Hvem er det egentlig som har fått Ukrainas korn?

Kornavtalen «Black Sea Grain Initiative», mellom Russland, Ukraina, fremforhandlet av FN og Tyrkia, har gjort det mulig å gjenoppta korneksporten fra Ukraina. Denne avtalen blir sett på som en sjelden suksess i en tid med anstrengte samtaler mellom Russland og Ukraina.

Etter avtalen ble inngått 27. juli i fjor, har den blitt forlenget to ganger, og den utløper 18. mai. Forhandlingene skal ha stoppet opp, siden Moskva insisterer at avtalen ikke lenger er fordelaktig, ifølge en artikkel også publisert av PassBlue.

Samtidig advarer sjefen for Verdens matvareprogram (WFP) om at det vil bli vanskelig å brødfø verden dersom Russland trekker seg fra initiativet, ifølge BBC News.

Ukraina er en stor global eksportør av solsikke, mais, hvete og bygg, og mer enn halvparten av hveten anskaffet av WFP i fjor kom fra landet.

Samtidig gikk også FN med på å hjelpe Moskva med å legge til rette for egne landbrukstransporter.

— De må fornye avtalen. Vi kan umulig være i stand til å mate regionen, og hvert fall ikke verden, med mindre de gjør det, sa Cindy McCain, sjefen av WFP.

Redningsaksjon i siste liten

De siste ukene har vært dramatiske, med forhandlinger rundt om i verden. I et «ellevte times» forsøk på å redde kornavtalen, holdt FN, Tyrkia, Russland og Ukraina samtaler i Istanbul 5. mai – i forkant av diskusjoner mellom viseforsvarsministrene i de krigførende nasjonene onsdag 10. mai.

Russland truer nå med å gå hvis land ikke løfter bank- og forsikringshinder som blokkerer mat- og gjødseleksporten. De har utstedt en liste over krav angående sin egen landbrukseksport før de godtar en forlengelse, inkludert omstart av en rørledning som leverer russisk ammoniakk til en ukrainsk havn ved Svartehavet, som FN har presset på for.

I motsetning til energi er ikke handel med disse produktene under sanksjon, selv om det har blitt vanskelig for kjøpere å finansiere og sikre handel med Russland – på grunn av sanksjonspakken. Rebeca Grynspan, generalsekretær for FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD), var i Moskva 5. mai for å diskutere FNs støtte til å fjerne disse hindrene. Tyrkias forsvarsdepartement sa torsdag at det er gjort fremskritt i samtalene om avtalen, og at partene har blitt enige om å fortsette fireveis tekniske møter.

Moskva mener også at avtalens positive virkning har vært minimal, og hevder at de fattigste landene som trenger mest hjelp har mottatt praktisk talt ingen av kornsendingene. FN og andre har forsvart den ukrainske eksporten, og understreker at den har hjulpet mange land. Hvem snakker sant?

Hva FN sier

Kornavtaleinitiativet opprettet i fjor et felles koordineringssenter (Joint Coordination Center, eller JCC) i Istanbul for å gjøre det lettere å sende matvarer fra havner i Ukraina gjennom en humanitær korridor. Ifølge JCCs talsperson Ismini Palla, har Verdens matvareprogram (WFP) anskaffet 595 169 tonn hvete for å støtte operasjoner i Somalia, Jemen, Etiopia, Kenya og Afghanistan. Men, dette er bare en brøkdel av de 30 millioner tonn matvarer sendt fra Ukraina de siste ti månedene, ifølge FN.

FN-data viser, derimot, at mateksporten fra Ukraina – inkludert bygg, mais, raps- og solsikkeolje og mel og hvete – har gått nesten like mye til rikere land (45 prosent) som de har gått til Det globale sør (49 prosent). Bare seks prosent av Ukrainas matforsendelser har gått til de landene som trenger det mest.

Et definisjonsspørsmål?

Verdensbanken utarbeider en liste over de landene som sees på «utviklingsland», og «utviklede land», og ifølge Verdensbankens definisjon er både De forente arabiske emirater og Kina sett på som «utviklingsland», akkurat som Malawi og Sri Lanka. En oversikt over fraktdestinasjoner viser at Kina, Spania, Tyrkia og Italia er blant de mottakerne som har fått mest.

Mat-tradere er nervøse

Som det største globale knutepunktet for handel med korn og oljefrø, er Genève hjem for matsektorens giganter, inkludert Cargill, Bunge, Louis Dreyfus Company og Kinas Cofco International. Florence Schurch, generalsekretær i Den sveitsiske handels- og rederiforeningen, fortalte Geneva Solutions at tradere var veldig nervøse for kornavtalen.

— Vi er veldig glade for at avtalen eksisterer, fordi handelsselskapene har mange eiendeler i Ukraina, mens Ukraina trenger å støtte kornene deres, sa hun. Dette er en vinn-vinn-situasjon.

Siden midten av mars har man sett en nedgang i inspeksjoner av skip før de forlater Bosporos-stredet i Istanbul fra omtrent 15 skip til bare et par eller mindre de siste dagene. Dette har skapt mye ustabilitet.

Går maten til de områdene hvor den trengs mest?

