Hva er Verdens helseforsamling og hvorfor er den viktig?

Er du opptatt av helse? Selv om de fleste er interessert i sin egen helse og helsen til venner og familie, kan det fort bli mer komplisert hvis man ser på helse rundt om i verden.

I løpet av de siste årene har kvinner, menn og barn i alle land opplevd en bølge av uønskede hendelser som har preget liv og oppslukt helsevesener. Dette inkluderer covid-19-pandemien, geopolitiske konflikter, og virkningene av klima- og energikriser.

Hva er Verdens helseforsamling?

Verdens helseforsamling (World Health Assembly, eller WHA) er det høyeste beslutningsorganet i Verdens helseorganisasjon (WHO). Hvert år, som regel i slutten av mai, tar delegater fra WHOs 194 medlemsland turen til Genève i Sveits for å planlegge budsjettene for organisasjonen og de ulike programmene den står bak.

Verdens helseagenda er som regel satt av WHOs hovedstyre, som består av 34 medisinsk kvalifiserte medlemmer fra forskjellige land, som er valgt for en treårsperiode. Styremedlemmene møtes hvert år i januar for å bli enige om agendaen og mulige resolusjoner som skal legges frem for Verdens helseforsamling hver sommer.

I år feirer WHO sin 75. årsdag. Da er temaet for Forsamlingens 76. sesjon, «Helse for alle: 75 år med forbedring av folkehelsearbeidet».

Hva gjør egentlig Verdens helseforsamling?

Delegatene til WHA diskuterer hovedstyrets politiske agenda for det kommende året, og bestemmer hvilke helsemål og strategier som skal lede WHOs folkehelsearbeid. Utover fageksperter fra departementer og andre helseinstitusjoner deltar også helse- og omsorgsministre fra WHOs medlemsland hvert år på møtet.

Forsamlingen utnevner sin egen president og visepresident, samt hovedstyret. Norge satt i WHOs styre fra 2010 til 2013.

Det er også Forsamlingen som stemmer på og utnevner organisasjonens generaldirektør, som har et femårig verv. For tiden har Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus har stillingen, etter å ha blitt gjenvalgt i 2022. Gro Harlem Brundtland, tidligere statsminister i Norge, var generaldirektør fra 1998 til 2003.

Forsamlingen overser helsefinanspolitikken, godkjenner det foreslåtte budsjettet for fremtidige WHO-operasjoner, overvåker fremdriften i gjennomføringen av arbeidsprogrammer, og utarbeider strategier for å møte mulige gap.

WHOs budsjett for 2022-2023 er på 6,7 milliarder dollar, som tilsvarer 67 milliarder norske kroner. En stor del av pengene er frivillige bidrag.

Norge og Sverige er blant landene som gir mest økonomisk støtte til WHO i forhold til folketall. Norge bidrar med frivillige bidrag, medlemsavgift og humanitære midler til organisasjonens arbeid i kriser.

Hvorfor er dette arbeidet viktig?

WHO startet sin virksomhet 7. april 1948, etter å ha blitt opprettet under FNs første internasjonale helsekonferanse i 1946. Daværende helsedirektør i Norge, Karl Evang, var en av initiativtakerne til opprettelsen av WHO.

Siden innvielsen har forsamlingen ledet organisasjonens politikk som har bidratt til å utrydde dødelige sykdommer – som kopper og poliovirus – og bidratt til å fremme internasjonalt samarbeid for å utvikle og fordele vaksiner for sykdommer som malaria og covid-19.

Pandemien brakte en økning i helseutgifter, rask utvikling av vaksiner og andre vitenskapelige fremskritt, alternative omsorgsmodeller og økt avhengighet av digitalisering og smart tilkobling.

Imidlertid skapte det også forskjeller i tilgang til helsetjenester, mangel på helseansatte, en økende psykisk helse- og velværebyrde og økonomiske utfordringer.

Verdens helseforsamling gir, kort fortalt, helseeksperter en plattform for å diskutere og utvikle global politikk rundt viktige helseproblemer.

Årets diskusjoner og beslutninger

Under årets WHA skal land holde viktige diskusjoner og ta beslutninger om:

• WHOs arbeid i nødsituasjoner, inkludert den internasjonale helseforskriften og styrking av WHOs beredskap og respons når det gjelder nødsituasjoner;
• Strategier og global handling for: kvinners, barns og unges helse, rehabilitering, universell helsedekning og primærhelsetjeneste, tradisjonell medisin, infeksjonsforebygging og -kontroll, dårlige og forfalskede medisiner, helse til mennesker på flukt og migranter, ikke-smittsomme sykdommer, mental helse, sosiale determinanter, ernæring og nedsatte funksjonsevner;
• Godkjenning av WHOs budsjett for 2024-2025, inkludert beslutningen om å øke bidrag, og andre saker som kommer fra arbeidsgruppen for bærekraftig finansiering.

Lær mer

Her kan du lære mer om Verdens helseorganisasjon (WHO).

Her kan du lære mer om FNs bærekraftsmål 3, om god helse og livskvalitet.

Her kan du lære mer om årets Verdens helseforsamling (på engelsk).