
Traktaten om ikke-spredning av kjernefysiske våpen ble inngått i 1968, og trådde i kraft to år senere. Per 5. juli 2023 har 191 land ratifisert avtalen, medberegnet Nord-Korea som senere har trukket seg. (Les mer om Nord-Korea under).
Gjennomføring
Medlemsstater som har atomvåpen binder seg til ikke å spre disse til andre stater, og til å inngå forhandlinger i god tro om ødeleggelse av eksisterende våpenlagre. Medlemsstater som ikke har atomvåpen forplikter seg til å ikke utvikle atomvåpen, og til å bruke eventuelle atomressurser til fredelige formål.
Gjennomføring av avtalen overvåkes hovedsakelig av FNs atomenergibyrå IAEA, men avtalen har ingen egen formell komité. Medlemslandene møtes til tilsynskonferanser hvert femte år for å diskutere endringer og justeringer i avtalen.
Hvilke stater er ikke medlem av avtalen?
Kun fem av alle verdens suverene stater er ikke medlemmer av avtalen. Fire av disse har, eller man antar at de har, atomvåpen. Dette er India, Israel, Pakistan og Nord Korea. Nord-Korea meldte seg inn i 1985, men trakk seg ut igjen i 2003 etter anklager om utvikling av atomvåpenprogram fra USA.
Det er uenighet om Nord-Koreas utmelding var i tråd med landets forpliktelser til ikkespredningsavtalen. Landet står fortsatt oppført som et tilsluttet medlem i FNs offisielle liste over avtalens medlemsland.
Sør-Sudan er ikke medlem. Det kan skyldes at staten ble selvstendig først i 2011 og har vært opptatt med borgerkrig siden 2013. Landene Niue og Cookøyene er heller ikke medlemmer av ikkespredningsavtalen, men anser seg selv som bundet av avtalen ved å være såkalte assosierte stater i fri tilknytning til New Zealand.