FN-reform: FNs medlemsland diskuterer vetoretten

Liechtenstein har laget et resolusjonsforslag til FNs generalforsamling som sier at en sak som diskuteres i Sikkerhetsrådet også må tas opp i FNs generalforsamling, dersom et av de fem faste medlemslandene bruker vetoretten.

Etter det FN-sambandet erfarer blir det debatt i Generalforsamlingen tirsdag 26. april hvor de også skal stemme over resolusjonsforslaget.

Dette er saken

Tirsdag 19. april møttes flere av FN-medlemsland for å diskutere Liechtensteins resolusjonsforslag, som ofte bare refereres til som veto-initiativet.

I et intervju med IPS forklarer Liechtensteins FN-ambassadør Christian Wenaweser hvorfor dette forslaget kommer nå. Landet hadde planlagt å lansere dette initiativet allerede i 2020, men pandemi og den påfølgende nedstengningen med digitale møter gjorde at det ble utsatt. I tillegg sier Wenaweser at medlemslandene i FN er mer innstilt til dette initiativet nå, og ser at FN trenger å endre seg og finne nye måter å gjøre ting på. Han understreket at det ikke handler om Russland, men om multilateralisme.

— Vi har fått mye positiv respons på dette forslaget og føler oss trygge på at teksten vil bli vedtatt, sa Wenaweser.

Bred støtte

Så langt har minst 57 land gitt sin støtte til veto-initiativet, blant annet Norge.

— Norge oppfordrer alle stater til å støtte veto-initiativet sammen med oss. Sikkerhetsrådet jobber på vegne av hele FN medlemskapet. Når et veto blokkerer Sikkerhetsrådets mulighet til å handle, har FNs generalforsamling en viktig rolle og bør møtes. La oss styrke multilateralisme og folkeretten, skriver den norske FN-delegasjonen på twitter.

Også USA, som er en vetomakt er et av landene som har stilt seg bak resolusjonsutkastet.

— Når et fast medlem av Sikkerhetsrådet legger ned veto bør det medlemslandet være forberedt på å forklare hvordan resolusjonen det stemmes over ikke ville ha bidratt til å opprettholde fred og sikkerhet. Dessverre deler ikke alle Sikkerhetsrådets medlemmer denne tanken, sa USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield i en uttalelse.

Ifølge tenketanken Council of Foreign Relations, har USA brukt vetoretten 14 ganger siden år 2000, 12 av gangene dreide det seg om vetoer som beskyttet Israel i Israel-Palestina konflikten. Ifølge tenketanken, er USA allerede vant til å forklare seg for Sikkerhetsrådet når de bruker vetoretten, men resolusjonen er et steg i en lang reformprosess for å endre måten Sikkerhetsrådet fungerer — og svekke eller fjerne vetoet.

Potensielle utfordringer

Forslaget som skal bidra til å styrke Generalforsamlingen, og gjøre at vetomaktene i større grad må rettferdiggjøre bruk av vetoretten overfor alle FNs medlemsland kan ha en slagside, sier FN-ekspert Richard Gowan i International Crisis Group på twitter.

Ifølge Gowan, er dynamikken i Sikkerhetsrådet slik at vetomaktene Frankrike, Storbritannia og USA (som Gowan referer til som P3-landene) ofte foreslår resolusjoner selv om de vet at Kina og Russland vil bruke vetoretten. Å tvinge frem et veto på denne måten er en gjennomtenkt handling for å stille medlemslandet som bruker vetoretten i et dårlig lys, og noen ganger har det en effekt, ifølge FN-eksperten. Samtidig vil Kina og Russland ofte argumentere for at det viser at P3-landene ikke er seriøse når det gjelder diplomati.

Dersom Liechtensteins resolusjonsforslag blir vedtatt kan det bety at Kina og Russland kan forklare til generalforsamlingen at det var P3-landene som fikk dem til å legge ned veto, og håpe på at andre land også vil skylde på P3-landene, forklarer Gowan. Han støtter forslaget, men sier at diplomati er mer komplekst enn det man ser ved første øyekast.