Ett år med storkrig i Ukraina – hva er utsiktene for fred?

Hva har den brutale krigen ført til for ukrainerne?

Etter ett år med brutal krig er store deler av Ukraina rammet av massive ødeleggelser og forferdelige menneskelige lidelser. Nesten 8 millioner mennesker har flyktet fra landet, og over 5 millioner er internt fordrevne, ifølge FNs nødhjelpskontor OCHA. I tillegg trenger rundt 17 millioner ukrainere humanitærhjelp, noe som utgjør nesten 40 prosent av Ukrainas befolkning.

Det er uklart hvor mange som har blitt drept. FN er selv tydelig på at deres offisielle tall på 8 000 drepte sivile er altfor lavt. Det tallet inkluderer kun de drepte sivile som er bekreftet og registrert.

Ifølge beregninger gjort av det norske Forsvaret i januar, er over 100 000 ukrainske soldater drept eller alvorlig skadd. I tillegg har rundt 30 000 sivile ukrainere blitt drept. Drepte og sårede russiske soldater er beregnet til å være enda flere, rundt 180 000.

Disse lidelsene kommer på toppen av flere år med krig og konflikt i Ukraina, der rundt 14 000 mennesker hadde mistet livet i den første fasen av krigen, altså fra da konflikten begynte i 2014 fram til den russiske invasjonen 24. februar for ett år siden.

Hva har FN gjort med krigen i Ukraina?

I utgangspunktet har FN vært delvis lammet i denne konflikten, siden Russland har vetorett i FNs sikkerhetsråd. Det betyr at Russland kan stoppe alle handlekraftige vedtak i det som er FNs mektigste organ.

Utfordringer i Sikkerhetsrådet har derimot bidratt til at FNs generalforsamling har fått en større rolle. Generalforsmalingen ble for eksempel en viktig arena da FNs medlemsland kritiserte Russland for den folkerettsstridige invasjonen.

FNs generalsekretær har på sin side bidratt til å få på plass avtaler på enkelte områder, slik som leveranser av korn. Dette har vært spesielt viktig for sultrammede områder i Afrika, som er avhengig av kornimport fra Russland og Ukraina.

FN har alt i alt vært en viktig arena for dialog, kritikk og diskusjon i forbindelse med krigen i Ukraina, til tross for at Russland er en vetomakt. Sikkerhetsrådet har vært den eneste arenaen der russiske og ukrainske myndigheter har møttes jevnlig, ansikt til ansikt.

Likevel har FN feilet, først i å forhindre, deretter i å få stoppet den brutale krigen som nå pågår. Det er heller ingen tegn til at en snarlig fredsløsning er på trappene. Hovedansvaret for dette ligger selvsagt hos den russiske presidenten, Vladimir Putin.

Når er tiden inne for fredsforhandlinger?

Tidsskriftet The Economist hadde 18. januar to artikler der kronikkforfatterne var invitert til å vurdere grunnlaget for fredssamtaler mellom Russland og Ukraina. Den ene artikkelen ble skrevet av Mona Juul, Norges FN-ambassadør. Den andre var skrevet av Jeffrey Sachs, som har vært rådgiver for tre av FNs generalsekretærer.

Mona Juul hevder at det er for tidlig med konkrete fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina. Men hun legger til at det ikke er for tidlig å legge til rette for slike samtaler.

Juul trekker frem FNs viktige rolle i en eventuell fredsordning. FN kan for eksempel ha ansvaret for å følge med på at partene overholder sine forpliktelser i en fredsavtale. FN kan også bidra med forsoningsarbeidet, når den tid kommer, skriver Juul.

Jeffrey Sachs mener derimot at fredssamtaler er klokt allerede nå. Han argumenterer med at verken Russland eller Ukraina med sannsynlighet vil klare å avslutte krigen gjennom en klar seier. Utfordringen er derfor å skissere veien frem til en mulig fredsavtale.

Nøkkelen til suksess, skriver Sachs, ligger i å inkludere nøytrale land som kan bidra til å håndheve en fremforhandlet løsning, i samarbeid med FN. Han nevner Argentina, Brasil, Kina, India, Indonesia og Sør-Afrika, som eksempler på land som kan ta på seg en slik rolle.

Brasils president, Lula da Silva, har selv sagt at han kunne tenke seg å spille en aktiv rolle i en eventuell fredsforhandling. Han sier også at han nylig har tatt dette opp med USAs president Joe Biden, ifølge Klassekampen (16. februar).

Sachs mener fred må inkludere løfter fra NATO

Jeffrey Sachs påpeker i sin kronikk i The Economist at både Ukraina og Russlands legitime sikkerhetsinteresser må tas med i betrakting i en fredsavtale, og at dette bør inkludere et løfte fra NATO om ikke å utvide østover.

Lula da Silva er blant dem som mener at USA og de europeiske allierte kunne ha forhindret den russiske invasjonen, hvis de bare hadde erklært at Ukraina ikke kom til å bli medlem i NATO. Dette skiller seg fra NATO og Norges karakteristikk av det russiske angrepet, som ofte fremhever at angrepet var uprovosert.

– Angrepet er uberettiget, uprovosert og uansvarlig, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt, i Norges offisielle fordømmelse av Russlands angrep på Ukraina, 24. februar 2022.

Provosert eller uprovosert?

Om det russiske angrepet på Ukraina kan sies å ha vært uprovosert eller ikke, avhenger blant annet av hva man mener med ordet provokasjon. NATO-utvidelsen siden 1990-tallet er jo et faktum, men er det at russiske ledere blir sinte for dette nok til å kalle det en provokasjon?

Eller er det sånn at NATO burde forstått konsekvensene av sine handlinger bedre, slik flere eksperter på internasjonal politikk, som George Kennan og andre, advarte om i forbindelse med NATOs utvidelse østover?

Putin selv advarte også NATO om «farlige konsekvenser» i 2008, første gang NATO foreslo at Ukraina og Georgia skulle bli NATO-medlemmer på sikt. Og ikke lenge etter gikk Russland til angrep på nabolandet Georgia. Bør det tolkes som et tegn på at Putin ble provosert av NATO?

Uansett hva konklusjonen er, så bør det være full enighet om at NATOs utvidelse østover ikke på noe som helst måte kan legitimere Russlands angrep på Ukraina. Invasjonen er i seg selv ulovlig – i tillegg er den full av russiske krigsforbrytelser.

Likevel, som Sachs foreslår, så kan det altså være behov for å inkludere både FN, nøytrale stater, og løfter fra NATO, i en fremtidig fredsavtale mellom Ukraina og Russland. Så får vi håpe at veien til en varig fred er kortere enn den ser ut til.

Ressurser

• Ukraina-konflikten
• Spørsmål og svar: Russlands invasjon og krigen i Ukraina
• Bestill foredrag om FN, fred og sikkerhet med Ukraina-invasjonen som case