Derfor er FNs kvinnekommisjon fortsatt viktig

Med dagens tempo vil det ta nesten 300 år før alle verdens kvinner og jenter har full likestilling. Dette melder FN i en pressemelding.

På grunn av vedvarende ulikheter lever rundt 383 millioner kvinner og jenter i ekstrem fattigdom, og hvert 11. minutt blir en kvinne eller jente drept av noen i deres egen familie.

Fra 6. til 17. mars møtes verdens land ved FNs hovedkvarter i New York for å diskutere – og finne løsninger på – hvordan man kan sikre likestilling mellom kjønnene og styrke rettighetene til kvinner og jenter i hele verden.

Dette kaller vi for FNs kvinnekommisjon (CSW).

Årets tema er: Innovasjon og teknologisk endring, og utdanning i den digitale tidsalderen – for å oppnå likestilling og styrking av alle kvinners og jenters rettigheter.

— CSW pågår i en tid med tilbakegang for kvinners rettigheter – blant annet i land som Afghanistan, hvor kvinner og jenter slettes fra det offentlige liv. En likestilt verden blir stadig fjernere, sa FNs generalsekretær under åpningen til Kvinnekommisjonen. Årets fokus på å utjevne kjønnsforskjeller innen teknologi og innovasjon kunne ikke vært mer betimelig. Kvinner og jenter blir etterlatt i en tid der teknologien raser fremover, sa Guterres.

— Regnestykket er enkelt: Uten innsikten og kreativiteten til halvparten av verdens befolkning, vil vitenskap og teknologi bare oppnå halvparten av sitt potensiale, la han til.

Fem gode grunner

Men hvorfor trenger vi en egen kvinnekommisjon i 2023? Her finner du noen av årsakene til at FNs kvinnekommisjon har vært og fortsatt er relevant:

1. Kamp for likestilling i åtti år

Arbeidet til kommisjonen startet i 1946. FNs generalforsamling fikk høre den tidligere amerikanske førstedamen Eleanor Roosevelt lese et åpent brev adressert til «verdens kvinner».

Roosevelt oppfordret «verdens regjeringer til å oppmuntre kvinner overalt til å ta en mer aktiv del i nasjonale og internasjonale spørsmål, og for kvinner til å stå frem og ta del i arbeidet med fred og gjenoppbygging, slik de bidro i krig og motstand».

FNs økonomiske og sosiale kommisjon (ECOSOC) opprettet umiddelbart en underkommisjon. De seks medlemmene – Kina, Danmark, Den dominikanske republikk, Frankrike, India, Libanon og Polen – fikk i oppgave å vurdere utfordringer knyttet til kvinners status for å gi råd til FNs menneskerettighetskommisjon, en forløper for Menneskerettighetsrådet.

I sin første rapport mente medlemmene at arbeidet til underkommisjonen skulle vare til kvinner overalt var sett på og behandlet på lik linje med menn – på alle felt.

Fra begynnelsen var det oppfordringer til handling, inkludert prioritering av politiske rettigheter, sammen med anbefalinger om forbedringer på utdannings-, sosiale og økonomiske områder, der «problemer bør angripes samtidig» sa rapporten. I tillegg ba rapporten om en kvinnekonferanse i FN for å fremme denne agendaen.

I juni 1946 ble FNs kommisjon for kvinners status formelt ett av ECOSOCs underorganer. Fra 1947 til 1962 fokuserte kommisjonen på å sette standarder og formulere internasjonale konvensjoner for å endre diskriminerende lovgivning og fremme global bevissthet om kvinnespørsmål.

2. Globale nøkkelavtaler

Helt siden kommisjonens tidlige dager har medlemmene bidratt til enighet for noen av de internasjonale konvensjonene med størst enighet i FNs historie. Her er noen eksempler.

For å hjelpe Roosevelt, som ledet utarbeidelseskomiteen for Verdenserklæringen om menneskerettigheter, hadde kommisjonen argumentert mot referanser til «menn» som et synonym for menneskeheten. Den introduserte også et nytt, mer inkluderende språk i den endelige versjonen som generalforsamlingen vedtok i 1948.

I 1963 ba generalforsamlingen kommisjonen om å utarbeide en erklæring om avskaffelse av diskriminering av kvinner, som verdensorganet vedtok i 1967.

CSW var sentral da Beijing-erklæringen og handlingsplattformen fra 1995 ble vedtatt. Dette er det viktigste globale, politiske dokumentet om likestilling.

3. Flere land, større behov

På 1960-tallet hadde FN fått stadig flere medlemsland og bevisene for at kvinner ble berørt av fattigdom i uforholdsmessig stor grad ble tydeligere. CSWs prioriteringer endret seg deretter og rettet seg mot kvinners behov innen samfunns- og bygdeutvikling, landbruksarbeid, familieplanlegging og vitenskapelige og teknologiske fremskritt. Kommisjonen oppmuntret også FN-systemet til å gi teknisk bistand for å fremme kvinners fremgang, spesielt i mindre rike økonomier.

