Arbeidsrettigheter og menneskerettigheter, hva er egentlig forskjellen?

Hva er koblingen mellom internasjonale arbeidsstandarder og menneskerettigheter?

Internasjonale arbeidsstandarder – det vil si konvensjoner, rekommandasjoner og veiledende dokumenter – er «regler» for arbeidslivet som handler, først og fremst, om menneskelig utvikling.

Disse viktige standardene, laget av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), kan på mange måter bli sett på som menneskerettigheter på jobben, selv før FN-pakten bekreftet «troen på grunnleggende menneskerettigheter» og «menneskets verdighet og verdi,» mener Tim de Meyer.

«Anstendig arbeid» eller Decent Work – som oppsummerer ambisjonene til kvinner og menn i arbeidslivet – har blitt et universelt mål. Kort fortalt, anstendig arbeid er «produktivt arbeid for kvinner og menn i frihet, og med rettferdighet, sikkerhet og menneskeverd i fokus».

Dette målet har blitt inkludert i diverse menneskerettighetserklæringer, FN-resolusjoner og resultatdokumenter fra viktige konferanser. FNs bærekraftsmål 8 sier at vi skal jobbe for «bærekraftig økonomisk vekst, full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle».

Artikkel 23 av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948, for eksempel, omtalte mange av de menneskerettighetene som ble grunnlaget for anstendig arbeid år senere. Etter denne erklæringen fortsatte arbeidsstandarder å inspirere utformingen av menneskerettigheter i de to internasjonale FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter, og om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

I dag fortsetter ILOs arbeidsstandarder å gi viktige rettigheter på jobben. Dette inkluderer retten til: arbeid; sosial trygghet; trygge og sunne arbeidsforhold; rettferdig lønn og lik lønn for arbeid av lik verdi; hvile, fritid, rimelig begrensning av arbeidstid og regelmessige lønnede ferier; og svangerskapsvern og permisjon.

Er alle arbeidsstandarder og rettigheter menneskerettigheter?

Arbeidsstandarder er internasjonal lov og utgjør en del av internasjonale menneskerettighetsnormer og standarder.

Disse gir ofte detaljene for praktisk gjennomføring av menneskerettighetsforpliktelser i arbeidslivet. For eksempel, FN-konvensjonene handler om retten til organisasjonsfrihet, mens ILO-konvensjonene (nr. 87 og nr. 98 og sammenstillingen av vedtak i ILO-komiteen for organisasjonsfrihet) gir detaljerte rettigheter som utgår fra denne grunnleggende friheten på basis av organisasjonsretten for arbeidstakere og arbeidsgivere.

ILO og FN-organisasjoner som overvåker gjennomføringen av gjensidig støttende rettigheter, siterer jevnlig hverandres beslutninger.

Er ILO-standarder menneskerettigheter?

Alle ILO-standarder bidrar til iverksettelsen av økonomiske, sosiale og kulturelle, men også sivile og politiske rettigheter. Beskyttelse av rettigheter på arbeidsplassen er en viktig del av å oppfylle menneskerettighetsforpliktelser.

Noen ILO-standarder beskriver menneskerettigheter direkte, mens andre setter målestokker for arbeidsmarkedsinstitusjonene som er nødvendige for å iverksette menneskerettighetene på jobben.

Hvilke rettigheter ser ILO på som grunnleggende?

1998-erklæringen om grunnleggende prinsipper og arbeidsrettigheter som ble oppdatert i 2022, fremhever fem prinsipper som grunnleggende. Disse må respekteres og iverksettes selv når land ikke har ratifisert de relevante konvensjonene. Disse er:

• organisasjonsfrihet og anerkjennelse av retten til kollektive forhandlinger
• eliminering av alle former for tvangsarbeid
• effektiv avskaffelse av barnearbeid
• eliminering av diskriminering med hensyn til arbeid og yrke
• et trygt og sunt arbeidsmiljø (lagt til i 2022).

