COP26: Her er alt om årets klimatoppmøte

FNs 26. klimatoppmøte hadde som sitt hovedmål å holde liv i Parisavtalens ambisjoner.

Nye nasjonale mål

Klimaavtalen fra Glasgow erkjenner at tidligere klimatiltak har vært langt unna å hindre global oppvarming til over 1,5 grader. For å løse dette, krever avtalen at alle land styrker de nasjonale målene om utslippskutt (NDCs) innen utgangen av neste år, istedenfor hvert femte år – som Parisavtalen tidligere krevde.

Mislykkes landene med å øke ambisjonene sine, vil det ha store konsekvenser. Ifølge forskere vil global oppvarming som overstiger 1,5 grader utløse ekstremt høye havnivåer og katastrofer, inkludert omfattende tørke, store stormer og skogbranner. De vil være mye verre enn de katastrofene verden allerede rammes av.

FNs generalsekretær Antonio Guterres sa at hvis COP26 ikke tilfredsstiller nødvendige tiltak, så bør land bli forpliktet til å oppdatere klimaplanene deres hvert år ifølge Reuters.

Fokus på fossilt brennstoff

For første gang på et klimatoppmøte, inkluderes det i avtalen at land burde bli mindre avhengige av kull og at man burde fase ned subsidier av fossil-industrien. Forskere peker på utslippene fra disse sektorene som de største pådriverne av menneskeskapte klimaendringer.

Formuleringen har imidlertid fått kritikk. En dramatisk innspurt utspilte seg under gjennomgangen av avtalens sisteutkast, kun timer før teksten ble vedtatt.

Endringer ble foreslått av India og støttet av Kina. De krevde at avtalen skulle oppfordre land til å «fase ned» bruken av kull istedenfor å «fase ut», som det het i originalutkastet.

Det var USA og Kina som først omfavnet formuleringen «fase ned» i deres bilaterale klimaavtale, som de vedtok midt i klimatoppmøtet.

– Du må fase ned kull før du kan slutte med kull, sa John Kerry, som var delegat for USA under forhandlingene.

Bistand til sårbare land

Avtalen gjorde også fremskritt i konflikten om klimabistand, mellom rike og fattige land.

Uenighetene har handlet om et løfte fra klimatoppmøtet i København i 2009, da det ble lovet at de fattigste landene skulle få 100 milliarder dollar årlig fra 2020.

Dette løftet ble ikke innfridd, men rike land oppfordres til å minst doble bistanden for tilpassingen til klimaendringer for utviklingsland innen 2025, sammenlignet med 2019-nivåer.

For første gang ble også kostnaden av tap og skade som allerede har skjedd for sårbare land nevnt. Dette gjelder land som i flere år har ønsket bistand for å takle de verste konsekvensene av klimaendringene.

Som følge av motstand fra USA og EU, uteble konkrete tiltak rundt finansiering av tap og skade. De har kun sagt seg villige til å se videre på saken innenfor dette punktet.

Nytt kvotesystem

Det har siden Parisavtalen vært store uenigheter om hvordan kvotehandel skal gjennomføres i praksis.

Klimakvoter er en tillatelse til å slippe ut en spesifikk mengde klimagasser.

Rike land kan betale fattige land for å kutte utslipp, og bruke disse pengene til å gjennomføre egne klimamål.

Det er et gitt antall kvoter som kan kjøpes og selges, og over tid reduseres antall kvoter slik at den totale mengden klimagassutslipp synker.

Det er Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide som sammen med Singapore har ledet forhandlingene.

– Våre hovedønsker er oppfylt. Vi får et godt system som unngår dobbelttelling når det gjelder kvoter. Det gjør at man vet hva slags klimakvoter som går til å oppfylle landenes mål. Det er veldig tydelig og klart hva som er hva, sier Barth Eide.

Side-avtaler

Det kom også en del sideavtaler som er verdt å merke seg.

USA og EU ledet et globalt initiativ for utslippskutt på 30 prosent av metangass fra 2020 nivåer, innen 2030.

Mer enn 100 verdensledere kom med et løfte om å stoppe og reversere avskoging innen 2030, inkludert Brasil, hjemlandet til regnskogen i Amazonas. Dette omfatter rundt 85 prosent av jordas skogareal.

USA og Kina, landene bak de største klimautslippene, kunngjorde også et samarbeid om klimatiltak.

Mer enn 40 land har forpliktet seg til å fase ut kullkraft og raskt øke produksjonen av fornybar energi. Dette er en avtale som USA, Kina og India ikke tar del i.

Selskaper og investorer kunngjorde også en rekke frivillige løfter om å fase ut bensindrevne biler, minke utslipp tilknyttet luftfart, beskytte skoger, og sikre en mer bærekraftig innvestering.

Det var en tydelig preget COP26-president Alok Sharma som la frem den ferdige avtalen.

– Jeg tror vi i dag kan si med troverdighet at vi har beholdt 1,5-gradersmålet innen rekkevidde, men pulsen er svak, og vi vil bare overleve dersom vi holder løftene våre, sa Sharma.

FNs generalsekretær Antonio Guterres var tydelig på at vi må akselerere globale klimatiltak.

– Det er et viktig fremskritt, men ikke nok. (…) Det er på tide å slå om til krisemodus, sa Guterres.