| Vedtatt: | 03.09.1992 |
| Trådt i kraft: | 29.04.1997 |
| Ratifisert av Norge: | 07.04.1994 |
| Last ned fulltekst: | Kjemivåpenkonvensjonen norsk |
| Les mer på engelsk: | Convention on the Prohibition of the Development, Production, Stockpiling and Use of Chemical Weapons and on their Destruction |
Beskrivelse
Kjemivåpenkonvensjonen setter et totalforbud mot kjemiske våpen og pålegger at stater eller virksomheter ødelegger lagre som fortsatt finnes av slike våpen. Konvensjonen skal også bidra til at farlige stoffer ikke kommer på avveie, for å hindre at de brukes til å lage kjemiske våpen.
Konvensjonen navngir typiske stoffer som er betraktet som kjemiske våpen i kraft av sine egenskaper, eller som kan benyttes i produksjonen av kjemiske våpen. Virksomheter som lagrer og bruker navngitte kjemiske stoffer, eller som ved syntese fremstiller visse organiske kjemikalier, er underlagt konvensjonen.
Gjennomføring
Det er etablert en egen organisasjon, OPCW (Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons), som skal sørge for at de landene som har ratifisert konvensjonen følger opp denne på en tilfredsstillende måte.
Det er kun fire land i verden som ikke har sluttet seg til avtalen. Egypt, Nord-Korea og Sør-Sudan har ikke signert overhode, mens Israel har signert, men ikke ratifisert avtalen.
Syria ble medlem i september 2013, blant annet for å stanse trusler fra USA om å gå inn militært i den syriske borgerkrigen. OPCW og FNs sikkerhetsråd har jobbet for at alle kjemiske våpen som fantes i Syria skal være ute av landet.
Ifølge OPCW har 99 prosent av de registrerte kjemivåpenlagrene i verden blitt ødelagt.