Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 13. februar 2025
Situasjonen i flere deler av Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) går fra vondt til verre. Lokalsamfunnene øst i landet opplever for tiden forferdelige voldsnivåer.
DR Kongo er Afrikas nest største land, og har en stygg historie med ekstremt voldelig kolonialisme under Belgia, samtidig som landet i dag er enormt rikt på mineraler og andre ressurser veldig mange har lyst på. Paradokset her er jo at så mange kongolesere lider av fattigdom, matmangel og konflikt og blir tvunget på flukt.
Kamper om kontroll øst i landet har pågått i flere tiår. Nå i januar blusset en ny bølge av kamphandlinger opp i og rundt regionhovedstaden Goma, der granater har truffet sykehus og drept og såret sivile, inkludert nyfødte og gravide kvinner. FN advarer om en humanitær krise man sjeldent har sett maken til.
— Norge fordømmer de nylige offensivene til M23, støttet av Rwanda, i den østlige delen av Den demokratiske republikken Kongo, sa Utenriksdepartementet (UD) i en uttalelse. DR Kongos suverenitet og territorielle integritet må respekteres, i tråd med FN-pakten, la UD til.
FN-sambandet forklarer hvorfor dette skjer, og hva FN gjør.
Kampene i øst trappes opp – igjen
Nødsituasjonen i DR Kongo er én av de mest komplekse humanitære krisene i verden, og kampene om kontroll øst i Kongo har pågått siden 1990-tallet. Sammenstøtene går tilbake til folkemordet mot tutsiene i nabolandet Rwanda og Rwanda gikk inn i landet med støtte fra verdenssamfunnet, med begrunnelsen om å beskytte seg mot militsgrupper fra folkemordet i 1994.
Siden 2003 har Rwanda ikke offisielt vært involvert, men har støttet ulike opprørsgrupper, inkludert M23, som tidligere tok kontroll over Goma i 2012.
I januar 2025 eskalerte kampene nok en gang i og rundt Goma, én av de viktigste byene i øst, og byen ble overtatt av opprørsgruppen M23, med støtte fra Rwandas forsvarsstyrker (RDF).
Over 1,5 millioner mennesker har søkt tilflukt i leirer og vertsfamilier, men situasjonen forverres raskt. Mellom 26. og 30. januar ble over 700 mennesker drept og 2 800 skadet. Samtidig mangler millioner av mennesker tilgang til mat, rent vann og helsehjelp. Den 9. februar ga M23-representanter en frist til fordrevne som bor i anlegg og kollektive sentre i Goma på 72 timer om å forlate området og vende tilbake til landsbyene sine.
Ifølge FNs kontor for humanitær koordinering, OCHA, har mer enn 110 000 mennesker som allerede var tvunget på flukt forlatt områdene i Goma og har begynt å flytte til landsbyer i Masisi-, Rutshuru- og Nyiragongo-områdene. Dette melder UN News.
Hvem står bak?
Den diplomatiske innsatsen for å få slutt på konflikten mellom den kongolesiske hæren og den Rwanda-støttede opprørsgruppen M23 svikter, og det betyr katastrofe for alle som har søkt tilflukt i leirer og vertsfamilier, mange av dem i flere år nå. En angolansk mekling mellom DR Kongo og Rwanda har vist tegn til fremgang de siste månedene, men forhandlingene har gått i stå på grunn av den rwandiske hærens planer om å trekke seg ut av kongolesisk territorium, og på grunn av statusen til de direkte samtalene mellom DR Kongo og M23.
Hva betyr dette for DR Kongo?
For mennesker som bor øst i DR Kongo betyr denne utviklingen mer usikkerhet, vold og flukt. Samtidig sliter Kongos regjering med en svekket hær og en rekke interne utfordringer.
Hva gjør FN?
Til tross for sikkerhetsutfordringer har FN lovet å bli i DR Kongo og fortsette å levere nødhjelp. FN-operasjoner i landet har vært aktive siden 1960, og flere humanitære organisasjoner jobber for å hjelpe de som er rammet av konflikten.
Nødhjelp
FN og deres partnere jobber for å gi mat, vann, husly og medisinsk hjelp til de som er fordrevet av konflikten. Verdens matvareprogram (WFP) gir nødhjelp til millioner av mennesker som står overfor matmangel, mens FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tilbyr beskyttelse og støtte til de som har blitt tvunget på flukt. Samtidig jobber Verdens helseorganisasjon (WHO) for å hindre spredning av sykdommer som kolera og m-kopper, som sprer seg raskt i overfylte flyktningleirer.
Fredsbevarende operasjoner
FNs fredsbevarende styrke i DR Kongo, MONUSCO, har vært til stede siden 2010 og arbeider for å beskytte sivile og støtte Kongos regjering i å skape stabilitet. Selv om fredsbevaring er utfordrende, har MONUSCO styrket sin innsats i samarbeid med lokale myndigheter og den sørafrikanske utviklingsorganisasjonen SADC. FN var også til stede i DR Kongo med fredsstyrken MONUC etter 1999, under den andre Kongo-krigen. Styrkene har fulgt opp en fredsavtale (Lusaka-avtalen) mellom regjeringen i DR Kongo og de andre landene som var involvert i krigen.
Helse- og sikkerhetsutfordringer
Konflikten har ført til alvorlige helsekriser. Med et svekket helsevesen har WHO levert medisinsk nødhjelp, og FNs barnefond (UNICEF) har sendt akutthjelp til sykehus i Goma. Samtidig har FN-organisasjoner som UNFPA fortsatt sitt arbeid med å beskytte kvinner og barn mot seksuell vold, som ofte brukes som et våpen i konflikten.
Hva skjer videre?
Situasjonen i DR Kongo er fortsatt kritisk. FN fortsetter sitt arbeid med å koordinere humanitær hjelp og støtte fredsprosesser, men behovet for internasjonal handling er stort.
Det store spørsmålet nå er om verdenssamfunnet vil legge press på Rwanda, eller om M23 vil beholde kontrollen over Goma i lang tid fremover. Tidligere har land presset Rwanda til å trekke tilbake sin støtte til opprørsgrupper, blant annet ved å kutte bistand. Men nå er situasjonen annerledes. Rwanda har styrket sine diplomatiske forbindelser globalt, og flere land ser på landet som en viktig partner, blant annet i internasjonale fredsoperasjoner. Dette gjør at presset mot Rwanda er mye svakere enn før.
Hvis ingen handling tas, kan dette bli et vendepunkt i konflikten i DR Kongo, med store konsekvenser for hele regionen. Samtidig kan – og bør – landets rike mineralkilder være nøkkelen til å én dag bringe permanent fredelig velstand for alle i DR Kongo.