Av Marthe Sofie Aaby Trætteberg
Publisert: 06. september 2020
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I kjølvannet av presidentvalget i Hviterussland den 9. august, har det bredt seg stor misnøye blant folket. De siste ukene har det vært voldsomme demonstrasjoner mot den sittende presidenten Aleksandr Lukasjenko, som beskyldes for manipulering av valgresultatet. Etter gjentatte brutale møter mellom demonstrantene og Lukasjenkos militære og politi, har nå 16 menneskerettighetsorganisasjoner kalt på FN.
Kravet bunner i et ønske om en reaksjon rettet mot de mange bruddene på menneskerettigheter som har forekommet de siste ukene, men også i de tjuefem årene med Lukasjenko som president. FNs generalsekretær António Guterres oppfordret til å verne om ytringsfriheten og retten til å demonstrere den 14.august.
Slik kan FN bidra
Onsdag 26. august ble det, i regi av Den Norske Helsinkikomiteen og tankesmien Agenda, arrangert en digital paneldebatt med den spente situasjonen i Hviterussland som tema. I debatten deltok blant andre den russiske menneskerettighetsforkjemperen Kirill Koroteev. I dag jobber Koroteev som sjef for internasjonal praksis i Agora International Human Rights Group, men har også tidligere erfaring fra menneskerettighetssenteret «Memorial», Den internasjonale føderasjonen for menneskerettigheter (FIDH) og den europeiske menneskerettsdomstolen. Han har jobbet tett på utviklingen i Hviterussland de siste ukene, og mener FN kan ha en avgjørende rolle i utfallet av situasjonen.
Koroteev foreslår fem effektive tiltak FN kan benytte seg av:
- FNs generalsekretær utnevner en uavhengig granskningskommisjon, med formål om å undersøke bruken av «ikke-dødelige våpen» som har resultert i kroppslige skader og tap av liv. En slik kommisjon vil også ha ansvaret for å granske brudd på andre rettigheter som ytringsfriheten, retten til å demonstrere og retten på fri tilgang til informasjon. I tillegg kommer forhold som ulovlig straffeforfølgelse av fredelige demonstranter og politisk opposisjon, og bruk av makt for å bryte opp demonstrasjoner.
- En granskning på vegne av FNs allerede eksisterende komite mot tortur. Hviterussland har forpliktet seg til å følge FN-konvensjonen mot tortur, som forbyr staten å bruke «tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.» Da statens brutale maktbruk gjentatte ganger er rapportert kan det tyde på at praksisen for tortur brukes systematisk.
- FN må be land som huser ofre eller mistenkte mennesker i forbindelse med tortur eller forfølgelse i Hviterussland om å bidra til etterforskningen. Dette enten i form av samling av bevismateriale fra den fornærmede, eller ved straffeforfølgelse av den mistenkte.
- Ingen som har vært utsatt for tortur, politivold eller politisk forfølgelse, må utleveres til Hviterussland mot egen vilje.
- Landegrensene burde åpnes på tross av covid-19 pandemien. Dette åpner for at mennesker som risikerer straffeforfølgelse, politisk forfølgelse og tortur vil kunne flykte fra landet.