— Vi er rasende over at de som leter etter forsvunne familiemedlemmer og kjære fortsetter å være ofre i planlagte voldsoppgjør i Mexico, sa de i uavhengige menneskerettighetsekspertene i en uttalelse som kom i kjølvannet av to nylige hendelser.

Brutalt drap

Menneskerettighetsforkjemper Teresa Magueyal ble skutt og drept mens hun syklet 2. mai i Celaya i delstaten Guanajuato. Sønnen hennes, José Luis Apaseo Magueyal, 34, forsvant for tre år siden.

Magueyal var en del av en gruppe opprettet av familiene til mennesker som har forsvunnet. Hun er den sjette frivillige som har blitt drept siden 2021, ifølge medieoppslag. Dette melder UN News.

To måneder tidligere ble Araceli Rodríguez Nava, som utrettelig leter etter sin forsvunne sønn, angrepet i Chilpancingo, hovedstaden i delstaten Guerrero. Denne hendelsen fant sted 4. mars.

Begge kvinnene var vernet av den føderale beskyttelsesmekanismen for menneskerettighetsforkjempere og journalister, sa FN-ekspertene. Selv om sakene fortsatt er under etterforskning, har informasjon om effektiviteten til disse etterforskningene vært knapp.

Hva menes med tvungen forsvinning?

FNs konvensjon om beskyttelse mot tvungen forsvinning ble vedtatt 20. desember 2006, og trådte i kraft 23. desember 2010. Mexico ratifiserte denne konvensjonen i 2008. Norge undertegnet konvensjonen ett år senere, i 2007, men ratifiserte den først i 2019 etter å ha foretatt nødvendige lovendringer.

Med «tvungen forsvinning» mener konvensjonen all form for frihetsberøvelse begått på vegne av, eller med tillatelse, støtte eller stilltiende samtykke fra, staten. Bortføring som er organisert som en virksomhet, og som i tillegg er systematisk gjennomført, kan defineres som forbrytelser mot menneskeheten. I konvensjonen står det også om tiltak som kan forebygge tvungen forsvinning, og om rettighetene til dem som blir ofre for tvungen forsvinning.

Sikre frihet og trygghet

FN-ekspertene oppfordret meksikanske myndigheter til å sikre at menneskerettighetsforkjempere som jobber med tvungen forsvinning kan gjøre dette fritt og trygt.

De sa at denne typen forsvinninger og angrep rettet mot disse aktivistene er knyttet til tilstedeværelsen av organiserte kriminelle grupper, utpressing, menneskehandel, kidnappingsnettverk, korrupsjon og samarbeid med myndighetene.

Videre har det å operere i et konstant miljø med frykt, trussel og usikkerhet en skremmende effekt på pårørende til ofrene, sivilsamfunnet, menneskerettighetsforkjempere og organisasjoner.

Etterforske og straffeforfølge

De la til at mange av menneskerettighetsforkjemperne er kvinner og eldre mennesker, noe som øker risikoen for å bli målrettet for vold.

— Det er ekstremt bekymringsfullt at straffrihet for forbrytelser mot menneskerettighetsforkjempere og aktivister fortsetter, til tross for klager. Forebyggende tiltak og beskyttelse for ofre og mål for angrepene er enten ikke gitt, eller ikke effektive, sa FN-ekspertene. Regjeringen i Mexico må umiddelbart etterforske, straffeforfølge og innføre passende straff mot enhver person som er ansvarlig for de påståtte bruddene, understreket de.

Ta i bruk alle tiltak

Da FN-uttalelsen ble utstedt på den internasjonale dagen for ofrene for tvungen forsvinning, oppfordret ekspertene den meksikanske regjeringen til å «vedta alle nødvendige tiltak for å forhindre uopprettelig skade på livet og den personlige integriteten til de som søker etter de tvangsforsvunne, deres familiemedlemmer, sivilsamfunnsbevegelser, organisasjoner og offentlige ansatte».

De bemerket at en presidentkampanje kalt «De Frente a la Libertad» eller «Mot frihet» som pågår i Mexico gir større synlighet til risikoen journalister og menneskerettighetsaktivister står overfor i landet. Ekspertene mener at det er på tide at myndighetene finner effektive tiltak for å beskytte menneskerettighetsforkjempere på jakt etter sannhet og rettferdighet.

Om FNs rettighetseksperter

Uttalelsen ble gitt av Mary Lawlor, FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforkjempere, Reem Alsalem, FNs spesialrapportør for vold mot kvinner og jenter, og Claudia Mahler, en uavhengige FN-ekspert som jobber for å sikre at eldre også kan få gleden av å nyte menneskerettighetene sine.

Den ble godkjent av en FN-arbeidsgruppe og -komité hvis mandater dekker tvungen eller ufrivillig forsvinning. Ekspertene er oppnevnt av FNs menneskerettighetsråd og jobber på frivillig basis. De er ikke FN-ansatte og får ikke betaling for arbeidet sitt.

Lær mer

FNs konvensjon om beskyttelse mot tvungen forsvinning

Temaside om menneskerettigheter

Menneskerettighetsforkjempere: Fem ting du bør vite