Den internasjonale arbeidskonferansen er i gang

Åpningen av den 111. internasjonale arbeidskonferansen satte på plass konferansepresidenten og visepresidenter, vedtok de operasjonelle ordningene for konferansen og sammensetningen av komiteer. Under disse timene holdt også åpningstalene til presidenten for konferansen, arbeidsgivergruppene og arbeidergruppens ledere, samt åpningsinnlegget fra ILOs generaldirektør og presentasjonen av hennes rapport fra lederen av det styrende organet.

Norsk visepresident stemt in!

Det første på agendaen var å stemme på konferansepresidenten, visepresidentene og de forskjellige lederne av komiteene.

Qatars arbeidsminister, Ali Bin Samki Al-Marri, ble stemt inn som konferansepresident, selv om fagbevegelsen sa seg uenige i dette valget, gitt Qatars bakgrunn når det gjelder rettighetene til arbeidsmigranter, men også menneskerettigheter, generelt.

Henrik Munthe fra NHO, og tidligere styremedlem i FN-sambandet, ble stemt inn – med applaus fra salen – som visepresident, på vegne av arbeidsgivergruppen.

Corina Ajder fra Moldova, er konferansens visepresident på regjeringssiden, og Zahoor Awan fra Pakistan ble valgt som Arbeidskonferansens visepresident på vegne av fagforeningsgruppen.

ILO-sjefen holdt ingenting tilbake: — Vi må sette foten «på gasspedalen» for sosial rettferdighet

I sitt åpningsinnlegg, sitt første som ILOs generaldirektør, rettet Gilbert F. Houngbo søkelyset mot de største utfordringene vi ser i arbeidslivet i dag.

— Vi samles i et sentralt øyeblikk for arbeidsmarkedet, sa han. Alle land – uten unntak – fortsetter arbeidet med å gjenvinne økonomiske og sosiale fordeler tapt under covid-19-pandemine, selv om mange anstrengelser blir undergravd av de mange «polykrisene» vi ser i dag, la han til.

Pandemien har satt sine spor i de fleste land. — Høyinntektsland har i stor grad vært klart å komme tilbake til der de var før pandemien, sa Houngbo. Bildet er imidlertid ikke så rosenrødt for lavinntektsland. Disse står overfor et sysselsettingsunderskudd – eller jobbgap – på 21 prosent, og for de landene som har mye gjeld, er dette bildet enda verre, advarte han.

— Til tross for innsats fra regjeringer og sentralbanker, har lønnsøkningene holdt seg godt under prisøkningene, noe som har påvirket kjøpekraften – spesielt for de mest sårbare i våre samfunn, la ILO-sjefen til.

Dette vil ha graverende konsekvenser for arbeidslivet. — Vi har ikke råd til å se mer diskriminering, og den økningen vi ser i dag i tvangsarbeid og barnearbeid, understreket han. Vi må sette foten på gasspedalen for sosial rettferdighet.

ILO-sjefen benyttet også anledningen til å snakke om hvor viktig å fortsette å snakke sammen, gjennom diplomati, så som multilateralisme er under press. — Vi står overfor splittelser og polarisering, sa han. Det er vår plikt, og forpliktelse, å gjøre bruken av diplomati til en prioritet, å forene synspunktene til våre forskjellige grupper, understreket ILO-sjefen.

— Vi må sørge for at diplomati vinner, ikke makt, oppfordret Houngbo. For ILO betyr dette å også endre ILOs grunnlov (etter 1986-endringen), for å gjøre styringsstrukturen mer demokratisk. Det er min plikt å gjøre dere oppmerksomme på en urovekkende situasjon.

Over 120 ILO medlemsland har godtatt disse endringene, men åtte industriland holder dette viktige skrittet tilbake, som er «i strid med ILO-ånden», sa han.

Leder av ILOs styrende organ: — Vedta ILOs program og budsjett!

Etter ILO-sjefens innlegg, presenterte lederen av ILOs styrende organ, Ambassadør Claudia Fuentes, fra Chile, sin rapport til Konferansen, som vil bli diskutert over de neste dagene i Genève.

Hun rettet særlig søkelyset mot arbeidet i Finanskomiteen som «livsviktig» for ILOs arbeid. — Finanskomiteen vil sette kursen for ILO for neste to år, sa Fuentes. Derfor er det er av den største betydning at konferansen vedtar program- og budsjettrammeverket. Vi ønsker finanskomiteen lykke til, og gleder oss til avstemningen 12. juni, sa hun.

I år har ILOs styrende organ vurdert en rekke resolusjoner og vedtak. Dette inkluderer temaer som anstendig arbeid og sosial- og solidaritetsøkonomien, inkludering av sikkerhet og helse i grunnleggende prinsipper og arbeidsrettigheter, og manglende overholdelse av arbeidsstandarder.

— Disse diskusjonene ga oss mulighet til å ha et konkret eksempel på hvordan, gjennom den standardsettende delen av organisasjonen, sammen med effektiv politikkimplementering i medlemslandene, er endring virkelig en mulighet.

Arbeidslivsparter setter føringer: — Arbeidsgivere og fagforeninger fortsatt ekskludert

Talspersonen for arbeidsgivergruppen Renate Horning-Draus gikk gjennom prioriteringer for arbeidsgiversiden under sitt innlegg. Hennes innlegg omhandlet også ILOs nye globale koalisjon for sosial rettferdighet. — Vi håper dette initiativet vil bidra til å gjenopplive ILOs rolle i FN-systemet, sa hun. Hun understreket også at, på landnivå, mange arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner fortsatt er ekskludert fra effektiv deltakelse i arbeidslivet, og oppfordret ILOs medlemsland til å ta tak i dette snarest.

Talspersonen for arbeidergruppen, Catlene Passchier, presenterte arbeidernes bemerkninger om agendaen for dagene fremover, og fagforening utfordringer. — Vi kan forvente mange utfordringer under denne konferansen, sa Passchier. Men, la oss aldri glemme utfordringene som arbeidere møter utenfor disse veggene hver dag. Hun viste til geopolitiske utfordringer som får folk til å vende seg bort fra multilaterale løsninger. — I dag ser vi økende ulikheter, sult og barnearbeid. Folk mister troen på lederne sine, advarte hun.

I 2023 fyller både ILO konvensjon nr. 48 om organisasjonsfrihet og Verdens erklæringen om menneskerettigheter 75 år. — Folk skal kunne samles fredelig, snakke ut og snakke fritt, og uttrykke til og med avvikende og upopulære synspunkter, sa Passchier. Dessverre har mange regjeringer stoppet sivilsamfunnshandling. Der fagforeninger er frie og deltar, blomstrer økonomier og samfunn, understreket hun, og viste til arbeidet til ILOs ekspertkomité, som vil omhandle manglende respekt for arbeidsstandarder sett i Belarus. — Våre arbeidsstandarder er under angrep, og det borgerlige rommet krymper. Belarus er dessverre bare er ett eksempel på hvor organisasjonsfrihet og ytringsfrihet er under angrep.

Passchier utrykte også støtte for ILOs arbeid for å forhindre alle former av diskriminasjon i arbeidslivet. Dette må også gjelde diskriminasjon mot kjønnsminoriteter og LHBT+-personer, som har blitt et omstridt tema i ILO i det siste.

Mange land har vært uenige i at ILOs program og budsjett skal inkludere kjønnsminoriteter og LHBT+-personer i organisasjonens arbeid mot arbeidslivsdiskriminasjon.

— Dette er vår siste mulighet til å forhindre at ILOs aktiviteter blir nedlagt, og at organisasjonen er ved veis ende. Innbyggerne forventer at myndighetene forhindrer at dette skjer, understreket Passchier. Vi oppfordrer derfor alle regjeringer til å støtte ILOs program og budsjett for de neste to årene, og ikke bruke dette som et forum for politiske debatter uten å involvere arbeidstaker- og arbeidsgivergruppene på en reel måte, la hun til.