Humanitære aktører og tradere anerkjenner virkningen av kornavtalen på globale råvarepriser. Mens matprisene allerede var på vei opp siden midten av 2020, så man at prisene gikk nedover, etter en kraftig økning som følge av den russiske invasjonen av Ukraina, ifølge data fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

Upali Galketi Aratchilage, seniorøkonom ved FAO, sa at utsalgsprisene i ulike land ikke alltid har fulgt nedgangen i engrosprisene, under en FN-pressebriefing 5. mai.

Ukraina står for ti prosent av det globale hvetemarkedet, femten prosent av maismarkedet og mer enn 50 prosent av solsikkeoljemarkedet. Dette betyr at Ukraina spiller en enorm rolle i globale matvarepriser.

Schurch sa at i noen tilfeller kan korn sendes til terminaler som i Rotterdam i Nederland, hvor de vil bli behandlet til andre matvarer før de sendes til andre land.

Men en senior trader i Genève, som ba om å ikke bli navngitt, fortalte Geneva Solutions at kjøpere som Kina og Spania, som representerte den største andelen av forsendelsene, vanligvis kjøpte visse ukrainske kornsorter, inkludert mais og hvete – avhengig av kvalitet – for hjemmemarkedene, og mest til dyrefôr.

Andre land, som Tyrkia og Egypt, har importert hvete og mais fra Ukraina, for å lage brød ment for befolkningen.

Forsendelser, også de ment for humanitære laster, slik som de som sendes av WFP, avgjøres gjennom anbud. Land eller kunder gir vanligvis et anbud på én spesifikk vare, samt betalings- og leveringsbetingelsene før handelsselskaper svarer på det.

— Det er alltid en trader som legger til rette for arbeidet med FNs matforsendelser, spesielt med hensyn til fraktlogistikk, sa traderen. Mens FN har kunngjort at skip blir chartret gjennom avtalen for å levere mat til de fattigste landene, har de kjøpte volumene vært «virkelig, veldig små», la han til.

— WFP følger prinsippet om rettferdige og transparente anskaffelser, og kjøper mesteparten av maten i konkurransedyktige prosesser, og velger det beste tilbudet basert på råvarepris og transportkostnader sa en talsperson for WFP i en e-post. Når det gjelder Black Sea Grain Initiative, skjer noen anskaffelser med åpne anbud (Ukraina vinner kontraktene med de beste prisene), mens andre anbud spesifiserer kravet (fra givere) av hvetekorn for å komme fra Ukraina, la han til.

En verden delt i to?

— Verden deler seg i to, sa traderen, og forklarte at man har sett flere og flere bilaterale regjering-til-regjering-avtaler om høykvalitetshvete til brød mellom Russland og land i Sør, ansett som vennlige av Kreml. Russiske nasjonale (handels-) selskaper kan tilby visse fordeler, og de blir virkelig aggressive (på priser), la han til.

Bare noen dager før kornavtalens utløp er mange bekymrede for de enorme «flaskehalsene» i trafikken nordøst for Istanbul. 

— Vi håper at FN vil gjøre noe for å motivere inspeksjonsteamene til å handle, slik at det blir flere inspektører og man gjenopptar arbeidet som før, sa Schurch. 

Hennes organisasjon jobber nå med den sveitsiske FN-delegasjonen i Genève for å uttrykke medlemmenes bekymringer, og mener at arbeidet har vært «svært nyttig».

Men tradere og økonomer advarer om fremtidige prisstigninger, dersom avtalen skulle kollapse. Tidligere i mai hadde usikkerheten allerede skapt gjenklang på markedene, med Egypt som kjøpte en stor last hvete – rundt 655 000 tonn – fra Russland og Romania foran globale markeder, og hvetehandelen av futures (eller standardiserte, børshandlede kontrakter der kjøperen godtar å ta imot en fremtidig levering fra selgeren av en bestemt mengde hvete til en forhåndsbestemt pris) var i oppsving på Chicagos aksjemarked.

— Vi er i en landbrukskrig, sa traderen. I likhet med tidligere konflikter, da energiprisene hoppet med én gang på grunn av geopolitisk usikkerhet, har denne krigen sett landbruksprisene reagere umiddelbart for første gang.

FAOs Galketi Aratchilage forklarte at hvis kornavtalen treffer en vegg denne uken, vil matvareprisene gjenoppta sin oppadgående bane etter fjorårets «pusterom». Hvis ukrainske bønder ikke kan selge avlingene sine, kan de utsette såingen til neste høsting, redusere fremtidige forsyninger og øke prisene enda mer.

En ny avtale – «Solidarity Lanes Initiative» – inngått mellom Ukraina og EU legger til rette for Ukrainas landbrukseksport. Dette initiativet vil sikre at man gjenopptar transitt av visse kornprodukter i Europa, og fjerne importforbud innført av fem EU-land i april for å beskytte deres indre markeder.

Men dette vil neppe være nok til å veie opp for volumene som kan gå gjennom Svartehavets kornavtale, ettersom lastebiler og togvogner ville ikke være i stand til å frakte nok volum til markedene. Dette kan gjøre matproduktenes hovedrolle enda mer komplisert. 

— Det er hvete og vegetabilske oljer som er de kritiske bærebjelkene ikke bare for å brødfø verden, men for å unngå revolusjoner, sa traderen basert i Genève.