CSW utarbeidet også den juridisk bindende konvensjonen om eliminering av alle former for diskriminering av kvinner (CEDAW) – ofte kjent som kvinnekonvensjonen – i 1979. Konvensjonen ble raskt kjent og ble ansett som avansert for sin tid.

I løpet av dette tiåret erklærte FN at 1975 skulle være det internasjonale kvinneåret, og innkalte til den første verdenskonferansen om kvinner, holdt i Mexico. I 1977 anerkjente FN formelt Den internasjonale kvinnedagen, som blir markert 8. mars hvert år.

I 2010, etter år med forhandlinger, vedtok Generalforsamlingen en resolusjon som samler FNs seksjoner og avdelinger for likestilling mellom kjønnene og kvinners rettigheter i én enhet: UN Women, som er FNs organisasjon for likestilling og kvinners rettigheter. UN Women fortsetter å samarbeide tett med kvinnekommisjonen.

4. Tar opp nye problemer

Årlige sesjoner tar opp og vurderer nye utfordringer. Kvinnekommisjonen går også gjennom både fremgang og mangler i implementeringen av Beijing-plattformen. Medlemsland blir så enige om ytterligere skritt for å få fart på fremgangen. Siden 2018 har CSW tatt opp enorme utfordringer som klimaendringer, kjønnsbasert vold, og kvinners deltakelse i beslutningstaking og i bærekraftige utviklingsstrategier.

Ved å vedta flerårige arbeidsprogrammer og anbefalinger for å fremskynde implementeringen av handlingsplattformen, sender CSW sine konklusjoner til ECOSOC for handling.

Med sikte på å nå alle kvinner og jenter, og ikke etterlate noen, bidrar Kommisjonen også til oppfølgingen av 2030-agendaen for bærekraftig utvikling for å akselerere likestilling og styrking av kvinner.

5. Takler dette århundrets mange utfordringer

Det har blitt stadig tydeligere at den pågående diskrimineringen, overgrepene og kvinnehatet som kvinner møter i sine liv, også gjenspeiles på nettet.

Disse «nyere» problemene tas opp på CSW-sesjonen i 2023, som har som mål å utjevne det digitale spillerommet og ta tak i mangelfull tilgang til teknologi, nettbasert vold og underrepresentasjon og kjønnsskjevhet i teknologiske industrier.

Kommisjonens 45 medlemmer vil i år diskutere innovasjon og teknologiske endringer, og utdanning i den digitale tidsalderen for å oppnå likestilling og styrking av alle kvinner og jenter. Dette blir det første fysiske møtet siden covid-19-pandemien startet i 2020.

Mer enn 7 000 delegater deltok på sesjonen i 2019 (CSW63), inkludert nesten 2 000 delegater fra FNs medlemsland, 86 ministre og 5 000 representanter fra sivilsamfunnsorganisasjoner rundt om i verden.

Sterk norsk delegasjon

Norge sender en sterk delegasjon til årets Kvinnekommisjonen, ledet av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Delegasjonen består av delegater fra regjeringen, sivilsamfunnet og næringslivet, og mange fra norsk offentlig sektor og sivilsamfunn vil også delta.

— FNs kvinnekommisjon er avgjørende for å fremme kvinners rettigheter og likestilling. Norge er aktivt engasjert i arbeidet med å forhindre tilbakeslag for kvinner og jenter rundt om i verden, og vi ser frem til å bidra til et sterkest mulig resultat av årets kommisjon, sa statsråden i en pressemelding.

Sammen med partnere vil Norge være vertskap for flere arrangementer og møter under CSW67:

• 6. mars: Ta i bruk teknologi for å fremme likestilling, og styrking og deltakelse for kvinner og jenter i Myanmar – i samarbeid med: Spania, Gender Equality Network (GEN) Myanmar, Women Advocacy Coalition (WAC) Myanmar og UN Women.
• 6. mars: Høynivålansering av Ukrainas oppdaterte nasjonale handlingsplan for kvinners fred og sikkerhet – i samarbeid med: Sverige, Ukraina, Spania, Liberia.
• 7. mars: Felles innsats for å styrke kvinner innen teknologi – i samarbeid med: Georgia, UN Women, UNICEF, Armenia.
• 9. mars: Hvordan kombinerer vi «styrker» fra privat og offentlig sektor for å sikre digital tilgang og ferdigheter for alle ungdomsjenter? – i samarbeid med: Malawi, Norge, Telenor Group og Plan International.

Lær mer

Lær mer om kvinners rettigheter og likestilling her.