Oppsummering og resultater fra arbeidskonferansen 2022

Generaldirektørens dom

Avtroppende generaldirektør Guy Ryder var svært fornøyd med gjennomføringen og ikke minst den fysiske tilstedeværelsen, som har vært etterlengtet etter avlysningen i 2020 og digital konferanse i 2021. Men viktigere enn dette var resultatene fra årets konferanse, som han beskrev som en «bemerkelsesverdig oppnåelse av resultater».

Hovedsaken fra årets konferanse ble kanskje integrasjonen av helse, miljø og sikkerhet (HMS) som en femte kategori i ILOs erklæring om fundamentale prinsipper og arbeidsrettigheter fra 1998, et vedtak Ryder beskrev som historisk.

Ryder anerkjente fremgangen i komiteen for land- og rapportgjennomganger (Committee on the Application of Standards, CAS), som i år tok for seg 22 land, med opprivende rapporter om situasjoner der menneskers liv, levebrød og frihet er satt på spill. CAS sørger for at disse landenes praksis overvåkes og kommenteres. – Det er en ubehagelig, men viktig jobb, sa Ryder. ­Les om sakene fra de enkelte landene her.

Komiteen behandlet også en rapport som omhandlet omsorgsøkonomien, der målet er å sikre et anstendig arbeidsliv for ansatte i pleie- og omsorgssektoren. Rapporten ble godkjent av plenumsforsamlingen.

­­­­­– Alle sakene inngår i en ubehagelig kontekst, fortsatte generaldirektøren. Vi har hatt, og har fortsatt, en pandemi som setter store avtrykk i arbeidslivet. Pågående kriger påvirker verdensøkonomien, blant annet gjennom økte energi- og matvarepriser. World of Work Summit, som ble avholdt fredag 10. juni, viste at ILO har en viktig rolle å spille. ­­­­­– Løsningene må komme gjennom arbeidsmarkeder, avsluttet Ryder.

HMS som grunnleggende rettighet i arbeidslivet

Helse, miljø og sikkerhet (HMS, på engelsk Occupational Safety and Health) har nå blitt den femte kategorien i ILOs erklæring om fundamentale prinsipper og arbeidsrettigheter fra 1998. Alle ILOs 187 medlemsland må nå respektere og jobbe for HMS uansett om de har ratifisert aktuelle konvensjoner eller ikke.

Det ble pekt på at dette ble en historisk avgjørelse, som man har ventet på i tiår. Alle har nå rett til et trygt og sunt arbeidsliv, som skal ha minimumsstandarder. Myndigheter må rapportere til ILO, og ILO skal følge opp. Konkret betyr dette vedtaket at alle risikoer og farer må vurderes og kontrolleres. Partene i arbeidslivet må lage systemer for å forebygge og kontrollere disse risikoene.

Den samme komiteen som jobbet med HMS, General Affairs Committee, fikk også vedtatt åtte tillegg til konvensjon nr. 186 om sjøfolks arbeids- og levevilkår fra 2006. Myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakerrepresentanter ble dermed enige om å sikte mot å forbedre livs- og arbeidsvilkårene til verdens sjøfarere.

Lærlinger

Hva må gjøres for å forberede oss på fremtidens arbeidsliv? Under konferansen ble det pekt på viktigheten av ferdighetstrening, herunder lærlingordninger.

Anbefalingen om lærlingordninger, utarbeidet av Standard-Setting Committee, ble godkjent av plenumsforsamlingen. Anbefalingen skal gi veiledning for å fremme lærlingplasser og sørge for tilstrekkelig beskyttelse for lærlingene. Komiteens konklusjon inneholdt blant annet en definisjon av og et rammeverk for lærlingordningen.

Arbeidet vil fortsette under neste års arbeidskonferanse i juni 2023.

En rettferdig, grønn omstilling

Samtidig med ILOs arbeidskonferanse ble Stockholm +50 avholdt (2. – 3. juni), en miljø- og klimakonferanse som markerte at det er 50 år siden opprettelsen av FNs miljøprogram (UNEP). Klima- og miljøutfordringene var også et gjennomgående tema under arbeidskonferansen. Hvordan kan arbeidslivet bidra til en bærekraftig og rettferdig omstilling? Hva er ILOs budskap?

Et mantra som går igjen i ILO-sammenheng er No jobs on a dead planet, da det er anslått at minst 40 % av verdens arbeidsplasser avhenger av en sunn planet. I oppsummeringen fra ILO ble det understreket at alle dagens kriser er sammenvevd, og at vi trenger en koordinert respons. Det ligger et stort potensial i opprettelsen av såkalte «grønne jobber», som kan skape store muligheter for sysselsetting samtidig som de løser miljømessige utfordringer. ILO har beregnet at en «grønn respons» kan skape opp mot 25 millioner arbeidsplasser innen 2030, i sektorer som fornybar energi og bærekraftig transport.

Dette går imidlertid ikke automatisk, men må vedtas politisk. Miljø- og klimaresponsene må sees i lys av arbeidsliv og sosiale hensyn. Uten at disse faktorene tas med i likningen, kan vi ikke lykkes med å løse klima- og miljøkrisene.

Sosial- og solidaritetsøkonomi

Sosial- og solidaritetsøkonomi ble behandlet for første gang på et så høyt nivå i FN, og temaet er i stor grad relatert til en rettferdig, grønn omstilling. Mange virksomheter som faller inn under denne sekkebetegnelsen opererer i grønne sektorer samtidig som de bidrar til rettferdig omstilling, et anstendig arbeidsliv og overgangen til arbeid i formell sektor.

Også rapporten til komiteen som behandlet sosial- og solidaritetsøkonomien, General Discussion Committee, ble godkjent av plenumsforsamlingen.