Fem ting du kanskje ikke visste om FNs generalforsamling

Hver høst rettes kikkertene mot New York og FNs generalforsamling (UN General Assembly på engelsk, eller UNGA), der representanter fra alle 193 medlemsland samles for å dele sine egne lokale, nasjonale og globale utfordringer og suksesser – og for å finne løsninger på noen av de største kriser vi står overfor i dag. Denne møteplassen, der alle lands stemmer stiller like sterkt, setter også dagsordenen for mye av FNs arbeid i den kommende perioden.

Men, hvor mye vet du egentlig om FNs generalforsamling? FN-sambandet gir deg noen fakta du kanskje ikke viste.

1. UNGA + New York = ikke alltid sant

Selv om det første man som regel tenker på når man snakker om UNGA er New York og FNs hovedkvarter, der Forsamlingen nå finner sted, var det ikke alltid slik. Den første sesjonen av UNGA ble holdt i Methodist Central Hall i London – i januar 1946 – og inkluderte representanter fra 51 land.

Etter det ble de fem neste sesjonene av UNGA holdt i forskjellige byer, det vil si i New York og Paris, der Generalforsamlingen vedtok FNs menneskerettighetserklæring i 1948. UNGA flyttet til sitt «permanente» hjem ved FNs hovedkvarter rett i smørøyet av Manhattan ved starten av den syvende sesjonen som begynte 14. oktober 1952. Siden den tid har nesten alle sesjoner funnet sted i New York. Men, i desember 1988, for å kunne legge til rette for at Yasir Arafat kunne delta, ble den 43. sesjonen av UNGA holdt ved FN-kontoret i Genève, Palais des Nations.

2. UNGA = langt mer enn høynivåuken

Mange ser på den ene uken der verdens ledere flokker til New York som apeksen i den diplomatiske kalenderen. Utover hoveddebatten (mer om denne senere) er høynivåuken – som i år varer fra 18. september til 22. september – en møteplass for fortrolige og viktige samtaler mellom ledere, for å gi diplomatiet en sjanse og løse utfordringer som ingen kan håndtere alene. Da kan man regne med en rekke toppmøter (i år er det flere toppmøter enn dager, mer om dette senere), mange bilaterale møter og veldig mange sporadiske (eller ikke) samtaler rundt om i byen. Med andre ord, verdens største årlige møte for verdensledere er en actionfylt uke med innlegg, side-arrangementer, formelle og uformelle treff, og nokså mange kjente ansikter, fra alle verdens hjørner.

Men mye mer skjer under UNGA enn denne uken, også før, men mest etterpå. Med 2023-temaet «Fred, velstand, fremskritt og bærekraft» skal Forsamlingen møtes i vanlige sesjoner fra september til desember, og deretter etter behov. Rundt 150 saker diskuteres som fører til vedtak av resolusjoner. Hvert år vedtar Generalforsamlingen mer enn 300 resolusjoner. Disse kan være om viktige spørsmål, for eksempel forslag rundt verdensfred, menneskerettigheter og sikkerhet, men også FNs årsbudsjett, godkjenning av nye FN-medlemmer, og valg av ikke-faste representanter i FNs sikkerhetsråd, der to tredjedeler av de tilstedeværende stemmene avgjør om en resolusjon blir vedtatt eller ikke. Også endringer av FN-pakten krever to tredels flertall, samt støtte fra de faste medlemmene av Sikkerhetsrådet. Andre spørsmål kan avgjøres hvis et flertall stemmer for (eller mot) et resolusjonsforslag.

Agendaen for hver UNGA-sesjon planlegges opptil syv måneder i forveien og begynner med utgivelsen av en foreløpig liste over saker som skal inn i den foreløpige agendaen. Dette blir til en foreløpig agenda 60 dager før sesjonens åpning. Etter at sesjonen begynner, vedtas den endelige agendaen i et plenumsmøte som fordeler arbeidet til de ulike hovedkomitéene, som senere sender rapporter tilbake til forsamlingen for vedtak ved konsensus eller ved avstemning.

Generalforsamlingen kan når som helst innkalle til spesialsesjoner. Slike møter kan bli avholdt etter oppfordring fra enten en majoritet av medlemslandene eller på grunn av en henvendelse fra Sikkerhetsrådet. Spesialsesjoner har gjennom årene blitt avholdt om temaer innenfor fred og sikkerhet og som oppfølging av globale konferanser og handlingsplaner knyttet til menneskerettigheter, miljø, likestillingsspørsmål, levekår for barn, befolkning, etc. Til dags dato har Generalforsamlingen avholdt 32 spesialsesjoner, samt elleve «nødsesjoner», den siste var i februar i år om krigen i Ukraina.

3. UNGAs hoveddebatt = ikke egentlig en debatt

Hoveddebatten er sett på som «FNs bankende hjerte», og kanskje den eneste gangen i året verden virkelig tar hensyn til FN-politikk. I år begynner debatten den 19. september, og varer til og med 26. september, selv om det ikke er en «debatt» i en vanlig forstand.

Først kalles hoveddebatten til orden av UNGA-presidenten, som i år er Ambassadør Dennis Francis fra Trinidad og Tobago, deretter introduserer FNs generalsekretær, António Guterres, sin rapport om organisasjonens arbeid. Etter det holder UNGA-presidenten sitt innlegg, før han (hun eller hen) åpner for medlemsland, men også observatører og internasjonale- og FN-organisasjoner.