Etter gårsdagens åpningsseremoni, begynte delegatene med det viktigste og «virkelige» arbeidet. Her er dagens høydepunkter:

• I dag tidlig og i ettermiddag diskuterte medlemsland og arbeidslivsparter generaldirektørens rapport om sosial rettferdighet i plenum. Hvert år presenterer ILOs sjef sin egen rapport til Den internasjonale arbeidskonferansen. Den blir diskutert i plenum med alle medlemsland i dag, 6. juni, og i morgen. Årets rapport laget av Gilbert F. Houngbo – sin første som ILOs direktørgeneral – beskriver hans visjon for å sikre sosial rettferdighet og fremme anstendig arbeid. Å skape en global «koalisjon» for sosial rettferdighet har vært hans prioritet siden han tok over rollen som ILOs sjef i oktober 2022.
• ILO organiserte sitt første live-show om hva som står på spill på denne konferansen.
• Delegater begynte å ta tak i arbeidet i de forskjellige komiteene, noen begynte allerede i går.

Komiteene rapporterer til konferanseplenum når arbeidet er fullført. Disse resultatene (resolusjoner/vedtak, konklusjoner, konvensjoner osv.) er kun gyldige etter godkjenning av plenum, som til tider kan kreve avstemning. Under Arbeidskonferansen har man to typer komiteer: Faste komiteer (som møtes hvert år) og tekniske komiteer (som samles rundt et spesifikt tema én eller flere ganger). I år ser de tekniske komiteene på lærlingplasser, arbeidsvern og en rettferdig overgang. De faste komiteene derimot ser på anvendelse av arbeidsstandarder (ILOs ekspertkomité), ILOs program og budsjett for 2024-2025 (ILOs finanskomité), legitimasjon og generelle saker. Norske representanter spiller en viktig rolle i enhver komite, og norske delegater har holdt innlegg i to komiteer bare i dag.

I dag retter vi fokuset mot Belarus og arbeidet til ILOs komité for generelle spørsmål.

Hva gjør vi med Belarus? Eksperter og medlemsland krever handling

For mange år har ILO vært dypt bekymret over brudd på arbeidsretten i Belarus, særlig når det gjelder foreningsfrihet og vern av retten til å organisere seg, som er noen av ILOs viktigste prinsipper. Nå må ILOs medlemsland ta noen vanskelige valg om hvordan man kan håndtere at ILOs anbefalinger ikke blir overholdt, til tross for klar tale fra organisasjonen. Kan man fjerne et ILO-medlemsland, eller kan man begrense landets tilgang?

Belarus har ratifisert ILO-konvensjonen om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten fra 1948 (nr. 87), og konvensjonen om retten til å organisere seg til å føre kollektive forhandlinger fra 1949 (nr. 98). Det betyr at Belarus har forpliktet seg til å handle deretter. Dessverre har man sett grove fagforeningsundertrykkelser i landet de siste tiårene. I 2022 ble Kongressen for demokratiske fagforeninger (BKDP) – og tilknyttede selskaper – oppløst, og en rekke fagforeningsledere og aktivister ble arrestert. Dette inkluderer BKDP-president og medlem av ILOs styrende organ Yarashuk, BKDPs Visepresident Antusevich, BKDPs internasjonale sekretær Podolinski, samt Elena Yeskova fagforeningenes advokat. Mikola Sharakh, styreleder for Den frie fagforeningen i Belarus, ble også arrestert på vei til et rettsmøte. Det er rapporter om at mer enn et dusin andre fagforeningsledere også ble arrestert. — Det at fagforeningsledere ble arrestert, selv i en kortere periode, fordi de brukte sin legitime rett til organisasjonsfrihet utgjør et alvorlig brudd på prinsippene om organisasjonsfrihet, sa ILO i 2022.

Og disse arrestene var ikke enkelthendelser. Allerede i 2004 satte ILO på plass en undersøkelseskommisjon som fant at fagforeningsuavhengigheten var «under angrep» i Belarus, og at myndighetene ikke hadde gjort nok for å verne foreningsfriheten i landet. Denne kommisjonen utarbeidet en rekke anbefalinger for regjeringen.

I fjor høst, på sin 346. sesjon, vurderte ILOs styrende organ hvilke tiltak ILO burde ta, også i henhold til ILO-konstitusjonen, for å sikre at regjeringen i Belarus tar grep, og gjennomfører anbefalingene fra undersøkelseskommisjonen, nesten ti år senere. Dette er fordi ingen fremskritt har blitt sett siden.

Da besluttet ILOs styrende organ å sette på et punkt om dagsordenen for den 111. sesjonen av Arbeidskonferansen om mulige tiltak under artikkel 33 av ILOs grunnlov for å sikre regjeringens overholdelse av anbefalingene fra undersøkelseskommisjonen. Artikkel 33 kan brukes når et land nekter å oppfylle anbefalingene fra en undersøkelseskommisjon, eller i en avgjørelse fra Den internasjonale domstolen. Det betyr at ILOs styrende organ kan be Konferansen om å handle. Artikkel 33 har kun blitt brukt en gang i ILOs historie da det styrende organet ba Den internasjonale arbeidskonferansen om å iverksette tiltak for å få Myanmar til å slutte bruken av tvangsarbeid.

Nå må Konferansens delegater ta noen viktige beslutninger – i lys av konklusjonene fra undersøkelseskommisjonen – om deres forhold med regjeringen i Belarus. Dette inkluderer å sikre passende tiltak slik at regjeringen ikke kan dra nytte av disse forholdene for å opprettholde eller utvide brudd på arbeidernes rettigheter med hensyn til organisasjonsfrihet, og sikre at land støtter kampen om et klima i Belarus som fremmer organisasjonsfrihet. Land er også bedt om å sikre at prinsippet om non-refoulement (som innebærer at ingen må sendes tilbake til et område der det er fare for liv eller frihet på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller medlemskap i en spesiell sosial gruppe) respekteres i tråd med folkeretten, gitt at fagforeninger og menneskerettighetsforkjempere står i fare for forfølgelse i Belarus.

I går og i dag har landrepresentanter diskutert et utkast til en resolusjon i Arbeidskonferansens ILOs komité for generelle spørsmål, som trolig vil gå til avstemning i plenum neste mandag (12. juni).

Den tredje dagen av Den internasjonale arbeidskonferansen har vært en hektisk dag. Det virker derimot som det meste går etter planen, så langt, men ikke alt. Her er dagens høydepunkter:

• Flere av de tekniske komiteene avsluttet den første runden med diskusjoner i natt. Nå jobber de døgnet rundt for å utarbeide de første utkastene, som igjen vil bli diskutert og fremforhandlet i dagene fremover, før de legges frem i plenum neste uke. Lærlingsplasskomiteen har i dag behandlet foreslåtte endringer i teksten.
• De faste komiteene kjører på: ILOs arbeidsstandardkomité har diskutert en rekke landssaker i dag. Dette inkluderer Libanon (og deres anvendelse av ILO-konvensjon nr. 29 om tvangsarbeid), Nigeria og landes anvendelse av ILO-konvensjon nr. 182 om barnearbeid, og Nicaraguas anvendelse av to ILO-konvensjoner: nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten, og nr. 111 om diskriminering i sysselsetting og yrke.
• Finanskomiteen, derimot, ble ikke enige om ILOs program og budsjett for 2024-2025 i går kveld. I dag tidlig har de holdt et tredje møte, og, et fjerde møte ble holdt i ettermiddag. — Dette har endret hele kalenderen til ILOs generaldirektør. Vi har måttet utsette hvert eneste møte, hver eneste avtale, sa hans assistent.
• 35 land og arbeidslivsorganisasjoner har holdt sine innlegg i plenum, også Danmarks arbeidsminister Ane Halsboe-Jørgensen. Statssekretær Wahlberg skal holde Norges innlegg på tirsdag 13. juni.

— Sosial rettferdighet- og rettferdig overgangsfokus kunne ikke vært mer betimelig, sier Danmarks arbeidsminister

Danmarks arbeidsminister Ane Halsboe-Jørgensen holdt innlegget på vegne av den danske regjering under ettermiddagssesjonen av Arbeidskonferansen 7. juni. Hennes innlegg, ett av de korteste så langt under konferansen, rettet søkelyset mot den grønne omstillingen, trepartssamarbeid og hvorfor et arbeidsliv uten diskriminasjon for alle er så viktig.

Hun nevnte en rekke arbeidslivsutfordringer som verden nå står overfor: Økende arbeidende fattige, barnearbeid, tvangsarbeid, utilstrekkelig sosial beskyttelse og unge som sliter med å finne en (anstendig) jobb. — Alle disse enorme utfordringene krever vår oppmerksomhet, sa Halsboe-Jørgensen.

