Av Iselin Danbolt
Publisert: 07. november 2022
Litt om COP27
COP-ene er de største og viktigste årlige klimarelaterte konferansene i verden.
Dette klimaforhandlingsmøtet, som holdes 6.—18-november, er det 27. møtet som arrangeres under FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Klimaforhandlingene tar grunnlag i en rekke internasjonale avtaler, som inkluderer FNs klimakonvensjon, Parisavtalen og Kyotoprotokollen. COP står for Conference of the Parties (eller partsmøte).
I 1992 arrangerte FN Earth Summit i Rio de Janeiro, Brasil, hvor UNFCCC ble vedtatt og dets koordinerende byrå – det vi nå kjenner som FNs «klimaendringssekretariat» – ble satt på plass.
COP27 er et viktig møte for å støtte en sterkere global innsats mot klimaendringer. Dette burde skje gjennom utslippsreduksjoner, klimatilpasning og opptrapp av støtte til utviklingsland.
— I dag begynner en ny æra – og vi begynner å gjøre ting annerledes, sa FNs eksekutivsekretær for klimaendringer Simon Stielly, under åpningen av COP27, søndag 6. november. Paris ga oss avtalen. Katowice og Glasgow ga oss planen. Sharm el-Sheikh flytter oss til gjennomfæring. Ingen kan bare være passasjer på denne reisen. Dette er signalet om at tidene har endret seg, understreket Stielly.
Den sterke norske delegasjonen ledes av klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Statsminister Jonas Gahr Støre vil være tilstede under den «høynivådelen», i begynnelsen av klimamøtet. Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim deltar på klimatoppmøtet mellom 9. og 13. november.
Les mer i din guide til klimatoppmøtet COP27.
Vanskelig bakteppe: Klimakrise på toppen av alt annet
— Klimaendringene tar ikke pause, selv om det står andre internasjonale kriser i kø, understreker statsminister Jonas Gahr Støre.
Selv om fjorårets klimakonferanse i Glasgow (COP26) var en «energiboost» for det internasjonale samarbeidet på klima, er veien videre ikke uten mange utfordringer.
Siden COP26 har planeten opplevd dramatiske effekter av klimaendringer i form av flom, tørke og ekstremvær, kombinert med et internasjonalt samarbeid preget av kriser og krig.
En ny rapport fra Verdens metrologiorganisasjon (WMO) viser at de siste åtte årene er på vei til å bli de åtte varmeste registrerte år, drevet av stadig økende klimagasskonsentrasjoner og akkumulert varme.
I en uttalelse beskrev FNs generalsekretær rapporten som en «kronikk av klimakaos», som uttrykker den katastrofale hastigheten til klimaendringer. Dette ødelegger liv og levebrød på alle kontinenter.
Krigen i Ukraina, matvarekrise og et forverret bilateralt forhold mellom Kina og USA har gitt en utfordrende ramme for COP. Dette gjør en varende oppfølging vanskelig.
COP26-arven
Siden COP26 i Glasgow har bare 29 av 194 land stilt opp med skjerpede nasjonale planer.
Men mange føler at COP26 fikk til to ting.
Først oppdaterte landene sine nasjonalt bestemte bidrag (NDCs) slik at de gjenspeilet høye nok ambisjoner til å oppfylle oppvarmingsmålet i Paris-klimaavtalen, på 2-grader.
For det andre kunngjorde ulike nivåer av myndigheter, privat sektor og filantropi en rekke tiltak for å takle utfordringer innen teknologi, finans og den politiske økonomien med utslippsreduksjoner.
Mange av disse initiativene ble forseglet utenfor de offisielle forhandlingene.
Bestilling mottatt: Nytt norsk mål om utslipp
— De målene som er innmeldt, er ikke tilstrekkelig til å nå 1,5-gradersmålet, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Før forhandlingene i Sharm-el-Sheikh kom i gang, annonserte regjeringen at Norge melder inn et forsterket klimamål til FN.
Det nye målet er å redusere utslippene med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.
— Vi ser nå at virkningene av klimaendringene er mer alvorlige enn vi hadde trodd, selv ved 1,5 grader, understreket Barth Eide. Derfor må vi holde fast på dette, og det må være troverdig. Nå håper vi flere av de store utslippslandene vil forsterke sine egne klimamål, sa han.
Oppfølging, oppfølging, oppfølging!
— COP27 må levere en «nedbetaling» på klimaløsninger, som samsvarer med omfanget av problemet, understreket FNs generalsekretær António Guterres før åpningen. Han spurte: — Vil ledere levere?
