ILO slår alarm: Arbeidsledigheten vil stige i 2024, økende sosiale ulikheter bekymringsverdig

Arbeidsmarkedene rundt om i verden har vist overraskende motstandskraft til tross for forverrede økonomiske forhold. Samtidig har utvinningen fra pandemien forblitt ujevn ettersom nye sårbarheter og flere kriser angriper utsiktene for større sosial rettferdighet, ifølge en ny rapport laget av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).

ILO-rapporten, World Employment and Social Outlook Trends: 2024 (WESO Trends), finner at både arbeidsledighetsraten og jobbgapet – som er antallet mennesker utenfor arbeidslivet, men som er interessert i å finne en jobb – har falt til under førpandeminivåene. Den globale arbeidsledigheten i 2023 var på 5,1 prosent, en beskjeden forbedring fra 2022 da den var på 5,3 prosent. Det globale jobbgapet og arbeidsmarkedsdeltakelsen ble også bedre i 2023, ifølge ILO.

Selv om disse tallene kanskje ikke virker så dramatiske, dukker en «arbeidslivsskjørhet» opp, finner rapporten. Den anslår at både arbeidsmarkedsutsiktene og den globale arbeidsledigheten vil forverres. I 2024 forventes det at ytterligere to millioner arbeidere vil søke jobb, noe som øker den globale arbeidsledigheten fra 5,1 prosent i 2023 til 5,2 prosent. Samtidig har inntektene gått ned i flertallet av G20-landene, og generelt sett er det usannsynlig at en forverret levestandard, som følge av inflasjon, vil snu raskt.

Man ser fortsatt viktige forskjeller mellom høy- og lavinntektsland. Mens jobbgapet i 2023 var 8,2 prosent i høyinntektsland, var dette gapet på 20,5 prosent i lavinntektsgruppen. Tilsvarende, mens arbeidsledigheten i 2023 vedvarte på 4,5 prosent i høyinntektsland, var den på 5,7 prosent i lavinntektsland.

Dessuten vil «yrkesfattigdom» – det vil si kvinner og menn i fattigdom selv om de jobber – sannsynligvis vedvare. Til tross for en rask nedgang etter 2020, vokste antallet arbeidere som lever i ekstrem fattigdom (som tjener mindre enn 2,15 amerikanske dollar, eller ca. 23 kroner per person per dag i kjøpekraft) med rundt 1 million i 2023. Antallet arbeidere som lever i moderat fattigdom (som tjener mindre enn 3,65 dollar eller litt under 40 kroner per dag) økte med 8,4 millioner i 2023.

Inntektsulikheten har også økt, advarer WESO Trends-rapporten, og legger til at forverring av den tilgjengelige inntekten, «lover dårlig for en arbeidsetterspørsel og en mer vedvarende økonomisk bedring».

Uformelt arbeid – alle de yrkene og produksjonsformene som utøves av personer eller ansatte som mottar inntekt i arbeidsforhold som ikke er regulert av et juridisk rammeverk, eller «svart arbeid» – forventes å forbli statisk, og utgjør rundt 58 prosent av alt arbeid rundt om i verden i 2024.

Ubalanser i arbeidsmarkedet

Returen til førpandemisk yrkesdeltakelse har variert mellom ulike grupper. Kvinners deltakelse har blitt bedre, men et bemerkelsesverdig kjønnsgap vedvarer fortsatt, spesielt i fremvoksende økonomier og lavinntektsland. Arbeidsledigheten blant ungdom er fortsatt en utfordring. Andelen personer som er definert som NEET (ikke i jobb, utdanning eller opplæring) er fortsatt høy, spesielt blant unge kvinner, noe som vil være en stor utfordring for langsiktige arbeidsmarkedsutsikter.

Rapporten fant også at de som har kommet inn på arbeidsmarkedet igjen etter pandemien, har en tendens til ikke å jobbe like mange timer som før, mens antall sykedager har økt betydelig.

Produktivitetsveksten minsket

Etter en kort økning etter pandemien har arbeidsproduktiviteten gått tilbake til det lave nivået som ble sett i det foregående tiåret. Viktigere, rapporten finner også at til tross for teknologiske fremskritt og økte investeringer, har produktivitetsveksten fortsatt å avta. En årsak til dette er at betydelige investeringer ble rettet mot mindre produktive sektorer som tjenester og bygg. Andre barrierer inkluderer kompetansemangel og dominansen til store digitale monopoler, som hindrer raskere teknologisk adopsjon, spesielt i land i det globale sør og sektorer med en overvekt av lavproduktivitetsbedrifter.

Usikre utsikter

— Denne rapporten ser på faktorer utover de overordnede arbeidsmarkedstallene og det den avslører er en stor grunn til bekymring, sa ILO-sjefen Gilbert F. Houngbo. 

Det begynner å se ut som om disse ubalansene ikke bare er en del av en bedring etter pandemien, men strukturelle, la han til.

— Arbeidsstyrkeutfordringene rapporten ser på utgjør en trussel mot både individuelle levebrød og bedrifter, og det er viktig at vi takler dem effektivt og raskt. En fallende levestandard og svak produktivitet, kombinert med vedvarende inflasjon, skaper forutsetninger for større ulikhet og undergraver innsatsen for å oppnå sosial rettferdighet. Og uten mer sosial rettferdighet vil vi aldri få til en bærekraftig bedring, understreket Houngbo.

Lær mer

Her kan du lese mer om Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)

Her kan du lese mer om arbeidsliv

Her kan du lese rapporten (på engelsk)