Trepartssamarbeid er løsningen for en grønnere, mer rettferdig fremtid

Arbeidsministeren brukte også denne plattformen til å snakke om hvor viktig trepartssamarbeid er – det vil si samarbeid mellom regjeringer, arbeidsgivere og fagforeninger – for å sikre at vi er på den rette arbeidslivskursen fremover.

— Den danske regjeringen legger vekt på den grønne omstillingen og nødvendige grep for å ta tak i klimaendringer, sa hun. Den grønne omstillingen vil påvirke alle arbeidstakere, arbeidsplasser og bedrifter. Et nært, aktivt og kontinuerlig samarbeid mellom partene i arbeidslivet er avgjørende, oppfordret Halsboe-Jørgensen. Trepartssamarbeid sikrer bærekraftige langsiktige løsninger, til fordel for arbeidere, arbeidsgivere og våre samfunn som helhet. ILO spiller en nøkkelrolle og tilbyr en unik mulighet til å fremme dette samarbeidet, understreket hun.

Uten utdanning kan vi ikke sikre velstand

Utdanning var også et viktig tema i hennes innlegg. — Våre arbeidere må ha riktig kompetanse. Utdanning, opplæring og livslang læring er nøkkelen til velstand, sa den danske arbeidsministeren, og viste til den normative diskusjonen i komiteen om kvalitetslærlingplasser. — Verdien av kvalitetslærlingsplasser, spesielt i den grønne omstillingen, kan ikke overvurderes, sa hun. De tilbyr en unik mulighet til å bygge bro mellom utdanning og sysselsetting.

Støtte til ILOs planer for å jobbe mot diskriminasjon av LBHT+-personer

Det mest kontroversielle temaet så langt under årets Arbeidskonferanse, ironisk holdt under Pride-måneden, er hvilke diskriminasjonsgrunnlag ILO og medlemsland burde jobbe med i 2024-2025, og hvorvidt LHBT+-personer burde inkluderes i dette arbeidet.

Dette har, derimot, vært et sårt tema i flere måneder. Under ILOs styrende organ i mars protesterte to regionale grupper (Afrika-gruppen og landgruppen fra Den arabiske verden) mot et delmål under ILOs program og budsjett for de neste to årene, som tar sikte på å heve kapasiteten til medlemsland slik at de kan trappe opp innsats innen likestilling, ikke-diskriminering og inkludering, også når det gjelder seksuell legning og kjønnsidentitet (i den originale teksten sto det LHBT+-personer, men det ble vannet ned). Nå truer disse to landgruppene med å ikke vedta ILOs program og budsjett for årene fremover, som vil sikre en end for ILOs virksomhet innen slutten av året.

— Diskriminering på grunnlag av enhver form – også på grunn av kjønnsidentitet og seksuell legning – er alltid uakseptabelt, understreket Danmarks arbeidsminister i sitt innlegg. Det er derfor jeg håper vi finner en løsning for ILOs program og budsjett for 2024-2025, oppfordret hun.

Den internasjonale arbeidskonferansen er en møteplass der sosiale og arbeidslivsspørsmål av betydning for alle diskuteres fritt – og ofte lidenskapelig. Konferansen i år er ingen unntak. Her er dagens høydepunkter:

• En maraton, ikke en sprint! Konferansen er lang, og man begynner å se at mange er slitne etter fire lange dager med intenst arbeid. Dette gjelder også de flere hundre ILO-ansatte som har stått for planleggingen, og mange har fysisk flyttet kontorene sine ned til FN-bygget i denne perioden. Samtidig er stemningen på topp, selv om det er rart å være i samme bygg som tusenvis av andre delegater etter pandemien. En følelse av solidaritet henger fortsatt i luften – fra morgen til kveld. I møterommene, på cyberkafeen, i gangene, og på bussen mellom ILO-bygget og FN-bygget. Mange smiler og ler. ILO-konferansen er (ofte) et fint og «fargerikt» felleskap, rett og slett. Den internasjonale arbeidskonferansen som Frank Hageman, direktør for ILOs avdeling for offisielle møter, dokumentasjon og samarbeid, sa: — Dette er det øverste beslutningsorganet til ILO, ILOs største begivenhet for året, det største møtet her i Genève hvert år, og verdens største arbeidslivsmøte.
• ILOs fremtid: Finanskomiteen fortsatt uenig, avstemning i plenum neste uke. Til tross for to dager med «ekstramøter» har regjeringsdelegater i Finanskomiteen, de som finansierer ILOs virksomheter, ikke blitt enige om teksten i organisasjonens program og budsjett for 2024-2025, derimot. Dette er fordi kjønnsidentitet og seksuell orientering har blitt lagt til som grupper med behov for beskyttelse mot diskriminasjon i arbeidslivet, noe som mange land (dessverre) ikke er enige i. Denne politiske spliden kan holde tilbake budsjettet på 885 millioner dollar, og skaper hodebry for ILOs nye sjef, ifølge Reuters. — Et forslagsutkast støttet av rundt 50 afrikanske og arabiske land tar sikte på å avvise bruk av begrepene seksuell orientering og kjønnsidentitet, og sier at den bruker «ikke-universelt avtalt språk». Pakistan, som talte på vegne av Organisasjonen for islamsk samarbeid, uttrykte bekymring for at en slik referanse ville ha en «villedende normativ innvirkning» og skape juridiske konflikter. De andre landene, også Norge og de andre nordiske landene, er dypt uenig, derimot, og mener at hvis man fjerner dette språket «signalerer man i utgangspunktet til LHBT+-personer i alle land at vi (sammen) lar dem kjemper alene». Dette vil nå si at man alle 187 medlemsland må stemme på dette i plenum til uken.
• Samtidig har rundt 40 land og organisasjoner holdt sine offisielle innlegg i plenum i dagens sesjoner, også Sveriges likestillings og arbeidsminister Paulina Brandberg. Hun, som mange andre, understreket at alles rettigheter må respekteres, i lys av «dramaet» i Finanskomiteen.

Klar tale fra Sverige: — Alle må kunne nyte menneskerettighetene sine, uavhengig av kjønn, seksuell legning, kjønnsidentitet eller uttrykk!

I dag tidlig var det Sveriges tur i plenum. Likestilling- og arbeidslivsminister Paulina Brandberg holdt et sterkt innlegg som rettet søkelyset mot ILOs ansvar for å sikre beskyttelsen av alle arbeidere mot diskriminasjon – også for alle LHBT+-personer – og behovet for å trappe opp tiltak for likestilling mellom kjønnene, overalt.

Ansvaret til ILO og medlemsland for å sikre diskriminasjonsbeskyttelse

—Vi forventer at ILO er i forkanten av bekjempelsen av diskriminasjon, inkludert på grunnlag av seksuell legning, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, understreket Brandberg. ILO kan ikke unnlate å beskytte personer som er blant de mest utsatte for trakassering og trusler mot deres liv, til og med, sa Brandberg.

Dette var et klart «stikk» mot det pågående arbeidet i finanskomiteen, der rundt 50 land, nesten en tredjedel av alle ILO-medlemsland truer med å blokkere ILOs program og budsjett for 2024-2025 fordi seksuell legning og kjønnsidentitet har blitt lagt til listen av diskrimineringsgrunnlag.

— I dag må jeg være veldig klar og tydelig

— I dag må jeg være veldig klar og tydelig, sa den svenske ministeren. Alle må kunne nyte menneskerettighetene sine. Dette uavhengig av kjønn, seksuell legning, kjønnsidentitet eller uttrykk. Uavhengig av etnisitet, religion eller annen tro. Uavhengig av funksjonsnedsettelse, alder eller annen status. Den svenske regjeringen er forpliktet til å sikre like rettigheter og full og lik glede av menneskerettighetene for alle LHBTIQ+-personer, understreket Brandberg.

Likestilling mellom kjønnene: Et spørsmål om sosial rettferdighet

Den svenske ministerens innlegg omhandlet også hvordan likestilling mellom menn og kvinner i arbeidslivet er en vinn-vinn.

— I dag ønsker jeg også å understreke likestilling som et spørsmål om sosial rettferdighet. Likestilling sikrer lik tilgang til rettigheter, ressurser og muligheter, understreket hun. Sveriges relativt høye grad av likestilling stammer fra tiår med politisk vilje til å prioritere likestilling; å ta nødvendige politiske beslutninger, og å bygge en infrastruktur for likestilling, oppfordret hun.