Klimaendringer vises med full kraft. Nå er det spesielt viktig at det internasjonale klimasamarbeidet fortsetter, og at COP27 blir vellykket – særlig i lys av utfordrende internasjonale rammebetingelser, står det skrevet i «Overordnede posisjoner og norsk strategi for FNs klimakonferanse (COP27)».
I år blir det særlig viktig å vise framgang på gjennomfæring, også vis-à-vis de mange initiativene som ble lansert på COP26, men også på tidligere møter.
For at COP27 skal bli vellykket må møtet gi økt fremdrift på arbeidet med utslippsreduksjoner, klimatilpasning og støtte, samt finne enighet for å få fremgang på finansiering av tiltak for å forebygge og håndtere klimatap og klimaskade.
Egypt, årets vert, har trukket frem gjennomføring, med vekt på klimatilpasning og finansiering som hovedtema. Mens ambisiøse løfter og ny multilateralisme er arven etter COP26, ønsker Egypt å gjøre om disse løftene og multilateralismen til handling.
— Det vi vil at COP27 skal handle om er å gå fra løfter til gjennomfæring, sa Rania Al Mashat, egyptisk minister for internasjonalt samarbeid, i et intervju med The Guardian. Og vi ønsker å fremheve hva de praktiske retningslinjene, praksisene, prosessene som faktisk kan presse løftene til handling er – for å bygge bro over dette gapet, understreket hun.
Det kan ventes at de politiske diskusjonene vil trekke fram mangelfull fremgang mot 100-millardersmålet for industrilands klimafinansiering til utviklingsland, og fremgang på oppfordringen om å doble tilpasningsfinansiering innen 2025 (som er et utfall fra Glasgowmøtet).
Forhandlingsmandatene for finansering legger ikke opp til konkrete beslutninger innenfor disse temaene. Kanskje den størst utfordringen vil bli hvordan man gjenspeiler fremgang i forhandlingsprosesser i COP27s utfall.
Det forventes at møtet vil vedta en overordnet erklæring. En slik erklæring vil være viktig for å gi politiske budskap fra COP27 – på alle hovedtemaene i forhandlingene, slik Glasgow Climate Pact gjorde. Politiske signaler om økt innsats gjennom hovedbeslutningen og gjennom lansering av konkrete initiativer, er særlig viktig.
Norge mener det er viktig at dette omfatter oppfølging av Glasgow Climate Pact og Parisavtalen, spesielt.
En omfattende COP27 meny
Denne uken står mange livsviktige tema på dagsorden, hvor det skal tas beslutninger som må til for at det internasjonale rammeverket for klimasamarbeid skal fungere.
Klimatoppmøtet vil ta for seg en rekke emner: Klimarettferdighet, matsikkerhet, klimafinansiering, ren energi, vannsikkerhet og klimasårbarhet.
Rettferdig overgang
En rettferdig overgang (eller just transition) er det første tema på menyen. Fokuset er på å fremme rettferdighet blant land som går over til mer bærekraftig praksis. Faktorer som mat- og vannsikkerhet, energi, transport, bolig og helse må alle adresseres, ifølge dette toppmøtedokumentet.
En rettferdig overgang anerkjenner forskjeller mellom land når det gjelder å innlemme miljøendringer.
Klimaendringer påvirker landbruk på mange måter, og matsikkerhet er en av dem. Spørsmål som produksjonstap, økt etterspørsel og bærekraftig praksis vil være de viktigste samtalepunktene på konferansen.
Ifølge FN, forventes matetterspørselen å øke globalt mens millioner av kvinner, menn og barn sulter.
Innovativ klimafinansiering og utvikling
Neste på agendaen er økonomi for klima og utvikling. Ifølge nettsiden til COP27 er dagens finansiering av klimaløsninger ikke nok.
For å nå netto-nullutslipp innen 2050, må finansieringen økes betydelig. Den økonomiske støtten til utviklingsland er spesielt lav.
Energi i rampelyset
Årets diskusjon om energi vil ha et spesielt fokus på «grønt hydrogen». COP27nettstedet sier: — Hydrogen er det mest tallrike kjemiske elementet i verden og regnes som en av de viktigste muliggjørerne for å oppnå netto null transformasjon.
Noen mål som vil bli diskutert er produksjon og utvikling av «grønt hydrogen», samt strategier for hvordan bruken skal gjennomføres.
Vannsikkerhet for alle
Vann er livsnødvendig. Nå som tørke har blitt blir mer vanlig på grunn av klimaendringer, er vannsikkerhet i forkanten av mange miljøsamtaler.
