På mandag 20. mai utstedte Den internasjonale straffedomstolen (ICC) en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu, forsvarsminister Yoav Gallant og tre ledere i Hamas, de facto-myndighetene i Gaza.

Arrestordrene – som nå formelt må godkjennes av ICCs dommere – er knyttet til påståtte krigsforbrytelser som stammer fra den syv måneder lange krigen i Gaza, som ble utløst av Hamas-ledede angrep på Israel.

I en uttalelse sa ICC-aktor Karim Khan at det er rimelig grunn til å tro at Hamas' Yahya Sinwar, Mohammed Diab Ibrahim Al-Masri (Deif) og Ismail Haniyeh «bærer det strafferettslige ansvaret» for drap, utryddelse og gisseltaking – blant en rekke andre forbrytelser – siden Gazakonflikten brøt ut i kjølvannet av Hamas-ledede angrep i Sør-Israel den 7. oktober.

Det er også rimelig grunn til å tro at Israels statsminister Benjamin Netanyahu og Israels forsvarsminister Yoav Gallant er ansvarlige for andre forbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten «begått på den palestinske statens territorium». Disse inkluderer «utsulting av sivile som en krigføringsmetode som en krigsforbrytelse ... forsettlig å rette angrep mot en sivilbefolkning [og] utryddelse og/eller drap», ifølge ICC-aktoren.

— I dag understreker vi nok en gang at folkeretten og lovene for væpnet konflikt gjelder for alle. Ingen fotsoldat, ingen kommandant og ingen sivil leder – ingen – kan handle ustraffet. Ingenting kan rettferdiggjøre at mennesker, inkludert så mange kvinner og barn, med overlegg berøves de grunnleggende livsnødvendighetene. Ingenting kan rettferdiggjøre gisseltaking eller angrep på sivile, sa Khan i en uttalelse.

Norge støtter ICCs arbeid. 

For Norge er det viktig å støtte opp under arbeidet ICC gjør for å sikre ansvarliggjøring for alvorlige internasjonale forbrytelser begått i alle deler av verden, sa utenriksminister Espen Barth Eide i en uttalelse.

Men, hva er egentlig ICC, og hva gjør de?

ICC, basert i Haag, er en permanent internasjonal domstol med mandat til å straffeforfølge krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord.

Straffedomstolen ble opprettet gjennom Roma-vedtektene (vedtatt i 1998). 1. juli 2002 trådte vedtektene i kraft etter at over 60 stater hadde ratifisert disse. Stater som har ratifisert Roma-vedtektene kan melde inn saker for domstolen.

ICC har myndighet til å straffeforfølge enkeltmennesker for internasjonale forbrytelser, der det nasjonale rettsvesenet ikke er i stand til eller ikke er villig til å gjøre det. I juli 2022 feiret domstolen sitt 20-årsjubileum. Dette betyr at hvis noen av de som er beskylte for krigsforbrytelser reiser til land som er medlem av domstolen, er de forpliktet til å arrestere og sende ham til Haag.

Selv om ICC ikke er en FN-organisasjon, har den en samarbeidsavtale med FN. FNs sikkerhetsråd kan også melde inn saker for domstolen. Sikkerhetsrådet har i tillegg anledning til å utsette domstolens behandling av enkeltsaker i såkalte utsettelsesvedtak. Disse har 12 måneders varighet og kan deretter fornyes.

Her er fem viktige ting du bør vite om Den internasjonale straffedomstolen.

1) Domstolen fører de alvorligste forbrytelsene

Den internasjonale straffedomstolen ble opprettet med «millioner av barn, kvinner og menn» i tankene. «Mennesker som har vært ofre for ufattelige grusomheter som sjokkerer menneskehetens samvittighet».

Den er verdens første permanente traktatbaserte internasjonale straffedomstol som etterforsker og straffeforfølger gjerningsmenn for forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser, folkemord og aggresjonsforbrytelser.

I løpet av over 20 år har den prøvd og løst saker av stor betydning for internasjonal rettferdighet. ICC har også satt søkelys på forbrytelser som innebærer bruk av barnesoldater, ødeleggelse av kulturarv, seksuell vold og angrep på uskyldige sivile. Gjennom sine dommer bygger den etter hvert rettspraksis som former utfallet av senere rettssaker.

Det er opprettet 31 saker i domstolen. Dommerne har avsagt 10 domfellelser og 4 frifinnelser.
I skrivende stund har domstolen 17 pågående etterforskninger av noen av verdens mest voldelige konflikter: Den demokratiske republikken Kongo, Den sentralafrikanske republikk, Georgia, Ukraina og Israel-Hamas-krigen.

2) Domstolen involverer ofrene i prosessen

ICC skal ikke bare straffe dem som er ansvarlige for de alvorligste forbrytelsene, men også sørge for at stemmene til ofrene blir hørt.

Ofre deltar i alle stadier av ICCs rettslige prosedyrer. Mer enn 10 000 ofre (for grusomheter) har deltatt i rettssaker, og domstolen opprettholder direkte kontakt med berørte lokalsamfunn gjennom oppsøkende programmer.

ICC jobber også for å beskytte sikkerheten og den fysiske og psykiske integriteten til ofre og vitner. Ofre kan ikke fremme saker, men de kan gi informasjon til aktor, inklusivt innspill for å avgjøre om de skal åpne etterforskning.

3) Domstolen sikrer rettferdige rettssaker

Tiltalte anses som uskyldig inntil det motsatte er bevist. De siktede har rett til en offentlig og upartisk rettsak.

I ICC får mistenkte og siktede sikret sine rettigheter, inkludert: å bli informert om anklagene; å ha tilstrekkelig tid og ressurser til å forberede sitt forsvar; å bli prøvd uten unødig opphold; å fritt få velge advokat; å motta frigjørende bevis fra aktor.

Blant rettighetene er retten til å følge saksbehandlingen på et språk den tiltalte forstår fullt ut. Dette har ført til at domstolen har ansatt spesialiserte tolker og oversettere på mer enn 40 språk. Dette fører til at det hender at det brukes opptil fire språk samtidig under samme høring, slik at alle deltakende parter er fullt ut forstått med sakens gang.

4) Domstolen utfyller nasjonale domstoler

Straffedomstolen erstatter ikke nasjonale domstoler – den er en siste utvei.

Staten har hovedansvaret for å etterforske, prøve og straffe gjerningsmennene til de mest alvorlige forbrytelsene. Straffedomstolen griper bare inn hvis staten der alvorlige forbrytelser under domstolens jurisdiksjon er begått, er uvillig eller ute av stand til å føre disse.

Straffedomstolens ressurser er begrensede, og den kan bare behandle et lite antall saker samtidig. Domstolen arbeider hånd i hånd med nasjonale og internasjonale domstoler.

5) Domstolen bygger mer støtte til rettferdighet

Med støtte fra 123 statsparter på alle kontinenter, har ICC etablert seg som en permanent og uavhengig rettsinstitusjon. Men den er sterkt avhengig av samarbeid mellom stater, blant annet å iverksette arrestordre eller innkallinger. Straffedomstolen har ikke makt for å flytte vitner som er i fare.

Det er kun gjennom et felles, fornyet engasjement fra det internasjonale samfunnet at Den internasjonale straffedomstolen kan virkeliggjøre sine løfter om mer rettferdighet og forsoning for alle. Stater over hele verden oppfordres til å fornye sin støtte til domstolen. Mange av verdens stormakter, inkludert Russland, USA, Kina, samt andre land som Israel, Libya og Qatar er ikke medlemmer av ICC.

Oversatt fra FN: ICC at 20: Five things you should know about the International Criminal Court.