Naturtoppmøtet COP15: Fem ting du burde vite

1. Hva menes med natur- eller biologisk mangfold, og hvorfor trenger vi det?

Naturmangfold eller biologisk mangfold – det vil si mangfoldet av levende organismer – er under trussel over hele verden. Hastetiltak trengs for å sikre at naturtap ikke blir verre. Vi kan ikke fortsette som vanlig.

Våre vaner og handlinger betyr at «Moder Jord», planeten vår, opplever en farlig tilbakegang, og det største tapet av naturliv siden dinosaurtiden.

Én million plante- og dyrearter trues nå av utryddelse, ifølge FN. Verdens Naturfond (WWF) mener at vi har tapt 69 prosent av bestandene av ville dyr på 50 år, med piler som fortsatt peker nedover.

Samtidig trenger vi ren luft, mat og et beboelig klima for å kunne leve. Alt dette er bestemmer naturen. Vi vet også at en sunn planet er viktig for motstandsdyktige økonomier. Mer enn halvparten av det globale bruttonasjonalproduktet (BNP) – tilsvarende 41,7 billioner dollar – er avhengig av sunne økosystemer.

Milliarder av mennesker i både utviklede land og utviklingsland drar daglig nytte av naturen og fordelene den gir, inkludert mat, energi, materialer, medisiner, rekreasjon og mange andre viktige bidrag til vårt velvære.

Sunne økosystemer er også avgjørende for å oppfylle FNs bærekraftsmål og for å begrense global oppvarming til 1,5-grader. Klimaendringer ser ut til å bli en av de største grunnene for tap av naturmangfold innen slutten av århundret.

2. Hvorfor er COP15 så viktig?

COP15 har som mål å få på plass en historisk avtale – på nivå med Parisavtalen fra 2015 – som vil sikre en snuoperasjon for naturtap, og forhindre ytterlige forverringer.

COP15 vil samle regjeringer fra hele verden slik at de kan bli enige om et nytt sett med naturmål for det neste tiåret. Under møtet vil medlemsland vedta et rammeverk for globalt biologisk mangfold etter 2020, som et springbrett mot 2050-visjonen om «leve i harmoni med naturen».

Dette rammeverket vil være det første globale rammeverket for naturmangfold som blir vedtatt siden Aichimålene for biologisk mangfold fra COP10 i 2010.

Det å få på plass et slikt rammeverk er en viktig del av forpliktelsene under FNs konvensjon om biologisk mangfold, som ble vedtatt på Riokonferansen i 1992, der også klimakonvensjonen og FNs konvensjon mot ørkenspredning ble vedtatt.

196 land har ratifisert FN konvensjonen, og 196 land må vedta rammeverket på møtet i Montreal.

Egentlig skulle Kunming, Kina være vertskap for COP15 i 2020. Planene ble endret av pandemien, og COP15 måtte deles opp i to faser og flyttet, grunnet koronarestriksjoner.

Denne første delen av COP15 i Kunming fant sted i oktober 2021, men stort sett digitalt. Dette er hvordan Kunming-erklæringen ble til, som også etablerte de første målene. Blant dem kan man fremheve integreringen av naturmangfold i beslutningstaking og anerkjennelsen av full og effektiv deltakelse fra urfolk.

Den andre fasen av COP15 vil bli holdt på Palais des Congrès de Montréal i ukene fremover, med Kina og Canada som jobber sammen for å organisere toppmøtet. Kina har fremdeles presidentskapet.

3. Hva blir de største utfordringene på COP15?

Mye står på spill for COP15. Verden har ikke klart å nå et eneste mål for å stoppe ødeleggelsen av dyreliv og livsopprettholdende økosystemer det siste tiåret, ifølge FN.

På grunn av dette vil mange saker forhandles om. Rammeverkutkastet har nå over 20 mål. Og alle målene skal bidra til det samme: å stoppe den sjette masseutryddelsen av liv på jorden. Rammeverket har forslag for å minske bruken av plantevernmidler, gjøre noe med invasive plantearter, omdanne eller fjerne subsidier som er skadelige for miljøet, og øke naturfinansieringen – fra både offentlige og private kilder.

Rammeverket må være både ambisiøst og handlingskraftig hvis det skal gjøres konkrete fremskritt.

Det må også se på de fem sentrale direkte driverne for naturtap: endre hav- og landbruk, overutnyttelse av organismer, klimaforandringer, forurensing, og invasive fremmedartete planter. Rammeverket må også ta fatt på underliggende årsaker, som ikke-bærekraftig forbruk og produksjon.

Fragmentering og arealbruksendringer – drevet av landbruk og byspredning – fører til 80 prosent av biologisk mangfoldtap i mange områder, og derfor er et viktig å ta tak i dette.

Det er også viktig at løsninger fra COP15 omfatter hele samfunnet – fra finanssektoren og næringslivet så vel som myndigheter, frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet. Deltagelse fra urfolk og lokalsamfunn i beslutningsprosesser knyttet til naturen, og anerkjennelse av deres rettigheter til land, er spesielt viktig.