Klimaet påvirker vanntilgjengeligheten i stor grad, så adaptive tiltak er avgjørende.
Disse tiltakene sammen med andre initiativer som støtter vannsikkerhet vil bli diskutert på COP27.
Bærekraftige lokalsamfunn trengs
Bærekraften til sårbare samfunn er et annet viktig COP27 tema.
Klimaendringer påvirker lokalsamfunn negativt på alle mulige måter, og disse virkningene kan forverre allerede eksisterende ulikheter.
Hovedmålet er å styrke samfunnsrespons og beredskap, ifølge COP27nettstedet.
Klimatap og skade
Klimadrevet tap og skade vil dukke opp som et av hovedtemaene også under COP27. Utviklingsland har oppfordret utviklede land til å gi økonomisk bistand for å hjelpe til med å håndtere skadene forårsaket av klimaendringer. Dette blir sett på som et spørsmål om rettferdighet fordi utslippene fra utviklede land er hovedansvaret for klimaendringene.
Med Kina og Indias støtte vil koalisjonen av utviklingsland – kjent som Gruppen av 77 (G77) – sannsynligvis presse på for at klimatap og skade skal å bli en del av de offisielle COP-forhandlingene.
De har bedt om opprettelsen av et klimaskadefond for å tilfredsstille tap-og-skade-krav, som blir presset tilbake av USA og EU, til tross for økende press fra miljøgruppene.
Nylig, blant utviklede land, ble Danmark den første til å forplikte seg til finansiering viet klimatap og skade, etterfulgt av Skottland.
Norges COP27 strategi
Norges strategi opp mot COP27 er klar.
Landet vil særlig satse på å bidra til at beslutningene som tas på denne COP-en støtter opp om det viktige målet om at temperaturstigningen på kloden ikke skal overstige 1,5 grader. Norge vil også fremme arbeidet med naturbaserte løsninger på klimakrisen.
Fra norsk side støtter vi opp om initiativer som bidrar til å få utslippene ned og bygge mer klimahardføre samfunn, både nye og oppfølging av eksisterende initiativer.
Flere initiativer for å få ned utslippene i verden lanseres i forbindelse med klimatoppmøtet, med sterke norske bidrag.
The Green Shipping Challenge, som ledes av Jonas Gahr Støre og USAs klimautsending John Kerry, skal øke innsatsen for å redusere klimagassutslipp fra skipsfart.
Statsministeren har også en lederrolle i Global Energy Alliance for People and Planet – som skal mobilisere offentlig og privat kapital til fornybar energi i utviklingsland, slik at de ikke trenger å gå veien om fossil energi.
Klima- og skogsatsingen er også en viktig del av Norges internasjonale engasjement.
Ellers, vil Norge arbeide for at barn og unge inkluderes i klimaarbeidet, både i forhandlingene og i utviklingen av nasjonal og global klimapolitikk.
Ungdom, urfolk, og likestilling fikk hver sin plass i Klimateknologisenterets rådgivende styre i Glasgow. Norge vil fortsette å fremme likestillingsperspektivet i sitt klimaarbeid.
Les statsministerens innlegg på pressekonferansen om klimatoppmøtet i Egypt, holdt 3. november.
Få med deg alt! Viktige ressurser
Her er noen viktige ressurser om klimatoppmøtet, også rett fra Sharm-el-Sheikh.
Din guide til klimatoppmøtet – COP27
Fjorårets klimatoppmøte ble omtalt som menneskehetens siste sjanse. Er det fortsatt håp for menneskene og kloden, og er løsningen COP27?
Les saken på fn.no.
Overordnede posisjoner og norsk strategi for FNs klimakonferanse (COP27)
FNs klimakonferanse (COP 27) blir et viktig møte for å støtte opp om sterkere global innsats mot klimaendringene, gjennom utslippsreduksjoner, klimatilpasning og annen støtte til utviklingsland. På dagsorden står mange tema hvor det skal tas beslutninger som må til for at det internasjonale rammeverket for klimasamarbeid skal fungere.
Les saken på regjeringens sider.
FNs spesialdekning av COP27
Statsoverhoder, ministre og forhandlere, sammen med klimaaktivister, ordførere, sivilsamfunnsrepresentanter og administrerende direktører vil møtes i den egyptiske kystbyen Sharm el-Sheikh for den største årlige samlingen om klimatiltak.
Les saken på FNs sider.
COP27 | UNESCO
UNESCO har en paviljong i Sharm-el-Sheikh, Egypt. Følg med på alt det spennende som skjer der.
Les saken på UNESCOs sider.