Hva er sammenhengen mellom menneskerettigheter og sosial rettferdighet?

Sosial rettferdighet er grunnlaget for universell og varig fred. Dette er nevnt i første linje av fortalen til ILOs konstitusjon: — Hvis du ønsker fred, dyrk rettferdighet.

Dette kan man sammenligne med hvordan FN-pakten kobler menneskerettigheter og grunnleggende friheter med opprettholdelse av internasjonal fred og sikkerhet og løsning av internasjonale økonomiske og sosiale problemer.

Sosial rettferdighet ble bekreftet som ett av de viktigste målene verden burde jobbe mot da ILO markerte sitt 100-årsjubileum i 2019. Allerede i 1998 antydet ILO at sosial rettferdighet egentlig er en ambisjon «som enhver arbeidende mann og kvinne kan kreve fritt, og på grunnlag av like muligheter og sin rettferdige andel av rikdommen de har bidratt til å skape».

Hvordan kan sosial rettferdighet oppnås?

Sosial rettferdighet kan oppnås når «arbeidernes rettigheter og behovene og ambisjonene til alle ligger til grunn i økonomisk, sosial og miljømessig politikk». Her er samordnet handling fra regjeringer og arbeidsgivere og arbeidstakere avgjørende.

Fire strategiske mål er vesentlige for å oppnå sosial rettferdighet gjennom anstendig arbeid: å fremme full og produktiv sysselsetting uten tvang; tilrettelegging for sosial beskyttelse; organisering av sosial dialog; og sikre at man opptrer i samsvar med grunnleggende prinsipper og rettigheter på jobben.

Hvorfor er sosial dialog viktig med hensyn til internasjonale arbeidsstandarder og menneskerettigheter?

Sosial dialog handler om deltakelse og inkludering – to viktige menneskerettighetsprinsipper. Det vil si at arbeidsgiverrepresentanter og arbeidstakerrepresentanter har rett til å delta i beslutninger som berører rettigheter og interesser på jobben. Det at alle partene i arbeidslivet deltar er avgjørende for å sikre at deres arbeidsmarkedserfaringer- og innspill blir tatt i betraktning. Dette sikrer også samarbeid i formulereringen av politikk og beslutninger. Ofte i arbeidslivet har skritt mot å iverksette menneskerettighetene på jobben sin opprinnelse i sosial dialog – det vil si samarbeid mellom alle partene i arbeidslivet.

Må bedrifter også respektere menneskerettighetene på jobben?

I 2011 godkjente FNs menneskerettighetsråd veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Her sies det at:

— Bedrifters ansvar om å respektere menneskerettighetene viser til internasjonalt anerkjente menneskerettigheter – forstått som de som er uttrykt i Den internasjonale menneskerettighetsloven (det vil si FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter, og om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FNs verdenserklæring om menneskerettigheter), som et minimum. Dette gjelder også prinsippene om grunnleggende rettigheter fastsatt i Den internasjonale arbeidsorganisasjonens erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter på jobb.

ILOs trepartserklæring om flernasjonale selskaper og sosialpolitikk (MNE-erklæringen) gir direkte veiledning til bedrifter om sosialpolitikk og inkluderende, ansvarlig og bærekraftig arbeidsplasspraksis. Veiledningen bygger i hovedsak på prinsippene fra internasjonale arbeidsstandarder, og på forpliktelser som land har gjennom sitt ILO-medlemskap og etter at de har ratifisert ILO-konvensjonene.

* Tim de Meyer jobber som seniorrådgiver i ILOs avdeling for internasjonale arbeidsstandarder (NORMES). Les mer på ILOs sider.

Lær mer

Vil du lære mer om arbeidslivet og arbeidsrettigheter?

På vår temaside kan du finne alt du burde vite.

Vår side om Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) kan også være nyttig.

Lurer du på hva menneskerettigheter er?

Finn ut mer på vår temaside om menneskerettigheter.