Av Ellen Sporstøl
Publisert: 12. april 2021
Lovforslag vil fremme menneskerettighetene i næringslivet
Regjeringen har lagt fram et nytt lovforslag som pålegger store norske selskaper å vurdere risikoen for menneskerettighetsbrudd i tilknytning til egen virksomhet, i leverandørkjeder og hos forretningspartnere.
Koronakonsekvenser for helsearbeideres mentale helse
ILO advarer mot pandemiens konsekvenser for helsearbeideres mentale helse. Helse- og omsorgsarbeidere verden over har i over et år stått i første rekke i kampen mot koronapandemien. Det antas at ti prosent av de smittede er helsearbeidere.
Mange jobber lange dager og netter, uten nødvendig hvile og med frykten om at de tar med smitte hjem til sine nærmeste. I tillegg møter mange trusler, vold og trakassering når de utøver arbeidet sitt. Den store belastningen kan ha alvorlige konsekvenser for den mentale helsen deres, og for helseberedskapen i de enkelte land.
Covid-19 har ført til en global skolekrise
Etter ett år med skolenedstengninger, melder FNs barnefond (UNICEF) at vi står overfor en skolekrise. Over 168 millioner skolebarn har gått ett år uten skolegang, ifølge en ny rapport. Rapporten tar for seg skoletilbudet til barn og unge i over 200 land fra 11. mars 2020 til 2. februar 2021. UNICEF melder at det er de allerede hardest rammede barna dette går ut over, og at vi ikke har noe tid å miste. Denne gruppen må få den høyeste prioritet i tiden som kommer.
Over femti land har forpliktet seg til å bekjempe tvangsarbeid
Den internasjonale kampanjen 50 for Freedom nådde i forrige uke sin første store milepæl. Det skjedde da Sudan 17. mars ratifiserte ILO-protokollen mot tvangsarbeid
Verdenshandelen forventes å være raskt på fote igjen etter pandemisjokket
Verdens handelsorganisasjon (WTO) forventer en rask, men ujevn gjenoppretting av handelen i verden etter fallet som følge av pandemien. Forventingene er styrket etter en raskere oppgang enn forventet siste halvdel av 2020.
Å spille fotball på en «gravplass» – boikott eller ikke boikott?
Det er stor uenighet om Norge bør delta i fotball-VM i Qatar i 2022. Bakgrunnen er landets alvorlige brudd på menneskerettighetene. Idrett og politikk henger sammen, og den norske markeringen mot menneskerettighetssituasjonen i Qatar har fått internasjonal oppmerksomhet.
ILOs generaldirektør vil styrke det formelle arbeidslivet i Syria
Generaldirektøren, Guy Ryder, oppfordrer til å bruke arbeidslivet som et sentralt virkemiddel i den humanitære bistanden til Syria og nabolandene. I en tale han nylig holdt, fremhevet han anstendig arbeid og et forutsigbart levebrød, som de viktigste tiltakene for å gjenoppbygge samfunnet og fremme fred
Norges arbeid for et anstendig arbeidsliv i alle land
Den norske ILO-komiteen møtes jevnlig og har mange relevante temaer innenfor norsk og internasjonalt arbeidsliv på agendaen. Men hvem sitter egentlig i komiteen og hvilke saker er de opptatt av?
FN-sambandet har observatørstatus i komiteen og har ansvar for informasjonsarbeidet om ILO. De neste månedene skal vi presentere medlemmene i komiteen i denne spalten, og finne ut hvilke saker de mener er de viktigste akkurat nå.
YS
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) forhandler om lønns- og arbeidsvilkår på vegne av 226 000 medlemmer i 13 YS-forbund. Vårt mål er å bidra til utvikling av arbeidslivet til arbeidstakernes og fellesskapets beste. Gjennom politisk arbeid er vi med å påvirke beslutningsprosesser både nasjonalt og internasjonalt.
YS er partipolitisk uavhengig. Det betyr at vi ikke er knyttet til et bestemt politisk parti, men samarbeider med politikerne fra sak til sak.
Internasjonalt engasjement
YS har et sterkt internasjonalt engasjement. Vårt internasjonale arbeid hviler på to søyler: egeninteressen, der vi jobber for våre medlemmers rettigheter, og solidariteten, der vi kjemper for kollegaer som arbeider under uverdige forhold.
YS er en samfunnsansvarlig aktør som arbeider nasjonalt og internasjonalt for faglige rettigheter, demokratiutvikling, menneskerettigheter og fattigdomsbekjempelse. Gjennom deltakelse i internasjonale organisasjoner og på arenaer der internasjonale forhold diskuteres, kjemper vi for arbeidstakeres rettigheter og bidrar til forbedringer i arbeidslivet verden over.
Det internasjonale arbeidet til YS skjer i fire geografiske områder; Norge, Norden, Europa og globalt. I tillegg driver YS egne solidaritetsprosjekter, blant annet i sørlige Afrika og i Romania. Medlemsforbundene i YS er også aktive aktører i det internasjonale arbeidet og innad i YS er det et nært samarbeid om informasjonsutveksling og politikkutforming for å styrke hele organisasjonens internasjonale innflytelse.
