Av Linn Enger Leigland
Publisert: 10. mai 2022
I starten utbetalte Norge 400 millioner kroner i kjernestøtte til WFP. Det betyr at organisasjonen kan bruke pengene på de tiltakene de mener er viktigst og til innsats i de humanitære krisene hvor det til enhver tid er størst behov for humanitær bistand. Nå fordeles ytterligere 285 millioner kroner til organisasjonens arbeid i andre land, ifølge pressemeldingen fra Utenriksdepartementet.
Oppfordret regjeringen til å øke støtten
— Jeg er veldig glad for at regjeringen gir en milliard til Verdens matvareprogram. Det ble et kutt i bevilgningene i statsbudsjettet for 2022 i avtalen mellom Ap, Sp og SV, og FN-sambandet har jobbet iherdig med å omgjøre dette kuttet. Å styrke WFP er den viktigste løsningen for å hindre sultkatastrofer, sier fungerende generalsekretær Ellen Sporstøl.
FN-sambandet har tidligere oppfordret regjeringen til å øke støtten til WFP etter at de kuttet støtten med 400 millioner i statsbudsjettet for 2022.
Utover kjernestøtten mottar WFP hvert år støtte til sin innsats i prioriterte humanitære kriser. Så langt i år har WFP mottatt 300 millioner kroner til innsatsen i Ukraina og nabolandene, samt 15 millioner kroner til Afghanistan.
Budsjett på 6,3 milliarder
Nylig inngikk Norge en fireårig avtale med WFP som regulerer støtten fra Norge til WFPs ulike landinnsatser og tematiske innsatser fram til 2025. Det humanitære budsjettet i 2022 er på totalt 6,3 milliarder kroner, hvor midler til humanitær innsats i Ukraina og nabolandene vil komme i tillegg.
— Den humanitære innsatsen i Ukraina skal ikke gå på bekostning av innsatsen i andre humanitære kriser i verden. Både koronapandemien og krigen i Ukraina er med på å forverre mange kriser. Derfor er det viktig at det humanitære budsjettet opprettholdes på et høyt nivå, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Global, akutt sult er nå på et historisk høyt nivå. De viktigste årsakene til de mange sultkrisene i verden er væpnede konflikter og ekstremvær som følge av klimaendringer, ifølge pressemeldingen.