Av Iselin Danbolt
Publisert: 07. september 2023
En ny rapport laget av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) advarer om helseskader og forverret luftkvalitet som oppleves på grunn av flere og flere hetebølger rundt om i verden. Denne dystre nyheten kom samtidig som FN-sjefen ga en sterkt formulert uttalelse om en rekordvarm sommer og global oppvarming på den nordlige halvkule, ifølge EUs klimatjeneste Copernicus. Dette melder UN News.
Luftforurensing er den største miljømessige helserisikoen i vår tid, ifølge FNs miljøprogram (UNEP). 99 prosent av verdens befolkning som puster inn giftig luft. Luftforurensning øker risikoen for hjerneslag, hjerte- og lungesykdommer, kreft og andre plager betydelig, og forårsaker mer enn 6,7 millioner dødsfall i året.
«Hundedagene biter tilbake»
— Planeten vår har nettopp gjennomgått en sesong der det ulmer – den varmeste sommeren noensinne, sa FNs generalsekretær António Guterres, og advarte om at «klimasammenbruddet» har begynt.
— Sommerens hundedager (det vil si mellom 23.–24. juli og 23.–24. august) gjør mer enn å «bjeffe», de biter, fortsatte FN-sjefen, og beskrev konsekvensene av vår avhengighet av fossilt brensel.
Ettersom klimakrisen tirrer frem mer og mer ekstremvær over hele verden, ba FNs generalsekretær ledere om å «skru opp varmen for klimaløsninger med en eneste gang».
Hetebølgefaktor
2023-utgaven av WMOs luftkvalitets- og klimabulletin retter søkelyset på skaden forårsaket av hetebølger.
Rapporten bemerker at høye temperaturer ikke bare er en fare i seg selv, men de utløser også skadelig forurensning.
Basert på 2022-dataene viser rapporten hvordan hetebølger forårsaket et farlig fall i luftkvaliteten i fjor.
— Hetebølger forverrer luftkvaliteten, med farlige effekter på menneskers helse, økosystemer, landbruk og våre daglige liv, sa WMOs generalsekretær Professor Petteri Taalas. Klimaendringer og luftkvalitet må håndteres sammen for å bryte en «ond sirkel», la han til.
Klimaendringer «brygger»
Klimaendringer øker både hyppigheten og intensiteten av hetebølger.
— Røyk fra skogbranner inneholder en «heksebrygg» av kjemikalier som ikke bare påvirker luftkvalitet og helse, men også skader planter, økosystemer og avlinger – og fører til mer karbonutslipp og dermed flere klimagasser i atmosfæren, forklarte Lorenzo Labrador, en vitenskapelig ekspert ved WMO som bidro til den nye rapporten.
Den nordlige hetebølgen sett i fjor sommer førte til økt forurensning, inkludert skadelige partikler og reaktive gasser som nitrogenoksider.
I Europa registrerte hundrevis av luftkvalitetsovervåkingssteder nivåer som oversteg luftkvalitetsretningslinjene til Verdens helseorganisasjons (WHO).
Urbane varmeøyer trenger flere trær
Byboere opplever vanligvis de mest intense forholdene og de mest ekstreme hetebølgene.
På grunn av tett infrastruktur og mange høye bygninger opplever urbane områder ofte temperaturer som er mye høyere sammenlignet med landlige omgivelser.
Denne effekten blir vanligvis referert til som å skape en «urban varmeøy». Temperaturforskjellen varierer, men kan nå opp til 9°C om natten. Som et resultat føler de som bor og jobber i byer farlig varmestress, selv om natten.
Det finnes imidlertid en løsning. En studie i São Paulo, Brasil viste at både temperatur- og CO2-målinger delvis reduseres ved å lage flere grønne områder i byer, og peker på fordelene med naturbaserte løsninger for klimaendringer.
En viktig FN-dag
WMO la ut sin rapport på tampen av Internasjonal dag for ren luft og blå himmel markert hvert år 7. september. Temaet i år er «Sammen for ren luft», med søkelys på sterkt samarbeid, økte investeringer og delt ansvar for å overvinne luftforurensning.