Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 02. juli 2024
FNs 2024-statusrapport om bærekraftsmålene fremhever at nesten halvparten av de 17 målene viser minimal eller moderat fremgang, mens over én tredjedel står i stampe eller går i revers siden de ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015.
Bærekraftsmålene ble utarbeidet for å skape fred og velstand for mennesker og planeten. Men, etter «startskuddet» har mye skjedd som har hindret fremgangen i de fleste land, inkludert vedvarende effekter etter covid-19-pandemien, eskalerende konflikter, geopolitiske spenninger og et stadig verre «klimakaos». Dette melder UN News.
— Denne rapporten viser at verden får strykkarakter, sa FNs generalsekretær António Guterres under pressekonferansen i forbindelse med lanseringen av den omfattende statusrapporten.
Stort sett dårlige nyheter
Globalt sett ser det nokså mørkt ut for oppnåelsen av bærekraftsmålene.
Vi stormer fremover, som avtalt, på like mange områder (eller like få, 17 prosent) som der vi går i revers (også 17 prosent av alle målene). 23 millioner mennesker ble presset ut i ekstrem fattigdom og over 100 millioner flere led av sult i 2022 sammenlignet med 2019, samtidig som antallet sivile som har blitt drept i væpnede konflikter skjøt i været i fjor. 2023 var også det varmeste året som er registrert noensinne, med globale temperaturer som nærmet seg den kritiske grensen på 1,5-grader.
Rapporten peker på store økonomiske utfordringer, der bruttonasjonalproduktvekst (BNP) per innbygger i halvparten av verdens mest sårbare land er lavere enn i avanserte økonomier.
Nesten 60 prosent av land opplevde unormalt høye matvarepriser i 2022, noe som forverrer sult og matmangel.
Rapporten trekker også frem vedvarende ulikhet mellom kjønnene. 55 prosent av de 120 landene i undersøkelsen mangler lover som forbyr diskriminering mot kvinner.
Rapporten trekker også frem utdanning som et stort problem. Bare 58 prosent av elevene på verdensbasis oppnår et minimum av leseferdigheter når de er ferdige på.
Samtidig er det fortsatt mange hindringer for å oppnå anstendig arbeid i alle samfunn, til tross for at den globale arbeidsledigheten vil nå et historisk lavt nivå på fem prosent i 2023.
Men også noen gode nyheter
Men selv om rapporten tegner et nokså dystert bilde, har man også sett fremgang på noen viktige områder siden 2015.
Man har sett en positiv utvikling innen fornybar energi, som har hatt en årlig vekst på 8,1 prosent de siste fem årene.
Den teknologiske utviklingen har også gjort store fremskritt, og tilgjengeligheten til mobilt bredbånd (3G eller høyere) har økt til 95 prosent av verdens befolkning, fra 78 prosent i 2015.
Veien videre
Rapporten skisserer viktige prioriteringer for å få bukt med «bærekraftunderskuddet».
— Det vi må ta med oss videre er enkelt – vår manglende evne til å sikre fred, bekjempe klimaendringene og øke den internasjonale finansieringen undergraver utviklingen, sa FN-sjefen. Vi må få fart på arbeidet med å nå bærekraftsmålene, og vi har ikke et øyeblikk å miste, understreket han.
Først og fremst fremheves behovet for finansiering av utvikling. Investeringsgapet for bærekraftsmålene i utviklingsland er på 4 000 milliarder dollar per år. Det er avgjørende å raskt øke finansieringen og det finanspolitiske handlingsrommet, samt reformere det globale finanssystemet for å frigjøre finansiering.
Det er avgjørende å løse konflikter gjennom dialog og diplomati. Med nesten 120 millioner mennesker på flukt innen mai 2024 og en økning på 72 prosent i antall sivile drept i konflikt mellom 2022 og 2023, er behovet for fred mer presserende enn noensinne.
Samtidig ser man «et desperat behov» for en kraftig økning i implementeringen. Massive investeringer og effektive samarbeid er avgjørende for å drive frem forandring på viktige områder som mat, energi, sosial beskyttelse og digital tilkobling.