FNs generalsekretær er ambisiøs. I sin visjon om en «ny versjon» av FN, eller FN versjon 2.0, vil han se et mer moderne FN-system – med banebrytende ferdigheter og en fremtidsrettet kultur for å sikre bedre resultater, mer effektiv medlemslandsstøtte og raskere fremgang mot bærekraftsmålene.

Under en rundebordssamtale med medlemsland, organisert av Norges og Indonesias FN-delegasjoner i New York i samarbeid med FN-sjefens kontor, snakket en gruppe FN-ledere og eksperter om potensialet og strategiene til FN versjon 2.0. De fremhevet suksesshistorier, som, hvis de brukes som inspirasjon andre steder, vil øke effekten av et sterkere, mer fleksibelt og moderne FN.

Denne viktige begivenheten kom før lanseringen av generalsekretærens «policy brief» om FN versjon 2.0-reform, ifølge UN News.

I kjernen av FN versjon 2.0 er den såkalte «endringskvintetten» som er en kraftig kombinasjon av data, innovasjon, digitale løsninger, framsyn og atferdsvitenskapelige løsninger.

Melissa Fleming, undergeneralsekretær for global kommunikasjon, understreket behovet for endring, og fremhevet at fremgangen mot 2030-agendaen for bærekraftig utvikling – vedtatt av alle FNs medlemsland i 2015 som en blåkopi for fred og velstand – er langt fra å være i rute.

Arbeidsmetoder må endres

FN versjon 2.0 representer et skifte i hvordan FN-organisasjoner jobber, for å trappe opp fremgangen mot bærekraftsmålene som svar på det økende kravet om reform.

Guy Ryder, FNs under-generalsekretær for politikk, som kommer med omfattende erfaring fra sin tiårlange periode som leder av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), forklarte at formålet med FN versjon 2.0 er å utstyre FN-organisasjoner med den moderne ekspertisen som kreves for å være en effektiv partner for medlemsland i det tjueførste århundre.

FN versjon 2.0 skal ikke etterlate noen

Catherine Pollard, undergeneralsekretær for ledelsesstrategi, politikk og overholdelse, forklarte at alle kvinner, menn og barn i FNs 193 medlemsland er de som drar mest nytte av målet for en FN versjon 2.0. — Men like viktig, handler FN versjon 2.0 om selve FN-organisasjonene, fordi de vil utvikle nye ferdigheter, nytt talent, nye formål for å bedre levere på vårt mandat.

FN vil fortsette å være en relevant aktør på den multilaterale arenaen. For å opprettholde denne relevansen, sa Pollard, vil FN utvikle ansattes ferdigheter, tilby mer opplæring, tiltrekke seg nye talenter og forbedre personalpolitikken.

Som mange andre ting i den moderne verden, vil FN versjon 2.0 være drevet av digitale løsninger og banebrytende teknologier. Robert Opp, digitalsjef i FNs utviklingsprogram (UNDP), som fremmer internasjonal utvikling, snakket om potensialet som ny teknologi tilbyr og hva fremtiden kan bringe.

— Kunstig intelligens er utfordringen i dag, men man vil også stå overfor kvantedatabehandling og andre gjennombrudd, noe vi ikke engang har forutsett, sa han. Når «endringskvintetten» er vellykket gjennomført i FN-systemet, vil FNs smidighet for å svare på nye utfordringer og hjelpe medlemslandene øke drastisk, la han til.

Data, digital innovasjon, framsyn og atferdsvitenskap spiller nøkkelroller

FN støtter medlemslandene i deres jakt på nye løsninger. Et nettverk av innovasjonslaboratorier er etablert i mer enn 90 land, som fungerer som plattformer for å dele ny ekspertise innen teknologi, data og andre områder.

En bemerkelsesverdig suksesshistorie kommer fra Indonesia, forklarte Faizal Thamrin, dataforsker ved FNs globale puls-initiativet i Asia og Stillehavsområdet. Han snakket om hvordan teamet hans samarbeidet med regjeringen og tusenvis av små og mellomstore bedrifter for å forberede seg for fremtiden. I tillegg bidro teamets dataanalyseferdigheter, kombinert med Indonesias erfaring, til å gjenskape tidlige varslingssystemer for naturkatastrofer i hele regionen.

FN versjon 2.0 strekker seg lengre enn data og digitale løsninger. Atferdsvitenskap, et tverrfaglig felt som innlemmer innsikt fra psykologi, økonomi, kommunikasjon, datavitenskap, sosiologi og mer, spiller en avgjørende rolle i «endringskvintetten».

Claire Hobden, en ILO-ekspert på arbeidstakere i private hjem, ga et eksempel fra Argentinas uformelle sektor. Med støtte fra FN-kolleger klarte regjeringen å utvide trygdedekningen betydelig til de som jobber i andres hjem, som barnepiker og omsorgspersoner, som ofte er vanskelig å nå.

— Gjennom et veldig lite inngrep håper vi å kunne gi flere mennesker tilgang til sosial sikkerhet, sikre deres rettigheter og tilgang til anstendig arbeid, sa Hobden, og bemerket det enorme potensialet ved å bruke disse metodene andre steder, siden 75 millioner mennesker i dag er arbeidstakere i private hjem.

— Med nye verktøy kan vi gjøre det bedre

I samtale med topp-diplomater understreket Ryder at FN versjon 2.0 handler om potensialet for å gjøre FNs jobb bedre «hvis vi tar en ny titt på noen av tingene vi har gjort i lang tid».

Til FN-kolleger, sa Ryder at «det dere har gjort har vært flott. Nå har vi fått nye verktøy. La oss plukke opp de nye verktøyene, bruke dem og kanskje vi kan forbedre det vi har gjort før. Det sier ikke at det som skjedde i fortiden var dårlig. Det sier at det vi gjør i fremtiden kan bli bedre».