1.mai – Arbeidernes internasjonale demonstrasjonsdag

Pandemien er et tilbakeslag for anstendig arbeid

Det siste året har koronapandemien ført millioner av mennesker i verden ut i arbeidsledighet. Mange barn har falt ut av skolen og antall barnearbeidere i verden har økt raskt. Det samme gjør antallet som forsøker å finne en måte å overleve på i uformell sektor, uten noen form for sosial beskyttelse. Kvinnene har vist seg å være særlig utsatt hardt rammet. I 27 av verdens fattige land er mer enn 30% av familiene forsørget av kvinner.

Pandemien er et hardt tilbakeslag for den lange internasjonale kampen for trygge arbeidsplasser og anstendige arbeidsforhold.

Gjenoppbygging under slagordet "Build back better"

Det siste året har slagordet «Build Back Better» (BBB) blitt veldig populært. Det brukes av mange, også multilaterale organisasjoner som FN, EU og OECD. Slagordet rommer ambisjonen om at gjenoppbyggingen etter pandemien skal føre til bærekraftige samfunn og grønn omstilling. Det peker på tiltak og holdningsendringer som skal gjøre oss mer motstandsdyktige mot nye kriser, og bringe oss nærmere bærekraftsmålene. Trygge, anstendige jobber, et organisert arbeidsliv basert på ILOs kjernekonvensjoner vil være en bærebjelke hvis vi skal oppnå målene. ILO peker på kvinners likestilling og en rettighetsbasert tilnærming som særlig viktige i en BBB strategi for det globale arbeidslivet.

Historien bak 1. mai markeringen

Første mai 1886 streiket 200 000 amerikanske arbeidere for innføring av åttetimers arbeidsdag. Streiken gikk over flere dager og i Chicago ble to streikende arbeidere drept av politiet. Dagen etter inntraff det som omtales som Haymarket-tragedien. Den startet med at politiet skulle løse opp en gruppe fredelige demonstranter, da en bombe eksploderte og drepte sju politifolk. Dette fikk politiet til å skyte inn i folkemengden og drepe flere. Sju anarkister ble dømt til døden for bomben.

Den annen internasjonale vedtok å gjøre 1. mai til en internasjonal demonstrasjons-dag fra 1890, til minne om det som skjedde i Haymarket. Fram til første verdenskrig var kravet om åttetimers arbeidsdag det sentrale. Senere har dagen blitt brukt til å fremme ulike krav knyttet til fagbevegelsen, fred og internasjonal solidaritet.

Fra 1947 har 1. mai vært offentlig høytidsdag og lovfestet fridag i Norge.