Hun fremhevet særlig fire viktige aspekter som øker kvinners deltakelse i arbeidslivet: Sosial infrastruktur og tilgang til rimelig kvalitetsomsorg for barn og de eldre, separat inntektsbeskatning for kvinner og menn, kvinners tilgang til produktive ressurser som land, eiendom og kreditt som muliggjør endringer i kjønnsmaktforhold og øker kvinners økonomiske myndiggjøring og reduserer fattigdom. — Disse aspektene fremmer likestilling og øker kvinners muligheter til å ha de samme mulighetene som menn til å komme inn på arbeidsmarkedet, og forbli og komme lengre i yrkene sine. Disse aspektene påvirker kvinners inntekt, velvære og forhandlingsstyrke i hjemmet, la arbeidsministeren til.

Alle har rett til å leve i frihet og trygghet

— Fred finnes ikke uten sosial rettferdighet, sa Brandberg. Samtidig, finnes ikke sosial rettferdighet uten fred, understreket ministeren og poengterte at Sverige står i solidaritet med Ukraina, og at hennes regjering vil fortsette å støtte landet, samt holde Russland ansvarlig. — Internasjonal humanitær rett må respekteres. Vi ønsker velkommen den pågående innsatsen til ILO og generaldirektøren for å støtte de ukrainske trepartssamarbeidspartnere, sa ministeren.

Sverige godtar ikke tilbakeslag av rettigheter

Avslutningsvis understreket minister Brandberg at Sverige aldri vil akseptere tilbakeslag når det gjelder alles menneskerettigheter. — Vårt mål er, og vil alltid være, å bygge en mer likestilt, velstående og hardfør verden, sa hun. I dette arbeidet vil vi alltid kjempe for de mest sårbare gruppene, inkludert kvinner og jenter samt LHBT+-personer, fremhevet hun.

Nå har vi kommet halvveis i årets Internasjonale arbeidskonferanse – som har som ambisjon å ta tak i noen av de viktigste problemene arbeidslivet står overfor i dag. Det har vært en lang og produktiv uke, og neste uke blir nok enda mer hektisk. Da vil vi se en rekke viktige avstemninger i plenum, Norges innlegg – som holdes av statssekretær Wahlberg – vedtakelsen av de nye (mulige) arbeidslivsstandarder, og toppmøtet som vil samle rundt 20 stats- og regjeringssjefer fra verdens land, samt en rekke topper fra FN-systemet og arbeidslivparter. Inntil da, her er dagens høydepunkter:

Hvorfor er arbeidsvern så viktig?

Dagens ILO live-show har fokusert på arbeidsvern. Dette er viktig for alle arbeidere, men vi må trappe opp innsatsen for sårbare grupper som faller utenfor dette vernet, og de må løftes frem. En gruppe arbeidere som sjelden drar nytte av disse beskyttelsene er arbeidere i den uformelle økonomien – landbruksarbeidere, lønnsarbeidere, arbeidstakere i plattformøkonomien, for eksempel. Mer enn 60 prosent av alle arbeidere i verden er i den uformelle økonomien.

— Problemene og handlingene til arbeidere i uformelt arbeid er annerledes enn i den formelle økonomien, sa Sonia George, fra organisasjonen SEWA som er basert i India. For eksempel, i den uformelle økonomien har man ofte ingen synlig arbeidsgiver, så det er svært vanskelig å definere arbeidsgiver-ansatt-forholdet, sa hun. Samtidig er de fleste internasjonale standarder og nasjonale arbeidsvernlovverk om forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, understreket George. — Hvis en arbeider ikke har noen rettigheter på jobben, vil man aldri være oppnå sosial rettferdighet.

Denne uken har arbeidsvern- og arbeidsmiljøkomiteen diskutert dette viktige temaet, og Norge har holdt et innlegg. Diskusjonene har vært rundt den siste ILO-rapporten, som ser på mange forskjellige typer arbeidsvern – lønn, arbeidstid, mødrevern, samt permisjon. I år har diskusjonene også omhandlet to nye temaer: Vold og trakassering, samt personvern. Norge er nevnt i rapporten, innen både lovgivning og tiltak, som for eksempel forbudet mot nulltimers kontrakter, endringen i kompetansen til likestillingsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

I går og i dag har gruppen ansvarlig for å utarbeide et resultatdokument – eller konklusjoner – kommet frem til et utkast, som vil bli diskutert av komiteen neste uke, og så vedtatt i plenum.

Fagforeninger og arbeidstakerorganisasjoner krever handling i plenum

I dag har 45 land or organisasjoner holdt sine innlegg i plenum. Henrik Munthe fra NHO, konferansens visepresident, har vært ordstyrer i debatten. — Så langt har det gått greit, sa han tidligere i dag. Men, det kan bli langt mer komplisert neste uke, advarte han.

Fagforeningsrepresentant fra Ukraina: — Steng Russland ute fra ILO, legg ned ILO-kontoret i Moskva!

Vasyl Andreyev, Ukrainas fagforeningsrepresentant holdt et lidenskapelig innlegg om hva sosial rettferdighet betyr for han, hans organisasjon og sitt land som har vært i krig siden februar i fjor.

— Russland har nylig ødelagt Kakhov-demningen, forårsaket den største menneskeskapte katastrofen i Europa de siste tiårene, og satt livet til titusenvis av sivile i fare, sa han. Dette er en åpenbar fornektelse av oppdraget til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen: Å fremme fred gjennom sosial rettferdighet, understreket han.

ILO må ta grep

Han krevde at ILO tok grep. — Dette krever en enkel og gjennomsiktig reaksjon, sa han. En slik reaksjon burde innebære å utelate Russland fra ILO, og legge ned ILO-kontoret i Moskva, som nå ledes og drives av russiske innbyggere, sa han.

Arbeidsmarkedet i Ukraina «ødelagt», tvangsarbeid «florerer»

Andreyev beskrev krigens ødeleggende virkning på arbeidsmarkedet. — Fire millioner arbeidende kvinner har forlatt landet, og seks millioner mennesker har blitt flyktninger i sitt eget land, sa han. Millioner av ukrainere har mistet jobben, og hundretusenvis av virksomheter ble ødelagt for alltid, la han til. I de okkuperte områdene «florerer» tvangsarbeid, advarte Andreyev. For eksempel de som har fortsatt å jobbe ved atomkraftverket i Zaporizhzhia er tvunget til å signere arbeidskontrakter med det russiske statlige atomenergiselskapet Rosatom, advarte han, og sa at dette er et skritt nærmere en atomkatastrofe.

Ukrainske fagforeninger under press

Han forklarte at styrker i de okkuperte områdene har tvunget arbeiderne til å forlate ukrainske fagforeninger og slutte seg til deres avhengige strukturer.

— Ingen «vanlig business» er mulig med disse «ikke-fagforeningsorganisasjonene» – vi kan ikke invitere dem til Arbeidskonferansen og samarbeide med dem i det styrende organet, la han til.

Atle Høie fra IndustriALL: —Vi må ta tak i brudd på rettighetene til arbeidere og fagforeninger i Myanmar og Belarus

Atle Høie, den norske generalsekretæren i den globale fagforeningen IndustriALL rettet søkelyset mot brudd på fagforeningsrettigheter i Belarus og Myanmar, men også i Ukraina i sitt innlegg.

— Angrepene på arbeidernes rettigheter er enestående og få steder er dette mer tilfelle enn i Myanmar og Belarus, sa han. I begge disse landene har myndighetene slått kraftig ned på frie, demokratiske og uavhengige fagforeninger på en massiv skala, advarte han.

Piler peker ned for fagforeninger og arbeidere i Myanmar

Han forklarte at i Myanmar er de fleste fagforeninger nå forbudt, og mange arbeidere som var beskyttet av tariffavtaler har blitt sparket og erstattet av arbeidere uten rettigheter. — Mer enn 60 fagorganiserte er fengslet på oppdiktede anklager, mange har blitt tvunget til å forlate landet og et økende antall har blitt kidnappet, torturert og til og med drept, understreket han.

