FNs sikkerhetsråd: Hva gjør egentlig sanksjonskomitéene?

Når det oppstår en konflikt forsøker Sikkerhetsrådet alltid først å løse den ved hjelp av fredelige midler. Hvis dette ikke virker, kan Sikkerhetsrådet gripe inn i konflikten ved å innføre sanksjoner eller bruke militær makt. Sikkerhetsrådet er det eneste organet i verden som har denne muligheten.

Sanksjoner er altså ett av virkemidlene Sikkerhetsrådet kan bruke overfor personer, land eller grupper som truer fred og sikkerhet. (Her kan du lese om alle Sikkerhetsrådets virkemidler)

Hvordan fungerer sanksjoner?

En sanksjon er en reaksjon på noens atferd og brukes for å tvinge eller presse de som sanksjonene rettes mot til å opptre annerledes. Sanksjonene brukes også for å signalisere at en viss type oppførsel ikke aksepteres, og forsøke å gjøre voldelige grupper svakere. For eksempel kan et forbud mot å handle med terrorgrupper eller støtte de med penger føre til at de får mindre muligheter til å skaffe seg våpen eller gjennomføre angrep.

I tillegg til forbud mot å handle med ulike typer varer, våpen og teknologi er reiseforbud, begrensninger på bruk av infrastruktur og diplomatiske møtepunkter sanksjoner som Sikkerhetsrådet bruker. Sanksjoner brukes oftest som ett av flere verktøy i konfliktløsning og fredsbygging.

Sikkerhetsrådet bruker også sanksjoner mot grupper som begår overgrep mot sivilbefolkningen i konflikter slik at de har mer å tape enn å vinne på å ikke bryte folkeretten.

Hva gjør sanksjonskomitéene?

Det er FNs sikkerhetsråd som bestemmer når sanksjoner er hensiktsmessig å bruke, og hva slags type sanksjoner som vil ha best effekt. Dette gjør Sikkerhetsrådets medlemmer gjennom å vedta en resolusjon. Når det er gjort er det sanksjonskomitéenes oppgave å overvåke at sanksjonene overholdes, og informere Sikkerhetsrådet om hvordan det går. Eksperter bistår komiteen med å undersøke hvilken effekt sanksjonene har på bakken og om de følges opp. Dersom noen mener at sanksjoner mot personer eller grupper bør fjernes tar sanksjonskomitéen også stilling til dette.

Norge leder to sanksjonskomitéer i Sikkerhetsrådet

Den ene er sanksjonskomitéen for IS og Al-Qaida. Sikkerhetsrådet har vedtatt tre typer sanksjoner mot disse terrorgruppene. Det er innført reiseforbud som betyr at land ikke har lov til å slippe inn medlemmer av disse terrorgruppene. Land har heller ikke lov til å selge våpen eller gi disse terrorgruppene noe form for økonomisk støtte.

Norge leder også sanksjonskomitéen for Nord-Korea. Sikkerhetsrådet har vedtatt mange sanksjoner mot landet og dets representanter. Det er for forbudt å selge en rekke varer til landet. Nord-Korea er et av ni land som har atomvåpen, og det forbudt å selge våpen, flybensin og rakettbrensel til Nord-Korea fordi Sikkerhetsrådet er bekymret for at de kan bruke det til å ruste opp sitt våpenprogram og true internasjonal fred og sikkerhet.

Hvor mange sanksjonskomitéer finnes det?

I dag har Sikkerhetsrådet 14 aktive sanksjonskomitéer som overvåker sanksjoner mot land og grupper. Sanksjonene brukes til å støtte opp om fredelig løsning av konflikter, svekke terrorgrupper og bidra til ikke-spredning av atomvåpen.

Den første gangen Sikkerhetsrådet brukte sanksjoner som et virkemiddel var mot apartheidregimet i Sør-Afrika i 1963. Siden den gang har det eksistert 30 ulike sanksjonsregimer.

Hvem blir underlagt sanksjoner?

Grupper som bidrar til å hindre fredsprosessen, angripe FNs fredsbevarende styrker, bruker terror eller andre trusler mot internasjonal fred og sikkerhet kan bli underlagt sanksjoner.

Noen av de som er underlagt sanksjoner i dag er også skyldige i grove brudd på menneskerettighetene, og å angripe uskyldige personer i konflikter. I følge internasjonal lov er det strengt forbudt å angripe sivile i konflikter. Eksempler på brudd er seksuelle overgrep og vold mot sivile, rekruttering av barnesoldater, grove brudd på menneskerettighetene og hindre humanitær nødhjelp å komme frem til de som trenger det.

Mer om hva Norge gjør og hva som er Norge prioriteringer som medlem av Sikkerhetsrådet 2021-2022