Av Kjetil Nordahl
Publisert: 10. februar 2015
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
FNs tusenårsmål er åtte konkrete mål som ble vedtatt på et FN-toppmøte i år 2000 og underskrevet av alle verdens statsledere.
Når vi nå er inne i siste år med Tusenårsmålene, er det interessant å se på hvor langt vi har kommet med de ulike målene.
NB! Dette er en eldre sak – mer informasjon om FNs bærekraftsmål som erstatter tusenårsmålene finner du her.
På FN.no kan du klikke inn på hvert enkelt bærekraftsmål, for å lese om hvordan verden ligger an for nå målet.
Det er store regionale forskjeller på de fleste målene, slik at selv om et mål ligger godt an på verdensbasis, kan det finnes enkelte regioner uten særlig stor fremgang. Det kan også være mål som ligger dårlig an totalt, men hvor enkelte land og regioner har gjort kvantesprang.
Disse presiseringene kan du lese om når du klikker inn på målene hver for seg. For eksempel har Kina hatt stor fremgang på en rekke felt, og siden det bor så mange mennesker der slår det tungt ut på den samlede statistikken.
Derfor er det lurt å se litt dypere i statistikkene for å få et godt bilde av hvordan det står til på regionalt plan.
Ulike aktører
Tusenårsmålene har vært et stort prosjekt, med mange involverte aktører. Både stater, FN-organisasjoner og frivillige organisasjoner. Det har også vært etablert en del forsøkslandsbyer (millennium villages).
Her har man forsket på hva som skjer med utviklingen hvis man setter inn visse innsatsfaktorer.
Post 2015
Ettersom det har blitt klart at alle tusenårsmålene ikke ville nås innen tidsfristen, har FN hatt et parallelt prosjekt omkring hva som skal «ta over» for Tusenårsmålene. Dette har blitt referert til som Post 2015-agendaen. Et overordnet tema for dette nye settet med mål er bærekraft, og på Rio+20-konferansen i 2012 ble navnet Sustainable Development Goals (SDG) lansert.
Det er betegnelsen som forsatt brukes på de nye målene som skal utformes. I 2013 foreslo et høynivåpanel nedsatt av Generalsekretær Ban 12 nye mål, med 50 tilhørende delmål. Mange støttet disse, men allerede året etter jobbet Open Working Group (OWG) seg fram til 17 hovedmål med 169 delmål. OWG har sitt mandat fra Rio+20.
I tiden etter august 2014 har flere og flere land støttet disse 17 målene, og det er per i dag ikke flertall blant medlemslandene for å åpne denne prosessen igjen. Dermed er det sannsynlig at det er disse målene som kommer til å vedtas på generalforsamlingen høsten 2015.
Norge er ett av landene som har bidratt i prosessen, og har blant annet argumentert for at antall mål bør være færre enn 17. Det virker imidlertid ganske sikkert at disse 17 hovedmålene blir vedtatt, sammen med 169 delmål.