Han videreformidlet at IndustriALL støtter fagforeningers krav om omfattende økonomiske sanksjoner mot Myanmar. — I klartekst betyr dette at vi oppfordrer alle selskaper og merkevarer som driver forretninger i landet om å avslutte virksomheten – på en ansvarlig måte. Virksomheter kan ikke være knyttet til grusomhetene som pågår, oppfordret han.

Støtter sanksjoner mot Belarus

I lys av diskusjonene om bruk av artikkel 33 av ILOs grunnlov, på grunn av undertrykkelsen av frie fagforeninger i Belarus denne uken i Konferansen, rettet Høie fokuset mot regjeringens svikt når det gjelder gjennomføring av anbefalingene av ILOs undersøkelseskommisjon fra 2004.

— Vi oppfordrer alle delegater på konferansen til å støtte vedtakelsen av et omfattende sett med tiltak for å stoppe de åpenbare bruddene på fagforeninger og menneskerettigheter i landet, sa han. Regjeringen må umiddelbart løslate fagforeningsledere og aktivister, gjeninnsette fagforeningene og det må vise reell forpliktelse til implementering av anbefalingene fra undersøkelseskommisjonen, la han til.

Kritikk rettet mot Ukrainas regjering

Høie snakket også om hva som skjer med fagbevegelsen i Ukraina. — Siden vi er i ILO kan vi ikke gjøre noe annet enn å uttrykke vår bekymring og forargelse over tilbakeskritt i arbeideres- og fagforeningsrettigheter i Ukraina.

Den 19 juli 2022 vedtok det ukrainske parlamentet lov 5371 og 5161 til tross for tallrike offentlige appeller fra nasjonale og internasjonale fagforeninger. Endringen av arbeidslovgivningen innebærer at bedrifter med færre enn 250 ansatte vil direkte kunne forhandle lønnsstruktur, arbeidstid og betingelsene eller vilkårene for oppsigelse av kontrakten.

— Respekten for ILO-konvensjonene nr. 87 og nr. 98 må komme tilbake til Ukraina for å sikre et godt grunnlag for gjenoppbyggingen av landet når krigen er over. Derfor oppfordrer IndustriALL den ukrainske regjeringen til å trekke tilbake alle lovutkastene fra parlamentet og sette opp et moratorium; oppheve alle gjeldende lover mot arbeid og fagforeninger; stoppe overtakelse av fagforeningseiendommer og umiddelbart stoppe trusler og trusler mot fagforeningsledere, sa lederen av IndustriALL Atle Høie.

Den første uken av den 111. sesjonen av Den internasjonale arbeidskonferansen var intens, og dette tempoet kommer nok til å vedvare også denne uken – med en rekke spennende utviklinger i plenum, samt markeringen av Verdensdagen mot barnearbeid, toppmøtet på onsdag og torsdag, samt det norske innlegget som kommer i morgen, tirsdag. Her er dagens høydepunkter:

Hvordan få slutt på barnearbeid?

I dag markerer Den internasjonale arbeidskonferansen Verdensdagen mot barnearbeid. Årets tema er «Sosial rettferdighet for alle: Hvordan få slutt på barnearbeid?». Under arrangementet med ILOs generaldirektør fokuserte diskusjonen på sammenhengen mellom sosial rettferdighet og eliminering av barnearbeid. Og paneldeltakerne fremhevet eksempler på hvordan ILO-medlemmer har fulgt opp sine forpliktelser og hvordan dette er viktige skritt for å øke sosial rettferdighet. Lær mer her.

Over 70 innlegg!

Hele 71 innlegg fra ministre og representanter fra arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner har holdt sine offisielle innlegg i plenum i dag, som er rekorden så langt under denne konferansen. I morgen (tirsdag 13. juni) kommer det norske innlegget, som blir holdt av statssekretær Maria Schumacher Walberg.

Avstemninger i plenum

Flere avstemninger har blitt holdt i plenum – gjennom et nytt elektronisk system.

• HMS-konvensjonen: 467 delegater som representerer arbeidslivet (regjeringer, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner) stemte for vedtakelsen av et trygt og sunt arbeidsmiljø (Konsekvensendringer)-konvensjonen, 2023. 10 delegater stemte imot dette konvensjonsforslaget, og seks delegater avstod fra å stemme.
• Opphevelse og tilbaketrekking av flere maritime instrumenter: 41 delegater stemte for opphevelsen/tilbaketrekning av en rekke maritime standarder, mens seks delegater stemte mot dette, og fjorten delegater avstod fra å stemme.
• Tiltak mot Belarus anbefalt av ILO styrende organ i henhold til artikkel 33 i ILOs grunnlov: 301 delegater stemte for disse tiltakene, 54 stemte imot, og hele 108 delegater avstod fra å stemme.

ILO reddet! Endelig enighet rundt budsjettet

ILOs planer om å bekjempe diskriminering av LBHT+-personer endte i en historisk avstemning under årets arbeidskonferanse i Genève. Mange av de regjeringene i Finanskomiteen som først ikke var enige om språk som inkluderer skeive personer i ILOs program og budsjett – på til sammen 855 millioner kroner – endret kurs og sa seg enige i sent på mandag kveld, og språket ble med. Dette er et viktig skritt for å sikre at alle verdens arbeidere er beskyttet mot diskriminasjon, samtidig som man kanskje burde gjøre seg klar for flere kamper om dette temaet i FN fremover. Neste skritt? En formell resolusjonsvedtakelse i plenum, som vil finne sted tirsdag 13. juni. I ukens nyhetsbrev - Denne uka i FN - rettet vi søkelyset mot den første uken av Arbeidskonferansen og hvorfor denne konferansen neppe vil gå i glemmeboka, på grunn av krangler over ILOs planer for å bekjempe diskriminering av skeive personer. Les mer om saken på fn.no.

Tirsdag var én av de viktigste dagene for Norge under årets Arbeidskonferanse – med flere innlegg, fra statssekretær Maria Walberg, LOs Steinar Krogstad og Arbeid- og inkluderingsdepartementets «ILO-leder» Tanya Samuelsen. Til sammen ble hele 91 innlegg holdt. På denne dagen ble også ILOs budsjett for 2024-2025 offisielt vedtatt i plenum, etter enighet i finanskomiteen sent på mandag kveld, etter noen knallharde dager.

— Vi må forplikte oss til å arbeide for sosial rettferdighet, både nasjonalt og internasjonalt, understreker statssekretær Walberg

Norges innlegg, holdt av statssekretær Maria Walberg ble holdt i plenum på tirsdag 13. mars, etter 40 andre innlegg.

Kampen mot diskriminering og trakassering

Hun oppfordret til – ikke overraskende – mer støtte til beskyttelsen mot diskriminering og trakassering for utsatte grupper i samfunnet og arbeidsmarkedet. — beskyttelsen av LHBTQI-personer en viktig del av politikken for å fremme sosial rettferdighet, understreket Walberg.

Respekt for folkeretten

Statssekretæren brukte også krigen i Ukraina som et nøkkeltema i sitt innlegg. — Respekt for folkeretten er en forutsetning for å oppnå sosial rettferdighet, sa hun. Det ensidige russiske angrepet på Ukraina representerer et alvorlig angrep på menneskerettighetene, rettsstaten og den internasjonale orden, la hun til.

«Polykriser» krever multilateral og trepartssamarbeid

Norge har vært – og fortsetter å være – en stor støttespiller for FN-systemet og samarbeid mellom partene i arbeidslivet – sosial dialog. Dette må trappes opp, mener Walberg. — I vårt land har økt samarbeid mellom regjeringen og partene i arbeidslivet vært en viktig måte å håndtere kriser og utfordringer på, sa hun, og viste også til hvor avgjørende slike samarbeid var for å håndtere enorme utfordringer som covid-19-pandemien. — I det siste har Covid-19-krisen intensivert den sosiale dialogen og trepartssamarbeidet, la hun til.

Samordnet handling trengs!

Selv om her i landet har man et stort sett velfungerende system med og rundt sosial dialog, er dette ikke tilfelle i de fleste land. Walberg viste til noen av suksessene i arbeidslivet som har kommet til live på grunn av trepartssamarbeid. — I vårt land har ansvarlig samarbeid mellom partene i arbeidslivet gitt høy yrkesdeltakelse og relativt små lønnsforskjeller, sa hun, og fremhevet ILOs rolle rundt om i verden for å sikre denne typen samarbeid, siden ILO jobber for å mobilisere arbeidere, arbeidsgivere og regjeringer i samordnet handling. Velfungerende arbeidsmarkedsinstitusjoner er viktig alle steder, understreket statssekretæren. — Den norske regjeringen er dedikert til å investere ressurser og politisk vilje for å styrke sosial dialog og forbedre arbeidsmarkedspolitikken.

