Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 10. april 2024
En ny rapport om utviklingsfinansiering, the 2024 Financing for Sustainable Development Report, viser at det haster det som aldri før å tette finansieringsgapet og sikre videre støtte – i stor skala – for den verdenen vi vil ha. FN mener at finansieringsgapet i dag er på 4,2 billioner (eller 4 200 milliarder) dollar årlig, opp fra 2,5 billioner dollar før covid-19-pandemien.
Økende geopolitiske spenninger, klimakatastrofer og en global levestandardkrise har satt en stopper for utviklingsfinansiering i mange steder rundt om i verden.
For nesten ti år siden vedtok verdens ledere vedtok den ambisiøse 2030-agendaen og de 17 bærekraftsmålene som omfatter, blant annet, å utrydde ekstrem fattigdom og sult, sikre tilgang til rent vann og gode sanitære forhold og minske ulikhetene i og mellom land.
Finansiering er «springbrettet»
I fjor trykket FN-sjefen på en stor, rød alarmknapp: Ifølge hans rapport er bare rundt 12 prosent av de rundt 140 delmålene (som det finnes data for) på rett spor. Selv om det er fremgang, er over halvparten av målene nokså eller svært langt unna oppnåelse, og rundt 30 prosent har enten ikke beveget seg eller sett tilbakeskritt i forhold til 2015-nivået.
— Med dagens tempo anslår vi at rundt 600 millioner kvinner, menn og barn fortsatt vil leve i ekstrem fattigdom etter 2030, sa FNs nummer to, Amina Mohammed under lanseringen av den nye utviklingsfinansieringsrapporten ved FNs hovedkvarter i New York, ifølge UN News. Og som denne rapporten viser, er finansiering selve kjernen i problemet, la hun til.
Hun etterlyste en kraftig økning i midler tiltenkt bærekraftig utvikling, men også reform av det internasjonale finanssystemet for å redde bærekraftsmålene.
Mange «drukner i gjeld»
Enorme gjeldsbyrder og stigende lånekostnader for mange land medvirker til den bærekraftkrisen vi finner oss i.
Det anslås at gjeldsbetjeningen i de minst utviklede landene vil ligge på 40 milliarder dollar årlig mellom 2023 og 2025, en økning på over 50 prosent – fra 26 milliarder dollar i 2022. Sterkere og hyppigere klimakatastrofer står for mer enn halvparten av gjeldsøkningen i klimasårbare land.
Rundt 40 prosent av verdens befolkning, eller cirka 3,3 milliarder mennesker, bor i land der myndighetene nå bruker mer på rentebetalinger enn på utdanning og helse.
Samtidig støtter ikke verdensøkonomien investeringer og utvikling slik den burde, mener Mohammed. Den gjennomsnittlige vekstraten har sunket jevnt og trutt de siste 25 årene, fra over seks prosent før den globale finanskrisen for over 15 år siden til rundt fire prosent i dag.
Reform av et utdatert finanssystem
Rapporten oppfordrer til å øke offentlige og private investeringer i bærekraftsmålene, og understreker hvor viktig det er å ta tak i reform av utviklingsbanksystemet. Dette betyr at rikere giverland også må oppfylle sine forpliktelser når det gjelder offentlig utviklingshjelp (ODA) og klimafinansiering.
Den nåværende internasjonale finansarkitekturen – som ble etablert for nesten 80 år siden – må også gjøres om, siden den «ikke lenger er egnet til formålet», ifølge rapporten. FNs nestleder understreket at mindre rike land nå må få plass rundt bordet. Disse landene fortjener å få en «større stemme» i den globale økonomiske styringen.
Mange muligheter fremover
Ifølge rapporten må verdens ledere ta grep, og tette «troverdighetskløfter» og tillitskløfter. Dette gjelder særlig verdens rikeste land, som har gitt løfter om globale styringsreformer, økt bistand og innenlandske reformer for å bekjempe korrupsjon og ulikhet, inkludert ulikhet mellom kjønnene.
Rapportens budskap kan ikke kunne vært tydeligere: — Vi må nå velge mellom å lykkes sammen eller mislykkes sammen.
Rapporten oppfordrer også regjeringer til å gjøre det meste ut av de store mulighetene som ligger foran oss, og Mohammed pekte også mot store konferanser i år, som toppmøtet om fremtidens FN, som holdes i slutten av september. Toppmøtet har blitt beskrevet av FN-sjefen selv som en «enestående mulighet» til å styrke samarbeidet rundt viktige utfordringer, ta tak i mangler i den globale styringen og bekrefte forpliktelser, blant annet når det gjelder bærekraftsmålene. Den fjerde internasjonale konferansen om utviklingsfinansiering i 2025 vil også være en viktig mulighet for å trappe opp støtte.