Arbeidet i Den norske ILO-komiteen
Verden over opplever arbeidstakere at deres rettigheter er under press. Utfordringene er mange og ofte er det helt grunnleggende rettigheter som fratas arbeidsfolk. Det kan være mangel på retten til å organisere seg i frie og uavhengige fagforeninger, retten til å forhandle fram tariffavtaler og streike, at man ikke får utbetalt en anstendig lønn, og at rettigheter som ordnet arbeidstid, krav på ferie og lønn under sykdom ikke er på plass.
Også mer alvorlige former for undertrykkelse skjer mange steder. Fortsatt er det over 200 millioner barnearbeidere i verden. Hvert år blir fagforeningsledere drept eller «forsvinner» fordi de har kjempet for helt legitime krav. I mange land knuses fagforeninger av myndigheter. Ofte er brudd på arbeidstakeres rettigheter nært knyttet opp til andre rettighetsbrudd som brudd på menneskerettighetene, barns rettigheter og sentrale demokratiske rettigheter. På grunn av dette er arbeidet i den norske ILO-komiteen av stor betydning for YS.
Av ILO-saker som har vært viktig for oss den siste tiden er det naturlig å trekke frem ILO-konvensjon 190 om vold og trakassering i arbeidslivet. Norsk fagbevegelse, med blant annet YS, brukte store ressurser på å jobbe frem en konvensjon som inneholder konkret handling mot trakassering i arbeidslivet. Det lyktes vi med. Med denne konvensjonen har norske arbeidstakere – og alle andre arbeidstakere i verden – fått en bedre beskyttelse mot trakassering på arbeidsplassen.
Unio
Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning. Opp mot 400 000 lærere, sykepleiere, forskere, politi og andre arbeidstakere, representeres gjennom de 13 fagforbundene som er tilsluttet Unio. Unios kjernevirksomhet handler om medlemmenes lønns- og arbeidsbetingelser.
Unios arbeid med ILO-saker
Sammenliknet med verden ellers, har vi i Norge et rammeverk som bidrar til et trygt og produktivt arbeidsliv. Rammeverket, også kjent som den norske modellen, er et resultat av forhandlinger og samarbeid mellom arbeidslivets parter. ILO-samarbeidet er modellens globale fetter. I mer enn 100 år har arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter fra FNs medlemsland, samarbeidet om utvikling- og oppfølging av kjøreregler i det globale arbeidslivet. Koblingen mellom det nasjonale og internasjonale, samt koblingen arbeidsliv og samfunnsliv har vært bærende elementer. Nettopp denne «alt henger sammen med alt»-tanken er grunnleggende for Unios engasjement og entusiasme for ILO-arbeid. Vi har rett og slett troen på at vi at vi best ivaretar våre medlemmers interesse ved å tenke og handle nasjonalt og globalt.
Solidaritet og egeninteresse hånd i hånd
Globalt arbeidsliv og -økonomi er rammet hardt av pandemien. De som fra før av hadde det ille, har fått det verre. ILO har vært tydelig på at trepartssamarbeid nasjonalt og globalt kan bidra til å løse problemene. Gjenreising og utvikling av et framtidig bærekraftig arbeidsliv forutsetter samarbeid. ILOs relevans i 2021 kommer også til uttrykk i anbefalinger innen helse og miljø, likestilling, medbestemmelse, livslang læring, rettferdig omstilling og sosiale sikkerhetsnett, mm. Dette sammen med ILOs tidlige eierskap til bærekraftsmålene og Agenda 2030 har gitt Unio en særlige grunner til å heie på ILO. Ofte handler ILO-arbeidet om å løfte de som har de laveste arbeidslivsstandardene. Overraskende ofte dreier det seg også om å utfordre de som befinner seg øverst i standard-hierarkiet. Arbeidet for full sysselsetting, likestilling og bærekraft er noen eksemplene på dette.
De siste årene har Unio prioritert deltakelse i arbeidet med å utvikle globale standarder mot vold og trakassering i arbeidslivet. Unio har valgt å legge inn en innsats her fordi millioner av arbeidstakere manglet beskyttelse, men også fordi vold og trakassering er et betydelig problem i arbeidshverdagen til egne medlemmer. Det være seg vold og trakassering som skjer «face to face» eller gjennom digitale medier, vold eller trusler om vold fra tredjepart eller arbeidsmiljø- og produktivitetskonsekvenser av vold i nære relasjoner.
Etter flere års arbeid ble ILO-konvensjonen mot vold og trakassering i arbeidslivet (C190) vedtatt i 2019. Nå deltar Unio i en partssammensatt arbeidsgruppe som vurderer hvordan konvensjonens meningsinnhold kan realiseres i nasjonalt lov- og avtaleverk. Dette er ett av flere eksempel på konkrete ILO-saker som sammenfaller med nasjonale utfordringer.
ILO har selvsagt begrensninger og utfordringer. For Unio er det vesentlig at vi helhjertet kan stå bak organisasjonens verdigrunnlag, trepartsorganiseringen og globale standarder. Uten disse kunne det blitt mørkt: Dessverre erfarer vi at dårlige standarder spres fortere enn gode standarder. Det er derfor viktig for oss å støtte arbeidet for utvikling- og opprettholdelse av gode standarder gjennom ILO.