Den norske modellen – veien videre

Å sikre trygge arbeidsplasser og faste stillinger er regjeringens hovedprioriteter, sa statssekretæren. Hun viste også til to konkrete eksempler der Norges investeringer og politikk har fungert særlig bra, og veien videre for å sikre sosial rettferdighet og anstendig arbeid for alle her i landet.

— En aktiv arbeidsmarkedspolitikk la grunnlaget for høy deltakelse i arbeidsstyrken, sa Walberg, og viste til en ny reform som skal sikre tidlig innsats fra arbeidsmarkedsmyndighetene for å hjelpe unge kvinner og menn som trenger hjelp til å komme i vanlig arbeid. Å styrke lærlingsopplæringen sikre og økt bruk av faste stillinger i virksomheter, vil også være prioriteringer fremover.

En viktig del av å sikre sosial rettferdighet er å fremme kollektive forhandlinger, som også er et område der Norge stiller sterkt. — Regjeringen og arbeidslivets parter jobber sammen for å øke tariffdekningen, sa statssekretæren. Nykommere på arbeidsmarkedet, ungdom og arbeidsinnvandrere er spesielt sårbare når de jobber i bransjer med lav tariffdekning og få fagforeningsrepresentanter å konsultere, ved behov, nevnte hun som en utfordring man må ta tak i.

Advarsel om «fremtidens arbeid»

Statssekretær Walberg la også vekt på at nye arbeidstrender og former ikke må gå på bekostning av arbeidstakernes rettigheter. — Vi har sett nye måter å organisere arbeidet på, sa Walberg. Vi har sett arbeidere miste makt og sikkerhet. Dette er seriøst, advarte hun avslutningsvis.

Du kan lese innlegget til statssekretæren her.

LO: Mennesker må være i sentrum av handling, støtter ILO-initiativ

Steinar Krogstad, LOs nestleder, holdt sitt innlegg på ettermiddagen tirsdag 13. juni. Hans tale la vekt på å bekjempe ulikheter, nødvendige grep for å styrke fred og sikkerhet, og han uttrykte støtte for ILOs globale koalisjon for sosial rettferdighet.

En moralsk utfordring

— Ulikhet har blitt en av de mest presserende sosiale, økonomiske og politiske utfordringene i vår tid. Også i Norge vokser gapet, sa han. Ulikhet og fred og sikkerhet er nært knyttet. — Vi vet at ulik fordeling av ressurser kan fremme konflikt, krig og fordrivelse, la Krogstad til.

Et dystert og skremmende bærekraftsmål-bilde

I år har vi kommet halvveis i ferden mot 2030, året der vi skal, etter planen, oppnå alle sytten bærekraftsmål. — Men bildet er dystert, sa LOs nestleder, og understreket at utfordringene fremover er «skremmende». — Samtidig minker vår evne til å håndtere disse utfordringene. Den er svekket av tap av felles sannhet, økende polarisering og mangel på tillit til normer, institusjoner og styresett, la han til.

En viktig arbeidskonferanse

Krogstad la også vekt på viktige temaer og landsituasjoner som årets arbeidskonferanse har prøvd – og slitt med – å ta tak i. Han viste særlig til arbeidet i finanskomiteen, men også diskusjonen og bruk av artikkel 33 av ILOs grunnlov på grunn av Belarus, samt en rekke landssaker som har blitt diskutert i komiteen for anvendelsen av arbeidsstandarder. — Dette må endres, sa Krogstad. Vi må stå opp for menneskerettighetene. Og jeg mener menneskerettigheter for alle, uavhengig av kjønn, seksuell legning, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet, understreket han.

Kritisk tidspunkt

Krogstads innlegg omhandlet også den dystre situasjonen i Palestina, i lys av at ILOs generalsekretær har rapportert til Konferansen om situasjonen for palestinske arbeidere. — I år fyller den første Oslo-avtalen 30 år, men det er ingen løsninger i sikte. Tvert imot, Israels okkupasjon – som kreves for å være midlertidig og kortvarig i henhold til folkeretten – blir mer og mer umulig å skille fra annektering og apartheid, sa Krogstad. Han viste til dystre tall og finansieringsgap.

Men, nå står vi en kritisk korsvei, mener han. — Et paradigmeskifte i global styring er nødvendig, med mer koordinering, bedre politikksammenheng og etterlevelse av internasjonale normer. Vi må gjenopprette tillit og solidaritet. Det er en plikt. Det er vår plikt, la han til.

Anstendig arbeid fremover

Krogstad viste også til behovet for å utnytte synergiene mellom anstendig arbeidsagendaen og internasjonale investerings- og handelsordninger. Dette vil øke virkningen av ILOs normative rammeverk, sa han, og viste til nye norske initiativ og politikk, som den siste norske stortingsmeldingen om politikk for statlig eierskap er som et skritt i riktig retning. — Denne varslet om strengere krav til våre statseide selskaper om klima, natur, risikostyring, åpenhet, rapportering, lønns- og arbeidsvilkår og ikke minst lederlønn, understreket han. Han viste også til åpenhetsloven som trådte i kraft 1. juli i fjor, som forplikter store og mellomstore bedrifter til å respektere grunnleggende menneskerettigheter og due diligence av anstendige arbeidsforhold gjennom hele leverandørkjeden og med virksomhetspartnere. — Videre sikrer den offentligheten tilgang til informasjon om hvordan bedrifter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, sa han.

Støtter ILOs initiativ om sosial rettferdighet

LOs visepresident brukte også anledningen til å dele sine syn på ILOs generaldirektørs rapport, og understrekte at den var betimelig. — Vi deler hans visjon, og håper at plenumsdiskusjonen vil bidra til å utarbeide den foreslåtte globale koalisjonen, la Krogstad til.

— Vi tror at en ILO-ledet global koalisjon som mobiliserer trepartssamarbeid kan bidra til å redusere ulikheter og levere sosial rettferdighet - forutsatt at den følger veiledningen i ILOs hundreårserklærings «menneskesentrerte tilnærming,» avsluttet han.

Du kan lese innlegget til Krogstad her.

ILOs program og budsjettresolusjon offisielt vedtatt

Selv om det egentlig bare var en formalitet siden det, ble avstemningen om ILOs program og budsjett for 2024-2025 holdt på tirsdag. Der stemte hele 477 delegater for resolusjonen som vedtar budsjettet, 11 delegater stemte mot og 7 avstod fra å stemme.

Siden 2015 har Den internasjonale arbeidskonferansen holdt et toppmøte om de nyeste arbeidslivsutfordringene (World of Work Summit), der stat- og regjeringssjefer, samt representanter fra FN-systemet og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner deltar i en rekke debatter. I år er søkelyset på «Sosial rettferdighet for alle,» som også har vært årets Arbeidskonferansetema.

Formålet med dette toppmøtet er å diskutere forslaget om å etablere en global koalisjon for sosial rettferdighet – siden økt, koordinert og sammenhengende handling er nødvendig. De neste to dagene (som mange mener er én dag for mye, grunnet en meget hektisk konferanseagenda) vil da samle: nesten 15 stats- og regjeringssjefer, FNs generalsekretær, ILOs generaldirektør og representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, og ministrer fra ILOs medlemsland. Resultatene av toppmøtet vil opplyse diskusjoner i andre multilaterale fora om sentraliteten til og strategier for å oppnå større sosial rettferdighet, slik som i det andre FN-toppmøtet om bærekraftsmålene i september – der sjefene av verdens land vil samles for å vurdere den felles innsatsen for å nå alle 17 bærekraftsmål – G20 og toppmøtene i BRICS-landene.

Her er dagens høydepunkter.

