Av Iselin Danbolt
Publisert: 23. mai 2023
Ekstremvær, klima og vannrelaterte hendelser førte til nærmere 12 000 naturkatastrofer mellom 1970 og 2021, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Land i det globale sør ble hardest rammet, med ni av 10 dødsfall og 60 prosent av økonomiske tap fra klimasjokk og ekstremvær.
Ifølge WMO er det lavinntektsland, samt små øystater som har lidd en «uforholdsmessig» høy kostnad i forhold til størrelsen på deres økonomier. Dette melder UN News.
— De mest sårbare samfunnene bærer dessverre støyten av vær, klima og vannrelaterte farer, sa WMOs generalsekretær Petteri Taalas.
Svimlende ulikheter
Flere katastrofer i løpet av det siste halve århundret har forårsaket økonomiske tap på opptil 30 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i lavinntektsland.
I små øystater har én av fem katastrofer hatt en innvirkning tilsvarende mer enn fem prosent av disse landenes BNP, samtidig som noen katastrofer som utslettet hele lands BNP.
Asia hadde det høyeste dødstallet på grunn av ekstremvær, klima og vannrelaterte hendelser de siste 50 årene, med nærmere én million dødsfall – og mer enn halvparten av disse var i Bangladesh alene.
I Afrika stod tørke for 95 prosent av de rapporterte 733 585 dødsfallene fra klimakatastrofer, ifølge WMO.
Tidlig varsling redder liv
WMO understreket at bedre tidlig varslingssystemer og koordinert katastrofehåndtering har bidratt til å dempe den dødelige virkningen av katastrofer.
— Tidlig varsling redder liv, understreket Taalas.
WMO bemerket også at registrerte dødsfall for 2020 og 2021 var lavere enn gjennomsnittet i forrige tiår.
Forrige ukes alvorlige syklonstorm Mocha, for eksempel, forårsaket ødeleggelser i Myanmars og Bangladeshs kystområder, og rammet «de fattigste av de fattig. Ifølge WMO-sjefen understreket Taalas at lignende værkatastrofer forårsaket «dødstall på titalls og til og med hundretusener» i begge land. Denne gangen er det snakk om noen hundre.
— Takket være tidlig varsling og katastrofehåndtering er denne graverende dødeligheten nå heldigvis historie, sa han.
«Lavthengende frukt»
Bare 24 timers varsel før en værrelatert fare kan redusere skadene med 30 prosent. Ifølge FN-organisasjonen er tidlig varsling en «lavthengende frukt» for klimatilpasning, på grunn av den tidoblede avkastningen på investeringen.
WMO la ut de nye funnene om menneskelige og økonomiske kostnader ved værinduserte katastrofer for Verdens meteorologikongress, som nylig åpnet i Genève. Denne kongressen skal rette søkelyset mot av FNs initiativ for å sikre tidlig varsling for alle.
Vi må sørge for at ingen står igjen alene
Dette FN-initiativet har som mål å sikre at tidlig varslingstjenester når alle kvinner, menn og barn i verden innen utgangen av 2027. Det ble lansert av FNs generalsekretær António Guterres på klimakonferansen COP27 i Sharm al-Sheikh i november i fjor.
Foreløpig er bare halvparten av verden dekket av tidlig varslingssystemer, mens små øystater og lavinntektsland ligger langt bak.
Tidligere i år samlet Guterres FN-topper og partnere for å sette i gang dette livsviktige initiativet. Det første settet med 30 spesielt utsatte land – nesten halvparten av dem i Afrika – er identifisert for utrullingen av initiativet i 2023.
På klimatoppmøtet i Glasgow (COP26) i november 2021 lovet Norge å doble klimafinansiering til land i sør fram mot 2026. Dette inkluderer et løfte om minst en tredobling av støtten til klimatilpasning, i tråd med Parisavtalen som legger opp til balansert finansering av utslippskutt og klimatilpasning.