Biden som president, hva så med FN?

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Paris-avtalen

USA trakk seg offisielt fra Paris-avtalen 4. november 2017. Ifølge flere klimaeksperter vil det være enkelt for USA å gjeninntre i Parisavtalen, da den åpner for at nye land kan bli med selv etter at avtalen har trått i kraft. Biden-administrasjonen vil imidlertid måtte forplikte seg til et nytt utslippsmål for 2030. Biden har tidligere sagt at han vil jobbe for at andre land også blir mer ambisiøse i sine klimamål.

Iran-avtalen

USA trakk seg fra Iran-avtalen i 2018, og prøvde sommeren 2020 å utløse sanksjoner mot Iran gjennom Sikkerhetsrådet. De fleste andre medlemmer avviste at USA kunne innføre sanksjoner mot Iran gjennom denne mekanismen siden de ikke var å regne som medlemmer av avtalen lenger. Fra et juridisk synspunkt menes det at det vil være ganske enkelt for Biden å gå tilbake til avtalen og kutte Trump-administrasjonens sanksjoner. Al Jazeera har tidligere rapportert at Biden kun vil gå tilbake til Iran-avtalen dersom landet lever opp til avtalens bestemmelser.

11. november rapporterte det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) at Iran fortsetter å øke lageret av lavanriket uran, og har et tolv ganger så stort lager som de skal ha i henhold til avtalen.

Menneskerettighetsrådet

Da USA trakk seg fra sin tre-årige periode i menneskerettighetsrådet i 2018 begrunnet Trump-administrasjonen det med at organet var altfor Israel-fiendtlig. Joe Biden har tidligere sagt at han ønsker at USA igjen skal bli medlem av organet.

Dersom USA ønsker å gjeninntre i menneskerettighetsrådet forutsetter det at de blir valgt inn i organet av alle FNs medlemsland. Organet har tidligere blitt kritisert for å velge inn land som bryter kraftig med menneskerettighetene.

Verdens helseorganisasjon (WHO)

I juli startet USA formelt prosessen med å trekke seg ut av WHO, etter at Trump beskylte organisasjonen for å være for Kina-vennlig i deres håndtering av koronaviruset. Utmeldingen fra WHO tar et år, og derfor trenger Biden-administrasjonen kun å kansellere sin utmelding før 6. juli 2021 for å inneha et fullverdig medlemskap. Finansiering vil da bli svært viktig. USA er regnet som den største donoren til WHO og har stått for rundt 15 prosent av organisasjonens årlige budsjett.

FNs befolkningsfond (UNFPA)

FN-organisasjonen som jobber med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter fikk skarp kritikk fra USA da landet kuttet finansiering til organisasjonen, blant annet beskyldninger om at UNFPA støtter tvungen abort og ufrivillig sterilisering i Kina. Joe Biden har i sitt kampanjeprogram erklært at han vil gjenopprette amerikansk støtte til UNFPA. Ifølge FN-eksperter er det en enkel prosess å gjenoppta finansiering til organisasjonen.

Ifølge UNFPAs strategiske direktør har UNFPA fått mer finansiering fra andre land siden USA kuttet støtten. – Vi har mer penger enn noensinne, sa Arthur Erken til PassBlue i september.

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

Kamala Harris har tidligere sagt at den nye administrasjonen vil reversere Trumps avgjørelse om å kutte støtte til organisasjoner som gir bistand til palestinere. Dette er også en avgjørelse som ifølge eksperter handler om politisk vilje og vil juridisk sett være enkelt å gjennomføre.

Ifølge Harris vil Biden-administrasjonen ta umiddelbare skritt for å gjenopprette økonomisk og humanitær bistand til det palestinske folket, adressere den pågående humanitære krisen i Gaza, gjenåpne USAs konsulat i Øst-Jerusalem og arbeide for å gjenåpne PLO-kontoret i Washington

FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO)

I 2011 sluttet Obama-administrasjonen å finansiere UNESCO, og Trump trakk USA offisielt ut i 2018. USA sluttet å støtte organisasjonen i 2011 etter at UNESCO innlemmet Palestina som medlem. Dette som følge av amerikanske forbud fra 1990 og 1994 som forbyr USA å finansiere FN eller andre organisasjoner som gir Palestina samme rettigheter som et medlemsland.

Jordie Hannum, administrerende direktør for Better World Campaign kan se for seg at Biden-administrasjonen blir med igjen i UNESCO som et første steg. - Dersom de ønsker å støtte organisasjonen vil det kreve at man enten opphever 1990-lovene eller endrer dem. Mye avhenger av Bidens politiske ståsted overfor Israel og juridiske begrensninger, sa Hannum.

Les mer på PassBlue