Kronikk: Flere kvinner må påkobles den digitale verden

Denne kronikken av Catharina Bu, generalsekretær i FN-sambandet, stod på trykk i Dagens Næringsliv 8. mars 2023.

En kvart milliard færre kvinner enn menn har ikke tilgang til internett. Forskjellen mellom kvinner og menns nettilgang har faktisk økt, særlig i de minst utviklede landene. Dette er et teknologisk problem, men først og fremst et likestillingsproblem.

I år har FN viet årets kvinnedag til temaet innovasjon og teknologi for likestilling. Dette fordi kvinners nettilgang er underkommunisert og i for liten grad satt i sammenheng med makt og rettigheter.

I områder av verden der det er langt til lege og sykehus, gjør internett det lettere for kvinner å få tilgang til helsehjelp og viktig informasjon. For eksempel i Uganda, hvor mødredødeligheten er høy, bruker lokale helsemyndigheter mobiltelefonen for å sikre tilgang til svangerskapskontroller og viktig informasjon om fødsel og helse.

FNs kvinneorganisasjon UN Women kommuniserer digitalt med kvinner på flukt i farlige områder i Mellom-Amerika, der mange blir drept i transitt. Ved å koordinere kommunikasjonen mellom migranter og menneskerettighetsforkjempere, gjøres reisen tryggere.

Kvinner har generelt færre muligheter på arbeidsmarkedet enn menn. Flere kvinner jobber også i uformell sektor, der det er mangel på sosiale rettigheter og lønnen er usikker. På verdensbasis bruker 37 prosent av kvinner ikke internett, mot 31 prosent av mennene. I de minst utviklede landene er forskjellene mye større.

Det gjør at kvinner faller bakpå når det gjelder yrker som krever sterk digital kompetanse. I fremtiden vil enda flere arbeidsplasser være avhengig av solid digital kunnskap, da er det et stort problem at så mange kvinner mangler dette.

I tillegg fører det til at kvinner faller ut av data og statistikk som samles inn digitalt, og dermed blir underrepresentert i offentlige og private datasett, for eksempel knyttet til helse, lån og forsikring.

Også utdannelsesløpet påvirkes. For eksempel vil studenter som ikke har internettilgang, utestenges fra digitale forelesninger og mangler vår tids viktigste verktøy for å drive research og finne kilder til ny kunnskap.

Under pandemien så vi at de landene og skolene som ikke kunne tilby digital undervisning i praksis ble stengt. Skoler for 168 millioner elever var stengt i ett helt år. Fortsatt er mange barn, flertallet av dem jenter, ikke tilbake på skolen etter pandemien.

Når vi vet at utdannelse bidrar til å styrke kvinners rettigheter og redusere fattigdom, har verdens land en viktig jobb å gjøre for sikre jenter lik tilgang på utdannelse. Inkludert tilgang på teknologi og internett.

Når færre kvinner er til stede i digitale fora, har lavere utdannelse og et dårligere digitalt nettverk enn menn, går de også glipp av muligheter til å delta med full kraft i samfunnet.

Samtidig er det ingen tvil om at teknologi i seg selv også kan diskriminere. Flere kvinner enn menn rapporter om hets og hatefulle ytringer på nett og sosiale medier – fordi de er kvinner. Dette kan skremme den det gjelder til stillhet og påvirke andre kvinner til å unngå å delta i samfunnsdebatten.

Med dagens tempo vil det ta 40 år før vi oppnår full likestilling i politikken. På verdensbasis er kun 25 prosent av representantene i verdens lovgivende forsamlinger kvinner. Selv om Norge har kommet langt sammenlignet med andre land, gjenstår også arbeid her hjemme for å sikre bedre kjønnsfordeling i politikken, i styrer og lederstillinger i næringslivet.

Da må kvinner beskyttes mot hatefulle ytringer og vi alle bidra til en trygg og åpen samfunnsdebatt for både menn og kvinner.

FNs generalsekretær, António Guterres, har sagt at å oppnå likestilling mellom kjønnene og å styrke kvinners rettigheter er den store uforløste saken i vår tid, og den største menneskerettighetsutfordringen vi står overfor.

Å få flere kvinner påkoblet den digitale verden er ett av mange skritt som må tas.