— Fattigdom, sult og ulikheter øker; bærekraftsmålene er på livsstøtte, advarer FNs generalsekretær

FN-sjefen talte etter ILOs generalsekretær, under hovedtalene før paneldiskusjonen som fokuserte på fokus på å håndtere ulikheter og uformelle arbeidsvilkår og legge til rette for inkludering. Han ble etterfulgt av Alain Berset, den sveitsiske presidenten – som vertskapsland – samt Roberto Suárez Santos, generalsekretæren av IOE (den internasjonale arbeidsgiverorganisasjonen), og Luc Triangle, ad interim generalsekretær for Den internasjonale fagforeningsorganisasjonen ITUC.

Dystert budskap

FN-sjefen hadde et dystert budskap. — Klimakrisen, konflikt og humanitære kriser avbryter og forstyrrer utdanningen og arbeidslivet til hundrevis av millioner mennesker, sa Guterres. Splittelsene utvides, hat og diskriminering er utbredt, kvinners rettigheter er under angrep, og folk mister tilliten til institusjonene som representerer dem. Den fjerde industrielle revolusjonen utspiller seg mot dette kaotiske bakteppet, la han til.

Nye arbeidslivsutfordringer

I hans innlegg rettet han søkelyset mot nye arbeidslivsutfordringer, som et seismisk skift rundt automatisering, den digitale overgangen, det grønne skiftet, og et enormt behov for kvalitetsutdanning, som betyr at verden står overfor et enormt behov for kvalitetsutdanning, omskoling, omskolering og livslang læring.

Vi må forberede oss nå

— Vi må forberede oss nå, for å unngå enda større splittelse, urettferdighet og mistillit, advarte Guterres. ILO har vært i forkant med å legge ut et veikart for å navigere overgangene til en bærekraftig og rettferdig fremtid for arbeid, la han til.

Sosial rettferdighet er løsningen

FN-sjefen var også klar i sin tale: — Grunnlaget for den veien må være sosial rettferdighet.

Les hele innlegget her.

— La oss bruke dette øyeblikket til å bekrefte vår forpliktelse til sosial rettferdighet, og fordoble vår innsats for å bygge en mer rettferdig og inkluderende verden, oppfordrer Sør-Afrikas president

President Matamela Cyril Ramaphosa var den første på talerstolen under ettermiddagssegmentet av toppmøtets første dag. Han ble etterfulgt av George W. Vella, president av Malta, Faustin Archange Touadera, president av Den sentralafrikanske republikk, Sheikh Hasina, statsministeren i Bangladesh, Kardinal Pietro Parolin, statssekretær i Den hellige stol (Vatikanstaten), og Victoire Tomegah Dogbé, statsministeren i Togo.

Dette innlegget var viktig, også fordi Sør-Afrika i år har presidentskapet for BRICS – som er et samarbeidsforum for Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, som alle har en økende økonomisk og politisk innflytelse i verden. Etter hans innlegg

Dyp følelse av ansvar og engasjement for sosial rettferdighet

— I Sør-Afrika har vi en dyp følelse av ansvar og et dypt engasjement for å fremme sosial rettferdighet, åpnet president Ramaphosa.

I sitt innlegg la han særlig vekt på en menneskesentrert agenda for fremtidens arbeid, som må øke investeringene i folks kapasitet og i anstendig og bærekraftig arbeid.

— Vi er overbevist om at sosial rettferdighet er en grunnleggende pilar for bærekraftig utvikling, la han til.

Eliminere diskriminering og sikre lik behandling

Naturlig nok, også som ett av landene som ikke sto bak afrika-gruppen i Finanskomiteen når det gjaldt protest mot inkluderingen av skeive personer i ILOs program og budsjett for 2024-2025, omhandlet presidentens innlegg om trepartssamarbeid for å stoppe diskriminering og for å sikre lik behandling i arbeidslivet. Sammen med Mauritius, Botswana, Mosambik, Seychellene, har Sør-Afrika satt på plass lovverk som beskytter mot diskriminasjon av LHBT+-personer

— Vi må fjerne de strukturelle barrierene som hemmer lik tilgang til muligheter. Vi må prioritere fjerning av diskriminering basert på kjønn, alder, rase, migrasjonsstatus og andre grunner, sa han. Institusjoner må bevisst arbeide for å fjerne disse barrierene, mens samfunnsaktører bør arbeide for å eliminere diskriminering og sikre lik behandling for alle.

Sosial dialog et nyttig redskap

Presidenten la også fokus på sosial dialog – det vil si dialog mellom partene i arbeidslivet – som et viktig redskap.

— Sosial dialog lar oss utnytte vår kollektive visdom og finne løsninger som reflekterer behovene og ambisjonene til alle deler av samfunnet, la han til.

Han nevnte inntektsforskjeller som et stort problem vi nå må ta tak i.

— Lønnspolitikk og kollektive forhandlinger spiller en viktig rolle for å redusere inntektsulikheter og sikre en rettferdig fordeling av økonomisk fremgang, sa Ramaphosa. Vi må øke arbeidsinntektene til arbeidere uten fastlønn, som ofte befinner seg i den nedre enden av inntektsfordelingen. Arbeidslivsparter har alle en rolle å spille for å redusere inntektsforskjeller og fremme rettferdige og rettferdige samfunn, understreket han. Arbeidslivets parter må også samarbeide for å fremme produktivitet og sikre at gevinstene deles rettferdig, la han til.

Verdens ledere har en viktig jobb fremover

Sør-Afrikas president brukte store deler av sitt innlegg på å snakke om lederskap for veien videre, utover «pene ord».

— Som ledere må vi vise vårt engasjement for sosial rettferdighet gjennom konkrete handlinger, sa han. Vi må iverksette politikk og programmer som bidrar til jobbskaping, fremmer entreprenørskap og sikrer rettferdige lønns- og arbeidsvilkår for alle arbeidere.

I en tid med stor usikkerhet, midt i økt geopolitisk konkurranse må vi jobbe sammen for å ivareta mandatet og det kritiske arbeidet til institusjoner som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, understreket han.

— Vi bør ikke la oss avlede fra veien til sosial rettferdighet av partipolitiske interesser, oppfordret Sør-Afrikas president.

Les hele innlegget her.

Den andre (og siste) dagen av toppmøtet om de nyeste arbeidslivsutfordringene (World of Work Summit) under Den internasjonale arbeidskonferansen, brakte sammen til sammen seks stats- og regjeringssjefer fra Madagaskar, Kenya, Barbados, Irak, Eswatini, og Kapp Verde – i tillegg til en rekke land- og organisasjonsrepresentanter fra arbeidslivet. De to paneldebattene omhandlet jobber og sosial beskyttelse for en rettferdig overgang, samt handel, sysselsetting og bærekraftig utvikling for å fremme menneskerettigheter og arbeidsrettigheter.

I plenum stemte 468 delegater for å vedta anbefalingen om kvalitetslærlingsplasser i plenum, mens bare én stemte mot. Seks avsto fra å stemme.

Her er dagens høydepunkter.

— Del byrden, del «dusøren», krever Barbados’ statsminister Mia Amor Mottley

Barbados og andre land i Karibia, samt øystater i mange deler av verden, står overfor utfordringer de fleste her i Norge vet altfor lite om. De fleste landene og øyene opplever klimaendringer og ekstremvær nesten hver dag. Karibia har i det siste sett enorme matpriser, som gjør at et sunt kosthold for de fleste er umulig i praksis, siden folk ikke tjener bra nok til å spise sunn mat. Begge disse elementene har en stor påvirkning på arbeidslivet og landenes fremtid.

Mia Amor Mottley, statsministeren i Barbados, er en utrolig begavet taler, og har klimaforhandlingene etter arbeidskonferansen på sin agenda. I sitt innlegg la hun vekt på hva sosial rettferdighet faktisk betyr, selv om det kan bety at de som har mest må dele sine «goder» – som er hele poenget med sosial rettferdighet.

Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg

— Gjør mot andre det andre skal gjøre mot deg, sa statsminister Mottley innledningsvis. Disse er enkle, enkle forskrifter som – hvis vi fulgte dem – ville skape mer likhet og sosial rettferdighet, solidaritet og omsorg. Dette må være imperativet vi må bygge på, la hun til.

Arbeidslivets «røtter» har ført til pionerer

I mange hundre år ble arbeidslivet preget av og styrt av den barbariske slavehandelen i Karibia. — I Barbados og Karibia ble arbeidshistorien født ut av urettferdighet og den mest grufulle behandlingen av mennesker, ikke i et tiår eller et halvt tiår, men i århundre, understreket Mottley. Dette er grunnen til at vi har produsert så mange fremragende pionerer og forkjempere for sosial rettferdighet i regionen, la hun til.

