Likestilling i idretten: Norsk bikiniprotest og OL i Tokyo

Norges sandhåndballjenter nektet å stille opp i bikini da de spilte den siste kampen i EM i shorts og sports-BH. De fikk en samlet bot på 1500 euro fra Det internasjonale håndballforbundet (IHF) som popstjernen Pink har tilbudt seg å betale.

Mens landslagene for menn får spille i shorts og singlet sier uniformsregelen for kvinner at de “skal bruke bikini. Toppen skal være tettsittende sports-BH med dype utskjæringer ved armene, og trusene må ikke være mer enn ti centimeter på sidene” skriver nettavisen.

– Vi kjente til reglene og var forberedt på en bot, men jeg synes det er litt urimelig og uklokt å ilegge en flokk jenter som sloss for naturlige rettigheter en slik bot, sa håndballpresident Kåre Geir Lio til VG.

Kulturministeren reagerer

Etter hendelsen har kulturminister Abid Raja sendt ut et brev til idrettsministerne i Sverige og Danmark med invitasjon om å lage en felleserklæring mot Det internasjonale håndballforbundets (IHF) uniformsregler for kvinner skriver VG.

– Jeg synes det er rart i 2021 at vi fortsatt er der at når kvinnene selv sier at de ønsker å velge sin egen bekledning, må de fremdeles presses inn i minimale truser. Det er skammelig at IHF ikke tar innover seg likestillingsaspektene ved dette når flere påpeker at det er sexistisk, sier kulturministeren til avisen.

De norske håndballjentenes bikiniprotest kom bare dager før et tysk gymnastikkteam stilte opp i heldekkende drakter i OL i Tokyo som en reaksjon på seksualisering i idretten skriver AP.

FNs arbeid for likestilling i sport

Et av delmålene i FNs bærekraftsmål fem om likestilling mellom kjønnene er å “Få slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden.” FNs kvinneorganisasjon (UN Women) mener sport er en viktig arena for å styrke kvinner, men at det mye fortsatt gjenstår for å gjøre sporten til en arena som fremmer likestilling mellom kjønnene og bekjemper diskriminering.

Organisasjonen har derfor formulert initiativet "Sport for generasjon likestilling" med et et rammeverk for å involvere organisasjoner på den internasjonale sportsarenaen til å fremme likestilling og arbeide mot diskriminering gjennom samarbeid og innovasjon.

I juli møttes flere av topplederne fra den internasjonale sportsarenaen på UN Womens Generasjon Likestilling Forum i Paris. Her forpliktet blant annet Den Internasjonale olympiske komiteen (IOC) seg til at OL i Paris i 2024 skal ha like mange kvinnelige og mannlige deltakere.

OL i Tokyo viser vei

Ifølge UN Women er det flere å positive tegn til at den internasjonale sportsarenaen blir mer inkluderende. Under OL i Tokyo 2021 er nærmere 49 prosent av atletene kvinner, og med dette er årets OL det mest likestilte OL i historien. Alle de 206 nasjonale olympiske komiteene har også minst en kvinnelig og en mannlig deltager.

Et av punktene i UN Women sine retningslinjer for likestilling i sporten er å sørge for at kommunikasjon og mediedekning rundt sportsbegivenheter representerer begge kjønn, fremmer positive rollemodeller og unngår kjønnsstereotypier. IOC har oppdatert sine egne retningslinjer for å sørge for at dekningen av OL i Tokyo fokuserer på utøvernes sportslige prestasjoner fremfor utseende og kropp skriver AP.

Til tross for den positive utviklingen er det fortsatt en vei å gå. Den internasjonale OL komiteen består fortsatt kun av 33,6% kvinner og ledelsen av 37,5% kvinner. I forkant av mesterskapet denne sommeren har også ledelsen fått kritikk både for diskriminerende kommentarer og regler skriver ABC Nyheter.