Ledere fra de 193 medlemslandene (som regel en statsminister eller president, men det kan også være en kongelig, en annen minister eller en topp-diplomat) får maks 15 minutter (en tidsfrist som er langt fra håndhevet) til å snakke om sine land og sine synspunkter til alle i salen, og de der hjemme. Land kan også svare, når det er nødvendig. Det gjorde 21 land i 2022.

Siden UNGAs 10. sesjon i 1955 har Brasil vært det første landet på talerstolen. Dette er fordi ingen land utenom Brasil ønsket å være det første landet i de tidligste Generalforsamlingene. Siden den gang har Brasil alltid vært først, selv om dette nå har blitt en ettertraktet posisjon på grunn av muligheten til å sette tonen for debatten. Som vertsland er USA det andre landet som snakker.

I 2022 besto hoveddebatten av 190 innlegg fra medlemsland, holdt av 76 statsoverhoder, 50 regjeringssjefer, fire visepresidenter, fem visestatsministre, to konger, to prinser, én emir, 48 ministre og syv FN-ambassadører. I år er det (som i fjor) statsminister Jonas Gahr Støre som skal holde Norges innlegg, selv om man ikke enda vet dato eller tidspunktet for dette.

Det sies at det er lite trolig at Russlands president Vladimir Putin vil stille i New York (også grunnet en arrestordre fra Den internasjonale straffedomstolen) for å holde Russlands innlegg. Han har ikke deltatt på UNGA siden 2015. Storbritannias statsminister Rishi Sunak, samt Indias statsminister Narendra Modi har også kunngjort at de ikke stiller. Grunnet situasjonene i Afghanistan og Myanmar (som heller ikke var til stede i fjor), er det ikke så veldig sannsynlig at representanter fra disse landene vil delta under hoveddebatten i år, heller.

Årets debatt-tema er «Tillitgjenoppbygging og gjentenning av global solidaritet for å fremskynde handling på 2030-agendaen og bærekraftsmålene mot fred, velstand, fremgang og bærekraft for alle».

4. UNGA = verdens mest representative, ikke mest «likestilte» forum

Selv om Generalforsamlingen har vært rammen for flere historiske øyeblikk for likestilling, er det fortsatt mye å oppnå når det gjelder kvinners representasjon og deltakelse. Bare fire kvinner har blitt valgt til president for UNGA siden 1946, og bare 26 av FNs 193 medlemsland har for tiden en kvinnelig stats- eller regjeringssjef. FN har aldri hatt en kvinnelig generalsekretær.

Kvinnestemmer under hoveddebatten er vanligvis få, og 2022 var ingen unntak. Av 195 innlegg ble kun 22 holdt av kvinner, selv om dette var en liten «oppsving» fra 2021, da kun 18 kvinner holdt innlegg.

Når det er sagt, har Norge skilt seg ut to ganger. I 1946, under UNGAs første sesjon, var Frieda Dalen, Norges varadelegat og rapportør for sosial-, humanitær- og kulturkomiteen, den første kvinnen som noen gang talte til generalforsamlingen. Dalen var en lærer, motstandskvinne og skoleleder, som også satt i UNESCO-rådet.

I 2019, for første gang, satt en delegasjon bestående av kun kvinner i FNs generalforsamlingssal. Norges delegasjon, inkludert daværende statsminister Erna Solberg, utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide og FN-ambassadør Mona Juul, med parlamentarikerne Liv Signe Navarsete, Ingjerd Schou og Linda H. Helleland, representerte et historisk øyeblikk for internasjonalt diplomati på en mannsdominert arena.

I år stiller Norge med en meget sterk delegasjon som består av tre kvinner og to menn, ledet av statsministeren. Fra regjeringen deltar også utenriksminister Anniken Huitfeldt, utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim, klima- og miljøminister Espen Barth Eide og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Dette blir også den første UNGA-sesjonen for Norges nye FN-ambassadør Merete Fjeld Brattested.

5. #UNGA78 = 7 norske prioriteringer, 8 toppmøter

Årets UNGA (eller #UNGA78) har et spesielt bakteppe, på grunn av mange sammensatte utfordringer – eller «polykriser». Dette betyr at høynivåuken, der statsrådene vil være til stede, vil være preget av svært mange høynivåmøter, også på grunn av pandemietterslep. Med hele åtte slike møter vil det i år holdes flere toppmøter enn det er dager under årets høynivåuke.

Det viktigste blir toppmøtet om bærekraftsmålene (18.-19. september), og det forberedende ministermøtet (21. september) for neste års «Fremtidens toppmøte». Andre sentrale møter vil være toppmøtet om utviklingsfinansiering (20. september), klimatoppmøtet (20. september), toppmøtet om pandemiforebygging, beredskap og respons (også 20. september), samt toppmøtene om universell helsedekning (21. september) og tuberkulose (22. september).

Norge har utarbeidet syv prioriteringer for årets UNGA, og de vil særlig legge vekt på forpliktende multilateralt samarbeid, fremming av folkeretten og den internasjonale rettsorden, å styrke menneskerettighetene og FNs evne til å forebygge og løse konflikter. Landets prioriteringer i UNGA i år handler også om nedrustning, og samarbeid og respons på humanitære kriser og flukt og migrasjon, samt gjennomføringen av 2023-agendaen. Matsikkerhet, klima og miljø, energi, likestilling, redusert ulikhet, helse og hav er fremhevet som spesielt viktige temaer for regjeringen i år.

Hvert år dekker FN-sambandet alt som skjer under FNs generalforsamling. Gå ikke glipp av #UNG78 høydepunktene – følg med på fn.no og i våre sosiale mediekanaler!