Støtte til ILOs globale koalisjon for sosial rettferdighet

Statsministeren ga også sin støtte til ILOs globale koalisjon for sosial rettferdighet.

— Jeg er helt enig i din oppfordring om partnerskap innenfor og utenfor det multilaterale systemet, sa Mottley til ILOs generaldirektør Gilbert F. Houngbo. Dette er spesielt viktig for å sikre at de i det globale sør ikke bare har tilgang til verktøy, men faktisk den nødvendige kompetansen og kapasiteten til å sikre muligheter i fremtidens arbeid, la hun til.

Hvis vi mislykkes, hva skjer da?

Mottleys innlegg omhandlet også hva som muligens vil skje hvis vår ferd mot sosial rettferdighet mislykkes. — Hvis vi mislykkes, hva blir resultatet? spurte hun salen. Dypere ulikheter, flere vil kreve at de «tviholder» på ting som er kjent, men som kan være diskriminerende slik vi ser på begge sider av Atlanterhavet og i alle deler av verden, understreket hun.

ILO burde være et anker

— Arbeidet med sosial rettferdighet innenfor forholdet mellom det globale nord og sør er også arbeid som må gjøres, oppfordret statsminister Mottley, og hun pekte på ILO som spesielt bra plassert til å lede dette arbeidet. — Hvem er bedre egnet til å forankre dette? ILO, sa hun og viste til at ILO er den eneste organisasjonen som har medlemskap av trepartssamarbeidspartnere i FN-systemet.

Ikke for sent å fremskynde fremgang!

Selv om dette initiativet har kommet sent, er det også betimelig, mener Mottley. —Behovet for å fremskynde fremgang på tvers av globale samfunn og innad i land for rettferdighet og like konkurransevilkår, spesielt i det globale sør kan være et århundre for sent, men det må ikke skremme vår streben og utholdenhet, la statsministeren fra Barbados til.

Du kan se hennes innlegg, samt de andre innleggene, her.

— Vi glemmer at arbeiderbevegelsen var opphavet til menneskerettighetsbevegelsen, sier FNs rettighetssjef

Under ettermiddagens paneldebatt om handel, sysselsetting og bærekraftig utvikling for å fremme menneskerettigheter og arbeidsrettigheter delte land- og trepartsrepresentanter og en rekke FN- og multilaterale-topper, deres syn på sosial dialog, menneskerettigheter og handel. FNs høykommissær for menneskerettigheter Volker Türk deltok, sammen med UNCTAD-sjefen Rebeca Grynspan og WTO-lederen Drs Ngozi Okonjo-Iweala.

Flott å være i samme rom

FNs høykommissær for menneskerettigheter åpnet ved å si at — Det er flott at det er en konvergens mellom menneskerettighetsrom og arbeidsrom, der arbeidslivets parter og ulike deler av det multilaterale og FN-systemet kommer sammen.

Sammenhengen mellom menneskerettigheter, økonomiske rettigheter og arbeidsrettigheter

For mange har det gått i «glemmeboken» at rettigheter hører sammen. — Det jeg alltid har funnet interessant er at økonomiske spørsmål og sosiale spørsmål ofte blir sett på som fjernet fra rettighetsbevegelsen, understreket Türk. Vi glemmer at arbeiderbevegelsen var opphavet til menneskerettighetsbevegelsen. Vi glemmer at menneskerettigheter og arbeidsstandarder og sosiale standarder går hånd i hånd, la han til.

— Gå tilbake til grunnleggende dokumenter

Verdenserklæringen for menneskerettigheter feirer i år 75-årsjubileum. FNs høykommissær trakk frem den lille «blå boken» fra lommen under paneldebatten. —I artikler 22-25 av denne erklæringen vil du se at økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og arbeidsstandarder er nevnt, selv om det er mange som mener at økonomien og bærekraftsmålene ikke har noe med menneskerettigheter å gjøre, noe som rett og slett ikke er sant, la han til. Gå tilbake til de grunnleggende dokumentene, oppfordret han.

Handel ofte på folks bekostning

Handelspolitikken globalt er et sted man kan finne en del «grums». —For å tiltrekke seg flere investeringer og finansiering gjøres det noen avveininger, ofte på bekostning av mennesker, og det er her menneskerettighetsaspektet kommer inn, understreket Türk. Stater har menneskerettighetsforpliktelser som de selv har akseptert, og de må ta hensyn til disse når de handel og investeringer foretas. Og det er derfor menneskerettighetene står sentralt i nettopp denne debatten, la han til.

Kursendring trengs

Han gikk også innpå hva som må gjøres for å sikre en kursendring – for å sikre et menneskerettighetsperspektiv innen økonomi og handel. —Hva betyr det? Det betyr inkludering – inkludert de som er berørt av beslutninger – deltakelse, det betyr ikke-diskriminering, men også ansvarlighet ikke bare for stater, men for bedrifter, understreket FNs rettighetssjef.

Veien videre for OHCHR

Türk delte også nye arbeidsområder for kontoret hans, OHCHR. — Vi har begynt å lansere et konsept om en menneskerettighetsøkonomi også innenfor FN, for å se på investerings- og handelsbeslutninger som forhandles og tas, og se hva menneskerettighetsvirkningene er av beslutningene. Noen ganger må visse ting være forhandlet frem igjen for at løsninger skal være bærekraftig og gjøre det de skal: skape mer rikdom og mer distribuert rikdom slik at det kommer alle til gode, understreket han.

Du kan se på hele paneldebatten her.

Den internasjonale arbeidskonferansen er over for denne gang. Den 111. sesjonen avsluttet med enighet om at «muligheter for mennesker i alle aldre til kontinuerlig kompetanseheving og etterutdanning» skal prioriteres i raskt skiftende arbeidsmarkeder, ifølge ILOs oppsummering. Når arbeidsmarkedene globalt er i endring, vil bred aksept av nye resolusjoner og standarder i arbeidsmarkedet sikre at utviklingen går i riktig retning.

— En høyere grad av sosial rettferdighet gir oss en viktig sak vi kan samles om. Men er mye mer enn det. Det er en drivkraft som kan styre oss mot en mer rettferdig og bærekraftig fremtid. Derfor må dette bli vårt ledende prinsipp, både for politikk og handling, sa Gilbert F. Houngbo, ILOs generaldirektør, fra talerstolen 16. juni, ifølge ILO News. Du kan lese mer om hans oppsummering her.

Her er dagens høydepunkter, samt et par «lysglimt» fra de siste ukene.

Flere ratifikasjoner!

Under konferansen ble det registrert tretten ratifikasjoner av internasjonale arbeidskonvensjoner, hovedsakelig med hensyn til den nylig vedtatte konvensjonen mot vold og trakassering i arbeidslivet (nr. 190) og konvensjoner om arbeidsmiljø og sikkerhet og helse.

Brudd på arbeiderrettigheter i 24 land

Plenum godkjente rapporten fra standardkomiteen, der den norske delegasjonen deltok. Denne komiteen undersøkte 24 individuelle landssaker knyttet til overholdelse av ILO-konvensjoner.

Anstendig arbeid for de som jobber i andres hjem!

På den internasjonale dagen for de som jobber i andres hjem (domestic workers), som feires hver 16. juni 2023, oppfordret ILOs generaldirektør, Gilbert F. Houngbo, alle land til å ratifisere ILO-konvensjon nummer 189.

— Rundt om i verden drar titalls millioner arbeidere på jobb hver dag for å passe på hjemmene og familiene våre, sa Houngbo. Omsorgen de gir i hjemmene våre er ikke bare viktig, den danner selve grunnlaget for vårt kollektive velvære – helsen vår, livene våre, familiene våre og til og med økonomien vår. Les hans uttalelse her.

Nye standarder, samt et nytt ILO-budsjett for 2024-2025

Den internasjonale arbeidskonferansen avsluttet med vedtakelsen av en ny anbefaling om kvalitetslærlingsplasser. Delegatene vedtok også resolusjoner om en rettferdig overgang og arbeidsvern, i tillegg til å vedta en resolusjon om Belarus. Den meget omstridte teksten for å forbedre arbeidslivet til LHBT+-arbeidere ble også vedtatt, dog i den «11. time».