Finansavtaler må bli satt på plass, inkludert hvor mye rikere land vil støtte utviklingsland, og hjelpe med å finansiere deres bevaring av biologisk mangfold, samt om tilgang og fordelingsdeling – spesielt når det gjelder bruk av data hentet fra genetiske ressurser.

Tilgang og fordelsdeling handler om at flere skal få bruke genetiske ressurser, og også hvordan fordelene som følge av dette deles mellom forskjellige parter (som bioteknologiselskaper) og leverandører (land og samfunn som er rike på biologisk mangfold). Dette spørsmålet er spesielt viktig for å sikre at alle kan dra nytte av naturens ressurser, ikke bare et begrenset antall selskaper, spesielt i det globale nord.

Gitt den avgjørende rollen sunne økosystemer spiller i alle aspekter av menneskeheten, er det avgjørende at enighet oppnås i Montreal, og at nedgangen i vår naturlige verden stoppes.

4. Hva er sammenhengen mellom COP15 og COP27?

Begrepet COP betyr partskonferanse (Conference of Parties). COPene er FN-toppmøter, eller konferanser, som samler de undertegnende landene, eller partene, til en konvensjon.

Det er lett å la seg villedes av tall. FN-møtet i Montreal blir da konferansens 15. møte om naturmangfold siden FNs konvensjon om biologisk mangfold ble vedtatt i 1992, dermed navnet: COP15.

COP27, som ble holdt i Sharm el-Sheikh i november, var det 27. møtet under FNs klimakonvensjon (UNFCCC). COP27 satte klimaendringer i søkelyset, ikke bare naturmangfold, selv om de to områdene er nært knyttet.

Klima- og naturmangfoldskrisen har i mange år blitt sett på som separate problemstillinger, med separate løsninger. Men i virkeligheten henger de to nært sammen, selv om disse møtene er ledd i to atskilte internasjonale forhandlingsprosesser.

Av den grunn var 16. november naturmangfolddagen under COP27, der fokus var på natur og økosystembaserte løsninger. På denne dagen omhandlet diskusjonene virkningene av klimaendringer på naturmangfold og midler nødvendig for å mobilisere globale handlinger mot de store utfordringene for å stoppe tap av mangfold, og minske virkningene av klimaendringer og forurensning.

Diskusjonene handlet også om virkningene av klimaendringer på hav, truede arter, korallrev, bærekraft av beskyttede områder for å levere økosystemtjenester til mennesker. Påvirkning av plastavfall på vannøkosystemer og arter, økosystembaserte løsninger og deres kobling til klimaendringsdemping og tilpasning var også på menyen denne dagen.

5. Hva er Norges tilnærming til naturmangfold og COP15?

Naturmangfoldloven fra 2009 innførte en «ny epoke» i norsk naturforvaltning. Den har som formål at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på.

I oktober 2021 kom den oppdaterte «rødlista» over sårbare og truede arter i norsk natur. Hele 21 prosent – eller 4 957 – av de 23 405 vurderte norske artene er nå på listen. 2 752 arter (eller 12 prosent) er truet.

— Klimaendringer og tap av natur er de to største utfordringene verden står overfor. Vi må se klima- og naturkrisen i sammenheng hvis vi skal klare å løse disse eksistensielle krisene, har klima- og miljøminister Espen Barth Eide sagt.

WWF – i samarbeid med Deloitte – har lansert en rapport som viser at FNs naturavtale vil få store ringvirkninger for norsk næringsliv. Rapporten ser på hva avtalen vil si for norske bedrifter, hvilken naturrisiko de står ovenfor og hvilke markedsmuligheter som ligger i en naturpositiv omstilling.

I november vedtok de nordiske miljø- og klimaministrene en erklæring om naturbaserte løsninger, som er viktige for å løse både klima- og naturkrisen. Ministrene vil sikre at naturbaserte løsninger får en sentral plass i forhandlingene av en ny internasjonal naturavtale under COP15, samtidig som de har oppfordret aktører i Norden til å ta i bruk naturbaserte løsninger. Et felles prosjekt på området, som skal gi beslutningstakere i Norden all den kunnskapen de trenger for å øke satsningen ved å lære fra hverandres erfaringer, er pågang.

— Med dette prosjektet får vi på plass et kunnskapsgrunnlag som kan bidra til at myndigheter, bedrifter og sivilsamfunn i Norden kan skalere opp solide, naturbaserte løsninger, sa Barth Eide. Dette vil i sin tur bidra til å realisere visjonen om Norden som den mest bærekraftige regionen i verden i 2030, understreket han i en pressemelding.

En sterk norsk delegasjon vil delta på COP15. Gaute Voigt-Hanssen vi være Norges forhandlingsleder under toppmøtet.

Det ser ikke ut som at statsledere deltar i Montreal, kun ministrene med ansvar for naturen. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide deltar under sluttforhandlingene, 14.-19. desember.