Fleksibel arbeidstid: Bedre for balansen mellom jobb og fritid, men også bedre for bedrifter

Redusert arbeidstid og mer fleksible arbeidstidsordninger – slik som de som ble brukt under covid-19-krisen – kan være til fordel for økonomier, bedrifter og arbeidere. Dette kan legge grunnlaget for en bedre og sunnere arbeidslivsbalanse, ifølge en fersk rapport laget av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).

Den nye rapporten, Working Time and Work-Life Balance Around the World, ser på to aspekter: Arbeidstid og arbeidstidsordninger (også kalt arbeidsplaner), og effektene av disse både på ytelse og arbeideres balanse mellom arbeid og fritid. Rapporten inkluderer ny statistikk som dekker arbeidstimer, både før og under covid-19-krisen.

Arbeidstimer i rampelyset

Studien – den første studien som setter søkelys på balansen mellom arbeid og fritid – fant at en betydelig del av den globale arbeidsstyrken jobber enten lange eller korte timer, sammenlignet med standard åttetimersdager eller en 40 timers arbeidsuke. Mer enn en tredjedel av alle arbeidere jobber regelmessig mer enn 48 timer per uke, mens en femtedel av den globale arbeidsstyrken jobber mindre enn 35 timer per uke (eller deltid). Arbeidere i den uformelle økonomien har større sannsynlighet for å ha lange eller korte dager.

Rapporten analyserer ulike arbeidstidsordninger og effektene på balansen mellom arbeid og privatliv, inkludert skiftarbeid, vaktarbeid, komprimerte arbeidsplaner – eller en hel arbeidsuke komprimert til færre dager, vanligvis fire i stedet for fem – og ordninger for gjennomsnittlig timer.

Den advarer om at fordelene med noen av disse fleksible ordningene, for eksempel bedre familieliv, kan være ledsaget av store kostnader, inkludert mindre kjønnsbalanse og større helserisiko.

Fleksible ordninger forhindrer arbeidsplasstap

Studien ser også på kriseresponstiltakene regjeringer og virksomheter brukte under koronapandemien for å holde organisasjoner i drift og arbeidere sysselsatt. Den fant at den økte andelen arbeidstakere med reduserte timer bidro til å forhindre tap av arbeidsplasser.

Langsiktige endringer er også fremhevet.

— Den storstilte gjennomføringen av fjernarbeid, eller hjemmekontor, nesten overalt i verden som det var mulig å gjøre det, endret ... sysselsettingens natur, mest sannsynlig i overskuelig fremtid, står det i rapporten.

Bedre for arbeidere, bedre for bedrifter

Covid-19-krisetiltakene ga også kraftige nye bevis på at det å gi arbeidstakere mer fleksibilitet i hvordan, hvor og når de jobber kan være bedre både for dem og for bedriften, for eksempel ved å øke produktiviteten. Omvendt medfører det å begrense fleksibiliteten betydelige kostnader, inkludert økt personalomsetning.

— Det er en betydelig mengde bevis for at politikk for å sikre en balanse mellom arbeid og fritid gir betydelige fordeler for bedrifter, og støtter argumentet om at slike retningslinjer er en «vinn-vinn» for både arbeidsgivere og arbeidstakere, ifølge rapporten.

Arbeid- og fritidsbalanse viktigere enn noensinne

— Det såkalte «Great Resignation»-fenomenet – der millioner av arbeidere sier opp hver måned og mange tar seg ikke ny jobb – har plassert den viktige balansen mellom arbeid og fritid i forkant av sosiale og arbeidsmarkedsspørsmål i den post-pandemiske verden, sa Jon Messenger, hovedforfatter av rapporten.

— Denne rapporten viser at hvis vi anvender noen av lærdommene fra covid-19-krisen og ser veldig nøye på måten arbeidstiden er strukturert på, så vel som den totale arbeidstidslengden, kan vi skape en vinn-vinn-situasjon, som forbedrer både forretningsresultater og balansen mellom arbeid og fritid, understreker han.

Konklusjoner og anbefalinger

Rapporten inneholder en rekke konklusjoner og anbefalinger, inkludert:

• Arbeidstidslover og forskrifter om maksimal daglig arbeidstid og lovpålagt hviletid bidrar til langsiktig helse og velvære i samfunnet, og må ikke settes i fare.
• Lengre arbeidstid er generelt forbundet med lavere enhetsarbeidsproduktivitet, mens kortere arbeidstid er knyttet til høyere produktivitet.
• Land bør benytte seg av erfaringene de har utviklet med arbeidstidsreduksjon og fleksibilitet under covid-19-krisen. Inkluderende korttidsarbeidsordninger med høyest mulig godtgjørelser opprettholder ikke bare sysselsettingen, men opprettholder også kjøpekraften og skaper mulighet for å dempe virkningene av økonomiske kriser.
• Offentlig politikk er nødvendige for å fremme minskning av arbeidstimer i mange land, for å sikre både en sunn balanse mellom arbeid og privatliv og forbedret produktivitet.
• Fjernarbeid, eller hjemmekontor, bidrar til å opprettholde sysselsettingen og skaper nye muligheter for ansattes selvstendighet. Imidlertid må disse og andre typer fleksible arbeidsordninger reguleres, for å begrense deres mulige negative effekter, gjennom politikk som det som ofte kalles en «rett til å koble av» fra jobb.